Sakset/Fra hofta

Med den store strømmen av mennesker fra ulike land og kulturer som nå ankommer Europa, kommer det uunngåelig til konflikter dem i mellom. Forståsegpåere vil antageligvis skylde på trange boforhold, traumatiske opplevelser og utmattende reiser, og kanskje er dette medvirkende forhold. Men nyhetene som etterhvert siver ut av de tusen asylmottak i Tyskland, vitner om at det er mer enn «frustrasjon» som er årsak til konflikter internt blant migranter.

Spiegel Online rapporterer fra et asylmottak i delstaten Sachsen, hvor 200 syrere og afghanere like før helgen barket sammen i et masseslagsmål. Bakgunnen skal ha vært at en afghansk tenåring truet en 11-årig syrisk jente (uvisst med hva). Politiet kunne fortelle at det ble brukt slag- og stikkvåpen av ymse slag, og flere ble skadd, bl.a. en Røde Kors-frivillig som kom i veien for et knivblad.

Tidligere i sommer, i august, hadde det i Thüringen kommet til en lignende hendelse på et transittmottak. Da ble 16 personer skadet idet en person ble angrepet fordi han visstnok hadde behandlet en utgave av Koranen litt for respektløst.

Og søndag kveld meldes det om masseslagsmål blant migranter i Kassel i delstaten Hessen. Ni skal være skadet da flere hundre personer gikk løs på hverandre i en teltleir på en nedlagt flyplass utenfor byen. Det er ikke rapportert hva som utløste striden. Teltleiren rommer visstnok rundt 1.500 personer.

Kristne migranter trues på livet
Om slike «interne» konflikter i enkelte tilfeller kan tilskrives kjipe boforhold og frustrasjon, vil man vanskelig kunne si det samme om den volden og trakasseringen som kristne migranter er til del. Die Welt kan fortelle om rettede angrep mot kristne migranter som ene og alene skyldes manglende aksept for den religionsfriheten Europa en gang var kjent for.

Den tyske avisen har intervjuet Said fra Iran, som har vandret opp gjennom Europa til Tyskland som så mange andre. Men i kontrast til flertallet, er han kristen. Det tør han imidlertid ikke si til de andre på asylmottaket.

«I Iran ble broren min arrestert i huskirken vår av Revolusjonsgarden. Jeg rømte fra den iranske etterretningstjenesten til Tyskland fordi jeg trodde jeg kunne leve ut min religion her. Men det kan jeg ikke på asylmottaket. Da blir jeg truet.»

Han forteller at han blir vekket av de andre beboerne for å utføre «sine religiøse plikter». Når han naturlig nok ikke deltar på islamske ritualer, blir han kalt «kuffar» (vantro) og opplever å bli spyttet på. «De behandler meg som et dyr, og truer med å drepe meg», sier Said.

Det er ikke mye hjelp og forståelse å få fra de som skal sørge for sikkerheten på mottaket. Men i den lokale menigheten får Said støtte fra presten, Gottfried Martens, som sier han har nærmere 600 kristne iranere og afghanere i sitt gjeld. Martens har skrevet til ledere av flere av mottakene i området for å få dem til å være oppmerksomme på problemet. «Noen ganger forsøker mottakslederen å hjelpe, andre ganger får jeg ikke noe svar», sier han.

Presten har selv døpt mange av migrantene, og han sier at de fleste (!) har store problemer i mottakene. «Strengt troende muslimer setter tonen: Hvor vi er, råder sharia, råder våre lover», rapporterer Gottfried Martens. De kristne utestenges fra felleskjøkken og trakasseres når de ikke deltar i fellesbønn fem ganger om dagen. Martens spør retorisk hva som vil skje når disse muslimene ikke lenger bor i mottakene, men får egne hjem rundt i sognet. «Må vi som er kristne i dette landet gjemme oss?»

Ikke enkelttilfeller
Det finnes flere historier fra Tyskland som ligner den til iranske Said. I den lille byen Hemer i Nordrhein-Westfalen ble et eritreisk ektepar angrepet med glassflaske fordi de gikk med kors rundt halsen.

I Gießen i Hessen rapporterer en ung syrer om trusler fra de andre i mottaket. Han forteller om det han antar er IS-tilhengere som roper koranvers etter ham, de samme versene de etter sigende siterer før de halshugger.

I Freising i Bayern gikk det riktig ille for seg. En kristen familiefar fra Irak fortalte bayersk fjernsyn om trusler fra muslimer på mottaket, og at hans kone og barn ble utsatt for tilrop og slag. Familien våget ikke gå ut av rommet. Til slutt bestemte de seg for at hjembyen Mosul i Irak tross alt var tryggere, og dro tilbake. Der ble de dog ikke lenge, og de har nå flyttet til Erbil i Nord-Irak, ifølge advokaten deres i Tyskland.

«Ikke alle migranter er menneskerettighetsaktivister»
I Tyskland finnes det fortsatt eksperter og forskere som tør å si ting mer direkte enn vi ofte hører her hjemme. Og de får til og med nøytral omtale i media. En av dem er Max Klingberg som har jobbet med flyktningespørsmål i 15 år, og som i dag er tilknyttet International Society for Human Rights. «Ofte kommer aggresjonen fra afghanere og pakistanere», sier Klingberg.

«De er ofte mer islamistisk orientert enn syrere og irakere. Vi må fri oss fra den illusjonen at alle som kommer hit er menneskerettighetsaktivister. En ikke så rent liten andel av de som kommer er minst like intense i sin religiøsitet som Det muslimske brorskap»,

sier Klingberg. Og han fortsetter:

«Frivillige forteller om aggresjon og sogar trusler om halshugging fra sunnimuslimer overfor sjiamuslimer, men det er de kristne og jesidiene som får unngjelde hardest. Og for kristne konvertitter som er åpne om sin tro, er sannsynligheten for å bli offer for mobbing og overgrep nær 100 %»,

sier Max Klingberg til Die Welt.

Etnisk delte mottak
Det er foreløbig kun én delstat som forsøker så godt det lar seg gjøre å dele beboerne på asylmottak etter bakgrunn. I Thüringen ble avgjørelsen om en slik deling tatt etter et voldelig sammenstøt i byen Suhl i august. Men det er ikke enkelt.

«Vi forsøker å deler mennesker inn etter herkomst, enten i ulike etasjer eller på ulike mottak. Det er i den nåværende krisesituasjonen bare i enkelte tilfeller mulig, men vi ønsker å bygge ut ordningen så snart tilstrømmingen igjen foregår i ordnede former»,

sier justis- og migrasjonsminister i Thüringen, Dieter Lauinger.

Hvorvidt han selv faktisk tror på en slik normalisering av situasjonen, vites ikke.