Det er etterhvert et berg av informasjon som peker i retning av at IS-kalifatets islamister ønsker å ta krigen videre til Europa for alvor. Når den tyske avisen Die Welt setter noe av denne informasjonen sammen, avtegner det seg ikke noe lystelig bilde, ei heller for Norges vedkommende:

For et år siden proklamerte IS sitt kalifat. Nå forbereder de islamistiske terroristene en ny strategi: systematisk å sluse krigere langs flyktningerutene inn i EU.

Avisens reporter Alfred Hackensberger har møtt en anonymisert person som i lang tid har arbeidet som Midtøsten-informant for flere europeiske sikkerhetstjenester. Han er preget av å ha vært i et fangenskap i Syria som han klarte å rømme fra med en kombinasjon av flaks og dyktighet, og har ikke tenkt seg tilbake i jobben. Kanskje står han derfor friere til å lufte sine tanker for en reporter: Informanten er redd for hva som er under oppseiling i Europa.

Lorenz Berger er fremdeles blek i ansiktet. Uken i fangenskap hos terrormilitsen «islamsk stat» har satt sine spor. Det gjør vondt i ryggen etter gevær- og stokkeslag, som han pådro seg for krusifikset på halskjedet sitt. Det forurensede vannet han måtte drikke gir ham fortsatt magekramper. Berger heter egentlig noe annet, og han kan håndtere ekstreme betingelser. Han var en gang soldat, og har lenge reist rundt i Midtøsten for diverse europeiske sikkerhetstjenester, som freelance-agent så å si.

ANNONSE

Men det var noen dager i Nord-Syria han trodde at han ikke ville slippe unna i live. Så slapp luftvåpenet til diktatoren Assad noen bomber. Blant Bergers torturister brøt det ut panikk. Da en av dem lå død i et hjørne, tok Berger geværet hans, stormet avgårde og skjøt seg vei gjennom. «Jeg ser fortsatt for meg overraskelsen i øynene deres,» erindrer han. «Men da de så meg, var det for sent for dem.»

Reporteren møter Berger i Istanbul. Dit kommer også en av hans kontakter i IS. Han har hatt problemer med å reise til Europa, men løser dem snart:

Grunnen til det har Raduan i hånden. Det er et bulgarsk pass. Med det ville han fly fra Dar es Salaam til et skandinavisk land, og deretter videre til Tyskland. «Passet var helt ekte,» sier Berger. «Bare at den rettmessige eieren ikke lenger var i live. Og bildet lignet veldig lite på Raduan,» tilføyde han med et smil. Neste gang han snakker med Raduan på Skype, er Berger hjemme i et fredelig EU-land. Syreren befinner seg allerede på et skjulested som IS-kontakter har opprettet i Bulgaria, i påvente av nytt pass. Kanskje er han allerede i Tyskland.

Hva er hensikten med smuglingen? IS, som opprettet sitt kalifat for ett år siden, vil krige på flere fronter. Kanskje uforståelig sett med vestlige øyne, men med kalifatets endetidsforestillinger blir det hele logisk: De kjemper for Allahs endelige seier, og ofrer gjerne livet for den store saken.

Tallrike indisier tyder på at IS systematisk sluser arabiske krigere til Europa. De oppretter åpenbart nettverk. Og de ønsker helt sikkert krig. IS bringer krigen videre til Europa.

Dette kan virke ulogisk ved første øyekast. I Syria og Irak er terrormilitsen under et enormt press, og den har mistet minst 25 prosent av territoriet sitt. Men grunnprinsippet for krigføringen deres er jo flere fiender, jo bedre. Dette er ikke så mye kjølig beregning som det er frelsesideologi. For etter undergangslæren til IS er det nettopp den totale krigen som vil bringe menneskeheten nærmere dommedag og paradiset. «Tap er en del av krigen,» sier en tysk IS-kriger. «Det vil tiden vise, men til slutt vil vi bli de store vinnerne.»

