Sakset/Fra hofta

At nærværet av landets tallrike asylmottak med sine nesten seksten tusen beboere er en nasjonaløkonomisk utgiftspost, er noe de færreste har hatt for vane å poengtere eller målbære noen innvendinger mot. Er det så innlysende at det knapt behøver å nevnes?

At temaet heller ikke har vært på dagsordenen, har trolig en annen forklaring: Staten gir tilskudd til asylmottakenes vertskommuner, hvilket naturlig nok har lettet den økonomiske byrden for lokaladministrasjonene rundt omkring i landet. Flere har sågar hevdet at det rent kommuneøkonomisk betraktet er lønnsomt med asylmottak – en angivelig lønnsomhet som kanskje ikke er så lett å få øye på, med mindre det dreier seg om asylentreprenører som har tjent seg rike.

Man har uansett trøstet seg med at sentrale myndigheter er med og finansierer, og i verdens største pengebinge er det ingen sko som trykker noe sted. Det er ingen som kjenner det på kroppen når pappa stat betaler.

Men det spørs nok om det ikke blir en del mer mas på pappa heretter. For VG skrev i går, tilsynelatende som eneste riksdekkende medium, at en ny rapport – kuriøst nok bestilt av Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet – levert av konsulentselskapet Rambøll (er det alltid eksterne som får ansvar for de dårlige nyhetene?) viser at asylmottakene koster kommunene 50 prosent mer enn det staten dekker til helsetjenester, barnevern, tolketjenester etc. Undersøkelsen er basert på tall fra 41 kommuner, hvilket betyr at konklusjonen for de flere titalls respektive rådmenn ikke kan ha kommet som noen bombe, selv om de kanskje holdt offentlig kjeft om det.

Skjønt helt overraskende kan det ikke ha kommet på den som følger med i nyhetsbildet heller. For på nyåret har man sett flere tegn til at lokalmyndigheter har begynt å pirke i det tabuet det er å sette asylantenes behov opp mot vertsbefolkningens, noe man ganske sikkert har gjort en god stund bak lukkede dører overfor allmektige UDI, som kan overkjøre kommuner etter eget forgodtbefinnende, men inntil nokså nylig ikke offentlig.

Ifølge Bladet Vesterålen meddelte ordfører i Andøy, Jonni Solsvik, i januar at kommunen ikke har helsemessig kapasitet til asylmottaket som planlegges i Skarsteindalen, ettersom helsetjenestene ikke er dimensjonert for et større antall innbyggere. Solsvik hadde gitt klar beskjed både til UDI og det potensielle driftsselskapet om at «Andøy kommune ikke ønsker et asylmottak velkommen».

– Verken økonomisk eller personellmessig finnes muligheter til å øke aktiviteten, verken i forhold til legetjeneste, helsesøstertjeneste eller psykiske helsetjenester, skriver Solsvik.

Lokalavisen Andøyposten kommenterer ellers i dag oppslaget i VG med at kommunen kanskje har hatt «god grunn» når den ikke har vært positiv til asylmottak.

Fra Vesterålen til Trøndelag: 12. februar skrev Hitra-Frøya om Fylkesmannens reaksjon på planene for asylmottak i Fillan, hvor UDI som sedvanlig har til hensikt å ignorere lokaldemokratiet:

Et asylmottak for 130 personer vil kunne gå utover tjenestetilbudet innen barnehage, skole, språkopplæring, helse og bolig for den øvrige befolkninga på Hitra.

Det mener Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som har skrevet et tosiders brev til UDI der konklusjonen er at kommunen og UDI bør gå i dialog for å finne en fornuftig størrelse på det kommende asylmottaket i Fillan. Fylkesmannen mener 130 personer er for mye.

– Fylkesmannen er opptatt av at Hitra kommune bør kunne bidra med å løse de nasjonale oppgavene vedrørende behov for asylmottak. Asylmottak for 130 personer synes imidlertid å være for stort, jf. de utfordringene som Hitra kommune allerede har med særdeles høy arbeidsinnvandring og sprengt kapasitet på de tjenesteområder som dette berører, heter det i brevet datert sist mandag.

Som lokalavisa tidligere har skrevet, har et samlet politisk miljø på Hitra sagt nei til etablering av et mottak for inntil 130 asylsøkere i det nedlagte Hitra fjordhotell i Fillan. Argumentasjonen er blant annet kapasitetsutfordringer og korte tidsfrister. Likevel har UDI besluttet at mottaket skal være virksomt fra 15. mars.

Rådmannen i Våler kommune (4857 innbyggere) uttaler til NRK Østfold at det planlagte asylmottaket for 375 beboere i Råde kan gi kommunen en ekstraregning på to millioner kroner, hvilket han frykter kan gå ut over andre tilbud, som omsorg og helse.

– Vi kan ikke belaste andre tjenester og Våler kommunes økonomi ved å være vertskommune for et mottak, sier rådmann Hans Petter Karlsen til NRK.

– Hvis det kommer et mottak her og vi får elever inn på skolen, må vi kanskje dele klassene. De klasserommene har vi ikke i dag. I tillegg må vi kanskje redusere tjenestenivå eller tjenestekvalitet, det er ikke til å komme unna, sier Karlsen.

Andøy-ordføreren er kanskje den som har satt fingeren på det vanskeligste konkrete problemet: personellbehovet. Om man antar at statens lommer er bunnløse og at kommunene får alle pengene de ber om, hvor er alle de menneskelige ressursene som skal yte tjenester til befolkningene som lokalt kan vokse med opp mot ti prosent som følge av asylinnvandringen? De skal muligens arbeidsinnvandre, om nødvendig utenfra EØS?

Alle fornuftige mennesker forstår at denne karusellen, med en asylsøker til landet for hver sjette nyfødte, ikke kan fortsette å gå rundt. Jo tidligere lokket kommer helt av debatten, desto bedre.

 

Fersk rapport: Kommuner taper på asylmottak
– Har ikke helse-kapasitet
Frykter at asylmottak vil «tappe» kommunekassa
Fylkesmannen: Asylmottak for 130 vil ramme tjenestetilbudet for befolkninga