Nytt

Den som måtte tro at det er desperate krigsflyktninger som tar veien fra Syria til Tyskland, Sverige og Norge, ville muligens revurdere den i lys av enkelte vitnesbyrd innhentet av den italienske avisen Avvenire, om ens skepsis ikke næres tilstrekkelig av at reisen gjerne koster et femsifret beløp i euro.

Avvenire er en katolsk avis, som kan trekke veksler på kirkens verdensomspennende kontaktnett. De snakker da også med personer over hele Midtøsten, som tilsynelatende ikke har problemer med å tale fortrolig. Kanskje vet de ikke engang at det de sier kommer på trykk. Avisen er uansett hensynsfull nok til ikke å oppgi deres fulle navn.

En ung kvinne er allerede i sikkerhet i Tyrkia:

24 år gamle Aida B: «Jeg solgte gull og bilen min.» Hun kommer opprinnelig fra den kurdiske byen Hassaké, og besluttet å forlate Syria etter at hun ble nødt til å avbryte studiene ved Universitetet i Aleppo, hvor hun befant seg under bombingen den 15. januar, da 80 mennesker ble drept. «De sa at det var terrorister som angrep, men så var det regimet som hadde sluppet bomber i stedet,» forteller hun. «Inntil da hadde jeg prøvd å leve et normalt liv til tross for krigen. Jeg leste og tok eksamener. Jeg har aldri vært interessert i politikk, og vi kurdere er ikke så mye involvert i denne konflikten. Men vi vil at vår rett til et liv, et håp og en fremtid blir respektert.» I Istanbul arbeider Aida som servitrise og oversetter, og så snart hun kan «sparer jeg penger for å dra til Tyskland. Jeg drar herfra.» Der venter en stor familie som utvandret for tretti år siden. «Jeg håper at alt går bra.» Kontakten hennes (en kurdisk mann) har forsikret henne om at «det er blitt lettere å reise med falskt pass, takket være hijaben». Flyreisen fra Istanbul til Berlin koster mindre enn 500 euro. Problemet er å skaffe seg et pass med falskt visum til Tyskland. Prisen? 4-5000 euro.

En familefar er i sikkerhet i Egypt:

35 år gamle Abu Talal D har tenkt å dra til Italia, hvor han har en fetter, og derfra videre til Tyskland. I Aleppo hadde han en liten fabrikk som produserte bildeler til «Mercedes- og Suzuki-kopier», som han sier stolt. Han dro med kona og de tre barna til Egypt, hvor han sporet opp et anlegg han kunne kjøpe for å drive samme slags virksomhet. «I begynnelsen levde jeg greit på sparepengene mine. Ting koster ikke så mye i Egypt, men etterhvert ble ikke utgiftene lenger til å leve med.» Abu Talal arbeider nå som mekaniker, men kun sporadisk, og det er bare såvidt han klarer å kjøpe mat og betale husleie. «Jeg kan ikke la min kone leve på denne måten. I Aleppo var vi velstående.» Det er mange velstående syrere som i likhet med Abu Talal ikke aksepterer de nye livsbetingelsene. «Jeg skal få fetteren min som bor i Perugia til å sende noen penger, og så tar vi en båt til Sicilia.»

Det er altså ikke beskyttelse mot forfølgelse de søker, den har de allerede funnet utenfor Syria. De søker et bedre liv, og deres vei til et bedre liv går gjennom misbruk av ordningen til beskyttelse av politisk forfulgte.

Når de om ikke lang tid er fremme i Tyskland, vil de derfor ganske sikkert fortelle helt andre historier.