Sakset/Fra hofta

Sagaen om Holmlia-gjengen Young bloods ruller videre. Nå skal mødrene på banen og stanse rekrutteringen til det svært kriminelle gjengmiljøet.

Det høres umiddelbart så fint og flott ut; nå skal mødrene på Holmlia på banen for å stanse rekrutteringen til gjengmiljøet. «Å få mødrene aktivt med i lokalsamfunnet kan forebygge kriminalitet – og rekruttering til det harde gjengmiljøet. Vi må rett og slett bli bedre kjent med hverandre», sier en av initiativtagerne, Ifrah Yusuf Ciyow.

Men «bakom synger sosiologene», for egentlig er det jo det norske samfunnets skyld. Ciyow forteller blant annet om den lite kultursensitive barnehagen som inviterer til sommerfest midt under fastemåneden Ramadan som avsluttes i disse dager. «Forventer de at jeg skal komme dit å se på dem spise?», spør Ciyow retorisk – hun har selv somalisk bakgrunn og er åpenbart praktiserende muslim. Hun sier det med et smil, men hun dro aldri på sommerfesten. Det samme skjedde visstnok på en skole for en tid tilbake. «Når man ikke tar slike hensyn, havner folk utenfor», sier hun. Det hun egentlig sier, er at i 2018, med Ramadan fra midten av mai til midten av juni, skulle sommeravslutninger i Norge ha vært lagt til etter 15. juni.

Og her finner vi kanskje grunnen til at dette ikke kommer til å gå seg til med det første; store og dels splittende kultur- og verdiforskjeller, mellom majoritet og ikke minst den voksende minoriteten av muslimer. Det kommer fram allerede innledningsvis i artikkelen; «Hvis jeg ikke kjenner de andre foreldrene, vet hva slags middag barna mine får servert hos andre, hvilke filmer som blir vist, eller hvilke spill de spiller der. Tenk om det er noe jeg ikke liker. Da er det lettere å si nei til barnet mitt,» sier Ifrah Ciyow. Igjen, det kan høres tilforlatelig ut. Norske foreldre er også bekymret for ulik grensesetting i forhold til filmer og spill, og dette er ofte tema både for samtaler foreldre imellom og på foreldremøter. Snakker man ikke sammen, blir man mer engstelig. Men utfordringene kommer fordi forskjellene er mye, mye større. Det handler ikke bare om film, spill og mat – men om store verdiforskjeller, som ulikt syn på jenter og gutter. Jenter som ikke får gå i bursdag, overnatte, frigjøre seg fra foreldre og familie på en naturlig måte. Mange foreldre med minoritetsbakgrunn er skeptiske til «det norske».

Islam har blitt den klamme hånden. Hvor mange fastet egentlig for tyve år siden? Jeg vet ikke, men jeg vet at Ramadan får en helt annen oppmerksomhet og har blitt en akseptert del av det norske samfunnet i dag. Som barnehijab og segregering av jenter og gutter med minoritetsbakgrunn fra tidlig alder. Det stilles fortsatt få spørsmål når jentene «forsvinner» fra aktiviteter og utearenaer når de kommer i en viss alder. Det norske samfunnet er i endring.

Vi aksepterer også at vi har fått svært mange nye «minoritetsgrupper»; en somalisk, en pakistansk, en eritreisk også videre – som alle har sine kulturtrekk og skal tas hensyn til. Vi forventer ikke lengre at andre generasjon finner kjærester og ektefeller på tvers av bakgrunn, kan det se ut som. Det er fortsatt svært uvanlig for mange grupper. Når innvandrerbefolkningen vokser med rekordfart, så vokser også kulturforskjellene, splittelsen og problemene.

Når jeg leser artikkelen fra Holmlia og mødrene som sier de ønsker å stoppe gjengrekrutteringen, så får jeg også lyst å utfordre dem. Hvor mange vil slippe barna deres fri, slik at de faktisk får muligheten til å få lojalitet til og lykkes i det norske samfunnet? Det betyr at skole og fritidssysler må prioriteres framfor koranskole. Det betyr at jentene må få de frihetene guttene deres nyter godt av. Det betyr at de må forstå at det flotte samfunnet de har fått del i ikke var bygget på en dag og uten krav til den enkelte. Opp gjennom tiden har både nordmenn og det norske samfunnet gitt avkall på ukultur og religiøse årsaksforklaringer som hemmer utviklingen av et godt samfunn for alle. Å bli aktiv i lokalsamfunnet med et hav av forbehold og stadige krav til endring, tilrettelegging og forsakelser fra de med norsk bakgrunn, vil ha liten effekt og føre til ytterligere segregering av samfunnet.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!