Sakset/Fra hofta

I mars 2009 skrev regionsdirektør Siv Kjelstrup i Utlendingsdirektoratet (UDI) et åpent brev til Hemsedals rundt 2000 innbyggere, hvis demokratisk valgte kommunestyre av relevante årsaker hadde sagt nei til å gjøre om et privateid, konkurstruet hotell til asylmottak:

– Vi håper at også Hemsedal kommune vil ta del i den nasjonale dugnaden med å ta imot asylsøkerne som nå kommer til landet.

Videre antyder Kjelstrup at Hemsedal kommunes innvendinger hovedsakelig er basert på følelser. Leserbrevet i avisen Hallingdølen er UDI`s svar på et samlet kommunestyres skriftlige henvendelse til UDI i desember 2008. Initiert av kommunestyrets SV-representant Martin Lindal skrev samtlige 17 representanter i kommunestyret under på et brev til UDI, der man redegjorde for kommunens begrensede forutsetninger for å ta i mot de foreslåtte 140 asylsøkerne på Hemsedal Hotell, hvis eiere er plaget av røde tall i regnskapet.

– Private aktørar opnar asylmottak for å tene pengar, kommenterte Lindal i Hallingdølen. Overfor UDI gjorde kommunestyret rede for kommunens manglende ressurser til å ta i mot såpass mange asylsøkere, og ba i stedet om et antall kommunen hadde forutsetninger for å håndtere:

Hemsedal kommunestyre har sendt eit ope brev til UDI, der dei ber direktoratet om å gi bygda nok tid og informasjon til å byggje opp eit mottak ut frå Hemsedal sine føresetnader.

Brevet er signert av alle kommunestyremedlemmene.

Utlendingsdirektoratet tek i desse dagar stilling til om det skal opprettast 140 asylmottaksplassar på Hemsedal Hotell. Det var SV som tok initiativet til brevet.

Debatten om asylmottaket har vore prega av personfokusering og skittkasting, meiner SV-politiar Martin Lindal.

Representantane understrekar i brevet at dei vil framstå som ein romsleg kommune, som tek sin del av ansvaret for asylsøkjarar. Dei meiner at UDI må innsjå at Hemsedal er ein liten kommune, og derfor ikkje kan ta hand om store mottak. Dei skriv at dei er redde for at asylmottak blir eit spørsmål om det billigaste tilbodet, utan omtanke for tilpassing mellom lokalsamfunn og mottak. Dette kallar dei statleg ansvarsfråskriving.

UDI avviste forespørselen om et asylmottak med færre plasser, da slike visstnok ikke er «økonomisk driveverdige».

Under saksbehandlingen har det kommet inn merknader fra en rekke av naboene til det aktuelle asylmottaket, og samtlige uttaler seg negativt til bruksendringen. I hovedsak går bemerkningene på at de ikke ønsker å leve med den usikkerheten et asylmottak kan føre med seg – slik innbyggerne i f.eks. Farsund og Våler gjør. I tillegg til kommunestyrets redegjørelse, har også ulike kommunale etater, NAV og lensmannsetaten påpekt at oppretting av asylmottak vil kunne medføre merarbeid som det ikke er kapasitet til med dagens bemanning.

Søknad om bruksendring av hotellet til asylmottak ble sendt til Hemsedal kommune og i likhet med flere andre småkommuner som overhodet ikke har fått noe gehør hos UDI for innvendinger basert på begrenset kapasitet, avslo kommunestyret tillatelse til bruksendring for asylmottak.

Hotelleierne – som har flyttet fra Hemsedal – klaget på kommunens avslag på opprettelsen av asylmottak, og i klagen heter det at «utvalget har i totalvurderingen latt vage innvendinger overskygge det tunge samfunnsmessige hensynet asylspørsmålet har». Hemsedal opprettholdt avslaget.

På UDI`s egen nettside står det for øvrig følgende: Det er viktig å understreke at det ikke nødvendigvis blir opprettet mottak eller utvidelser i de kommunene som står på listen under. Den aktuelle listen med tilbud fra private aktører innholder blant andre Hemsedal (1.995 innbyggere) med 140 plasser, Nesbyen (2.100 innbyggere) med 150 plasser og Hol (4.400 innbyggere) med 160 plasser.

Kommunestyret i Hemsedal valgte imidlertid å legge vekt på hensynet til kommunens bemanningssituasjon,manglende forutsetninger for å håndtere et asylmottak på denne størrelsen og egen lokalbefolkning i sin vurdering, og med 2 avslag vant de kanskje frem?