En gresk sikkerhetsekspert bekrefter planene for den tyske reporteren. De involverer sovende celler bestående av personer til ser ut til å leve et normalt liv, men som en dag vil angripe på kommando. Slike har vi hatt i Norge, tenk bare på Westgate-terroren, men de har ennå ikke slått til i Europa. Når gjør de det?

«Slike sovende IS-celler finnes allerede i Europa,» sier Ioannis Michaletos ved det greske instituttet for forsvars- og sikkerhetsanalyser. «Det er bare et spørsmål om tid før angrepene kommer.» Var blodbad som angrepene på det franske satiremagasinet «Charlie Hebdo» og en kosherbutikk i Paris i januar, samt det islamistiske terrorangrepet i København i februar, kun begynnelsen? I begynnelsen av uken advarte i alle fall statsminister David Cameron om at IS-tilhengere i Syria og Irak planlegger «fryktelige» angrep i Storbritannia.

Sikkerhetsmyndighetene i Hellas gjør så godt de kan:

I løpet av fjoråret avslørte greske myndigheter flere islamistiske nettverk. En syrisk kvinne som var innblandet, var i besittelse av 300.000 euro, mens ville ikke si noe om hvor de kom fra. Våpen og ammunisjon er blitt beslaglagt flere ganger. For IS’ hemmelige utsendinger er Hellas åpenbart en av de viktigste innfallsportene til Europa. Her har de dessuten en perfekt kamuflasje: den uoversiktlige strømmen av sine flyktende ofre. 200.000 syriske flyktninger er hittil kommet til Europa, og Michaletos er sikker på at mange IS-medlemmer har blandet seg med dem i hjemlandet hans, som er et hovedtilfluktssted for folk fra det krigsherjede landet.

IS smugler inn sine folk til Europa langs tre ruter, skriver Hackensberger.

Den første går fra Syria via Bosporos til Hellas. Det er samme vei som tusenvis av syriske flyktninger har tatt. Den andre ruten går gjennom de kaotiske ministatene i det tidligere Jugoslavia.

Den tredje og kanskje mest brennaktuelle er bulgarsk.

Årsaken til det siste heter korrupsjon.

Bulgaria-koblingen er ikke bare den mest fantastiske, men også den farligste for Europa. For takket være den kommer terroristene som nesten ekte EU-borgere til Europa. Det betyr ingen asylmottak, ingen identitet å bevise, og lettere reise over hele unionen. Bulgarske pass er lett å skaffe seg, ikke bare for Lorenz Bergers venn Raduan.

Som det fattigste landet i Europa er Bulgaria uunngåelig et sted for illegal virksomhet. Staten har et «alvorlig problem» med korrupsjon på de høyeste ledelsesnivåer, som EU-kommisjonen bemerket i år. I tillegg er den internasjonalt aktive bulgarske mafiaen en maktfaktor. Den har gode relasjoner til kriminelle gjenger i Russland, Serbia og Italia. Narkotika, våpen, prostitusjon og menneskehandel er deres spesialiteter.

«IS skaffer seg pass fra den bulgarske mafiaen,» sier Berger. De bulgarske gangsterne tjener mellom 20.000 og 30.000 euro på ett reisedokument.

IS drar ikke kun nytte av europeiske mafiaer:

I Nord-Afrika, men også i Tanzania og Kenya, har kriminelle organisasjoner samarbeidet med islamister i nesten tjue år. Disse nettverkene ser nå også ut til å benytte seg av IS. Hvorfor Tanzania? Hos vennene i Afrika kan man mye mer avslappet forberede seg på oppdrag i Europa. Dessuten er det mye mindre mistenkelig hvis du kommer med et fly fra det østafrikanske landet til Stockholm, Frankfurt eller Roma, enn fra Tyrkia, som er naboland til Syria. Og i motsetning til tyskere får bulgarske statsborgere problemfritt utstedt visum på flyplassen i Tanzania. Begge var tross alt en gang kommuniststater.

