I flere uker har det hersket bitter strid om et provisorisk asylmottak som er opprettet og nylig tatt i bruk i en turnhall ved siden av en skole for 5. årstrinn og oppover i Pocking – sørøst i den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Østerrike.

Den siste tidens tilstrømning av asylsøkere til Tyskland er uten historisk sidestykke, og landet rundt skaper bosettingen spenning og splid hos den opprinnelige befolkningen, fra tid til annen også skadeverk og truende situasjoner.

Det var sannsynligvis med tanke på å dempe slike spenninger at ledelsen ved Wilhelm Diess-skolen, det nye mottakets nabo, sendte et rundskriv til elevenes foreldre, men det spørs om de ikke har oppnådd det motsatte.

ANNONSE

Brevet innledes noenlunde matter-of-factly:

«Det vil komme 200 flyktninger, herunder flere familier,» skriver skoleledelsen til foreldrene. Man appellerer åpenlyst til samvittigheten og medmenneskelige plikter: «Til sammen har omtrent halvparten av den syriske befolkningen blitt fordrevet fra landet sitt som følge av krigen – og mer enn halvparten av de rammede er barn.»

Fortsettelsen er nok ment beroligende, men er det muligens ikke:

«Asylsøkerne har i prinsipp ikke adgang til skolebygningene eller skolegården. I skoletiden gjelder det også for hele skoleområdet. Det vil bli et større nærvær av lærere i frikvarterene. Absolutt overholdelse av disse retningslinjene er ufravikelig.»

Så tar brevet en noe annen vending: «Syriske borgere er overveiende arabisktalende muslimer. Asylsøkerne er preget av sin egen kultur,» opplyses det. En aner uro. Fortsettelsen faller da heller ikke i god jord hos alle:

Likevel er det noen foreldre som åpenbart har liten forståelse for brevets oppfordringer om ikke uten videre å slippe ut jentene fritt ut av huset: «Ettersom skolen vår ligger i umiddelbar nærhet av asylmottaket, bør det benyttes et tilbakeholdende hverdagsantrekk for å unngå uoverensstemmelser,» heter det fra skolens side. Og videre: «Gjennomsiktige topper eller bluser, korte shorts eller miniskjørt kan føre til misforståelser.»

Avisen spør seg om dette er en innskrenkning av møysommelig oppnådde friheter. Hvordan er det mulig å svare annet enn bekreftende på det spørsmålet?

Og hvordan er det mulig ikke å bli opprørt over at det anses som nødvendig å treffe sikkerhetstiltak mot personer som liksom søker beskyttelse hos en selv?

miniskjørt
Slik bør man visstnok ikke gå kledd i nærheten av et asylmottak med mange muslimer.

 
En anonym politiker rettferdiggjør skolens initiativ, foruten å avdramatisere og bortforklare ubehagelige konsekvenser av asylantenes nærvær:

En politiker i Passau-distriktet mener at den åpne advarselen til foreldrene er ”absolutt nødvendig,” men han vil ikke stå frem med navn. Men tilfeller som har forekommet i de siste ukene – særlig med alenekommende flyktninger Barnevernet tar seg av – har vakt engstelse hos mange: «Når mindreårige islamske gutter går på badesteder for begge kjønn, blir de overveldet av å se jenter i bikini,» sier politikeren. «Guttene som kommer fra en kultur der bar kvinnehud er fullstendig tabu, løper etter jentene og plager dem – uten at det er hensikten deres, men det skaper naturligvis angst.»

Naturligvis. Men en embedsperson sier det er ubegrunnet:

Passau-distriktets rådmann Franz Meyer finner ikke noe forkastelig i brevet: Ettersom brevet ”såvidt vi vet er forfattet av skolen på eget initiativ,” vil man ikke kommentere skolens handlemåte. Men personlig ser ikke Meyer noen grunn til å ”kritisere skolens preventive tiltak”. Samtidig sier Meyer at det etter hans mening ”ikke er noen grunn til å føle seg usikker”.

Dette kan vanskelig kalles annet enn dobbeltkommunikasjon fra såkalt ansvarlig hold. Sammen med den selvutslettende gjestfriheten er det en litt av en cocktail. Det er ikke rart hvis folk spør seg selv om det er øvrigheten eller dem selv som er gale. Sannsynligvis begge.

 

Die Welt

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629