kors-rosenkrans

Spørsmålet om hvor sekterisk det nye Vest-Europa egentlig er blitt, handler ikke bare om et varslet opphør av nasjonalstatlige fellesskap med omsorg for de svakeste. Det dreier seg også om hverdagsvold mot sakesløse – her og nå.

Blant våre unnlatelsessynder i den amerikanske presidentvalgkampen var forbigåelsen av en rapport om religiøs vold i tyske asylmottak som ble offentliggjort sist måned, og den 17. oktober omtalt av Die Welt.

En spørreundersøkelse som er blitt utført i asylmottak over store deler av Tyskland, har dokumentert ikke mindre enn 743 tilfeller av religiøst motiverte overgrep – særlig mot kristne, men også yezidier. Kristne asylsøkere som har rømt fra islamistisk forfølgelse i Midtøsten, opplever altså at trakasseringen fra samme hold fortsetter i Tyskland. I fravær av offisiell statistikk står ikke problemet høyt på de tyske delstatenes agenda.

ANNONSE

Det hittil mest omfattende forsøket på å komme til bunns i dette spørsmålet, er blitt gjort av den kristne hjelpeorganisasjonen Open Doors, sammen med sentralrådet for orientalske kristne i Tyskland (ZOCD), AVC (aksjon for forfulgte kristne og nødlidende) og det europeiske misjonsfellesskapet (EMG). Og nå foreligger resultatene: I en landsomfattende spørreundersøkelse ble det i tiden februar til september dokumentert religiøst motiverte overgrep mot 743 kristne og ti yezidi-flyktninger i tyske asylmottak.

Organisasjonene som står bak undersøkelsen mener at det avtegner seg et bilde av systematisk, landsdekkende forfølgelse, i form av diskriminering, trusler og fysiske angrep. Blant de kristne ofrene er omlag halvparten konvertitter fra islam, og islam behandler som kjent ikke frafalne med silkehansker.

Mer enn halvparten av respondentene, som til dels opplevde flere overgrep, meldte om personskader, og 314 om drapstrusler mot seg selv eller familien. Mange rapporterte om seksuelle overgrep, fornærmelser og psykologisk tyngende avvisning. I mer enn 600 tilfeller stod andre flyktninger bak overgrepene.

For tiden utgjøres rundt tre fjerdedeler av asylsøkerne av muslimer.

Mange kristne som ble forfulgt i hjemlandet på grunn av sin tro, er skuffet over at de i asylmottakene nok en gang lever som en liten minoritet blant muslimer.

Men det kanskje mest opprørende er at overgrep også begås av personer som skulle ha vært beskyttere:

I 200 tilfeller dreide det seg om vaktpersonale, som for det meste består av muslimer.

Litt brutalt sagt har vi altså å gjøre med lavintensitets islamsk jihad mot kristne, begått av muslimer med ankerfeste i Tyskland, organisert og finansiert av den tyske staten.

Et spørsmål som melder seg, er hvor representativ undersøkelsen er.

Det var i tidsrommet februar til september spørreundersøkelsen fant sted, hovedsakelig blant menn (75 prosent). Nesten halvparten av deltakerne i undersøkelsen var yngre enn 35 år. I hvert fall mer enn en tredjedel er fra Iran eller og Syria, og halvparten av dem var tidligere muslimer som hadde konvertert til kristendommen. De fleste tilfellene ble dokumentert i Berlin, Hessen og Nordrhein-Westfalen. Dette skyldes fordelingen av menneskelige ressurser, og sier ikke nødvendigvis noe om den relative frekvensen av overgrep i andre delstater.

Avvik kan forekomme i begge retninger:

Man kan ikke utelukke at det finnes overdrivelser. For det kan hende noen håper på bedre innkvartering som følge av en slik undersøkelse.

Men det er også noen som frykter at de får enda flere problemer hvis de forteller om forferdelige opplevelser. Det viser seg at bare 17 prosent av respondentene oppgav at de hadde anmeldt overgrepene til politiet. Om man legger til de som har klaget til asylmottakenes operatører, er andelen 28 prosent.

Språkbarrierer kan føre til at kristne som har opplevd overgrep, ikke sier fra.

Og igjen finnes det eksempler på at det offentlige apparatet er likegyldig, eller sågar direkte fiendtlig:

Mange flyktninger rapporterer tolker som bevisst oversetter feilaktig. Andre rammede har resignert og gitt opp håpet om å få hjelp, særlig i mange av de rapporterte tilfellene hvor det ikke ble gjort noenting for å beskytte ofrene.

Open Doors er helt sikre på at det forekommer mange flere hendelser enn de har dokumentert.

Lederen for hjelpeorganisasjonen Hilfswerk, Markus Rode, snakker om at det «fortsatt bare er toppen av isfjellet».

Paulus Kurt i sentralrådet for orientalske kristne sier: «Det som skjer i asylmottakene, har ingenting med en sekulær, demokratisk rettsstat å gjøre.» Folk som har søkt beskyttelse, kan «ikke forstå hvordan det kan ha seg at man ikke gjør noenting».

For flere har situasjonen blitt så ille at de har reist hjem i fortvilelse fra stedet de opprinnelig rømte fra. Midtøsten kan altså oppleves som tryggere for kristne derfra enn Tyskland.

På politisk hold er man til dels sjokkert:

Integreringskommisjonæren hos delstatsmyndighetene i Bayern, Martin Neumeyer (CSU), krever nå harde konsekvenser for gjerningsmennene. «Den som terroriserer kristne eller ateister i asylmottakene, bør etter min oppfatning ikke ha krav på beskyttelse som flyktning,» sa Neumeyer etter offentliggjøringen av undersøkelsen sist mandag.

Storbyansvarlig hos unionsfraksjonen, Kai Wegner (CDU), sier til Die Welt at det er urovekkende når folk flykter fra muslimske fundamentalister, for siden å bli trakassert av slike personer igjen i Tyskland. «Den som sprer religiøst hat i Tyskland, er ikke velkommen her,» sier Wegner. Gjerningsmennen må «føle klare konsekvenser, også for oppholdsstatusen».

Samtidig vet vi at det i praksis er bortimot uråd å utvise avviste asylsøkere fra Tyskland. Wegners trussel er i praksis tom. De kristne reiser kanskje hjem, men jihadistene blir. Konsekvensene kan komme til ditt nabolag også.

 

Die Welt

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629