«I Bulgaria kan det absolutt finnes flere kontakter med de hemmelige tjenestene som går tilbake til gamle dager,» sier Berger, og mener med det den kalde krigen. Blant IS-ledelsen befinner det seg også tidligere offiserer fra Baath-regimet til Saddam Hussein. De ble opplært i den tidligere østblokken, mange av dem i DDR. Etter at muren falt, dro mange gamle spioner fra Øst-Europa til Midtøsten. Terroristorganisasjonen IS vet hvordan de skal utføre farlige og delikate, paramilitære operasjoner.

Den opptrer ikke som en geriljagruppe, men snarere som en stat. Det er nesten en grotesk idé at et terrorangrep i Tyskland i våre dager kunne være basert på utveksling av erfaringer med Stasi. «Østblokkens hemmelige tjenester var svært profesjonelle,» sier Berger.

Den neste store slagmarken er Europa, mener Berger, og slaget nærmer seg.

Kanskje også i Norge. Reporteren har snakket med en ung syrer som har fått politisk asyl i Tyskland. En bekjent av ham kjenner til at det er IS-folk i lille Rognan, i Nordland fylke:

«Det er forlengst kommet IS-folk overalt» Det er Kamal overbevist om. Han kommer fra et sted i nærheten av Aleppo, og har bodd i Tyskland i ett år. 28-åringen har allerede fått politisk asyl i landet. Via internett holder han kontakten med syriske slektninger og venner som krigen har spredt over hele Europa. Der er også en tidligere skolekamerat av ham som nå bor i et norsk asylmottak i Rognan. Selvfølgelig finnes det IS-folk også der hvor han er. Og ikke hvilke som helst. Den ene av dem skal være imam i mottaket, han leder bønnene og holder fredagspreken. Mannen kommer fra et sted i nærheten av Raqqa, hovedstaden i IS-kalifatet.

Noen ganger gir han seg ut for å være en tidligere ingeniør i det statlige oljeselskapet, andre ganger som lærer eller forretningsmann. Og IS kaller han det beste som kunne skje Syria, som et «hellig lys». «Han forsvarte IS over hele linjen,» sier Kamal. «Selv om de torturerte eller henrettet hundrevis av mennesker, eller gjorde dem til slaver.»

Kamal hadde allerede møtt lignende typer tidligere:

Da han etter ankomst til Tyskland ble anbrakt i Eisenberg-mottaket i Thüringen, var det en gruppe på fem syrere der. I to måneder bodde han i containeren ved siden av de unge mennene. Fordi han ikke holdt ut varmen og stanken i metallboksen, sov han ofte utendørs i sommernatten. Det gjorde også de fem naboene. «Slik kommer man automatisk nærmere hverandre.»

På grunn av den uvanlige måten de bad på, var han blitt mistenksom. De hadde bedt med hevet finger, symbolet på den ene Gud og hans stat, slik det er vanlig hos IS.

Naboene gjør alt for å skjule sin identitet. Men en dag drikker de øl sammen med Kamal. For muslimer er alkohol forbudt, og islamister drikker derfor veldig sjelden. «De ble øyeblikkelig fulle. Og da boblet det ut av dem,» humrer Kamal. De er blitt pålagt å komme seg til Tyskland og søke om politisk asyl, forteller de ham. Her må de nå vente på videre instruksjoner fra Syria.

Inntil for noen uker siden hadde Kamal kontakt med de fem på Facebook. Men da han la ut en artikkel som var kritisk til IS, fjernet de ham umiddelbart fra vennelisten. «I mellomtiden er alle kontoene deres blitt slettet,» sier Kamal. «Jeg finner ikke lenger noen digitale spor etter en eneste av dem.»

Men en dag skjærer de eller noen andre i bransjen kanskje over halsen på noen vantro, hva enten det skjer i eller utenfor Saltdalen.

 

Die Welt

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629