Nei, når det gjelder asylmottak er det utelukkende UDI og private aktører – som tjener svært store summer fra fellesskapets offentlige sparegris – som regjerer. Normale, lokaldemokratiske prosedyrer er fullstendig satt ut av spill og eksisterer bare på papiret.

For hvis kommunen avslår, går anken til Fylkesmannen – i dette tilfellet tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kirsti Kolle Grøndahl. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Og i følge NRK går så godt som samtlige anker gjennom hos Fylkesmannen, i den grad at UDI indre Østland kun har opplevd èn anke der et negativt vedtak fra kommunen fikk medhold. – Hvis UDI ønsker det, blir det asylmottak i de tre Hallingdalskommunene, skriver NRK.

Byråkratiets vanligvis sendrektige saksbehandling later heller ikke til å være noe problem når det gjelder å opprette et asylmottak mot befolkningens vilje: Som regel tar det 2-3 måneder for Fylkesmannen å behandle en anke på avslag om bruksendring, men når UDI og private asyloperatører har det travelt skjer det åpenbart på rekordtid:

Frå UDI si side er det klart at det må ligge føre ei løysing innan «rimeleg tid» for at tilbodet skal bli teke med i denne anbodskonkurransen.

17. juni hadde enda ikke Fylkesmannen i Buskerud hørt noe fra eierne av Hemsedal hotell, men allerede 22. juni omgjorde fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl Hemsedal kommunestyres avslag på å opprette asylmottak i kommunen. Igjen heter det at det skal kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet dersom slike konsekvenser skal tillegges mer vekt enn det Kommunal- og regionaldepartementet kaller «de sterke samfunnsmessige interessene» som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere:

«Det bør kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for at kommunen skal vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av mottak ligger, desto mer bør det kreves for å avslå en søknad om bruksendring».

Merknader frå naboar og ulike etatar

I denne saka er det kome inn merknader frå ei rekke av naboene som alle uttaler seg negativt til bruksendringen. Merknadene går i all hovedsak på at dei ikkje ynskjer den usikkerhetita eit asylmottak kan føre med seg. Det er også kome merknader frå ulike kommunale etatar, NAV og lensmannsetaten som alle fremhever at oppretting av asylmottak vil kunne medføre meirarbeid som det ikkje er kapasitet til med dagens bemanning.

Fylkesmannen vil her bemerke at den eksisterende bemanningssituasjonen til offentlege tenester vanskeleg kan sjåast som eit moment mot oppretting av asylmottak. Slike tenester vil nesten aldri vere klare på førehand og må tilpasses det til eikvar tid eksisterande behovet i kommunen.

Når det gjeld nabomerknadene har Fylkesmannen forståing for at eit asylmottak i nærområdet kan skape usikkerheit.

Dette er ein følelse som er vanleg i nærmiljøet rund slike tiltak og er ikkje spesielt for dette området.

Fylkesmannen sin konklusjon

Etter ei samla vurdering kan ikkje Fylkesmannen sjå at det ligg føre slike omfattende negative konsekvensar for området som bør tilleggast større vekt enn dei sterke samfunnsmessige interessene som taler for å tillate ein midlertidig dispensasjon frå planformålet.

Også Nes og Hol kommune har sagt nei til asylmottak på denne størrelsen. Hol kommunestyre sa nei til asylmottak ved Hallingskarvet hotell, og klagen over avslaget har allerede gått til fylkesmann Grøndahl. Kommunen sa imidlertid ja til asylmottak ved Kongshaugen i Hol, der de nærmeste naboene til mottaket allerede har resignert:

Stemninga er langtfrå lysteleg i nabolaget etter at det denne veka vart kjent at det innan kort tid vil kome inntil 40 einslege mindreårige asylsøkjarar dit.

– Me har vel i grunnen gitt opp. Dei får berre styre på. Det blir det same kva me gjer, seier Kjell-Gunnar Haugen, som er ein av dei som har målbore naboprotestane.

Hvilke asylsøkere som kommer til Hemsedal er det foreløpig ingen som vet. Operatøren VAM as har for øvrig ikke planlagt noen bemanning på asylmottaket etter klokken 16.00 på hverdager eller i helgene.

Men hvis samfunnsmessige interesser det egentlig er snakk om her, kan en jo bare lure på. Tar man Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer i betraktning, så tyder det meste på at det i hvert fall ikke dreier seg om interessene til den befolkningen som lever i- og utgjør det samme samfunnet.

Les også om UDI`s og privataktørers fullstendige overkjøring av kommunestyret og kommunens innbyggere på Sjøholt og Tangen:
Stortinget avviser at norske kommuner har rett til å si nei til etablering av nye asylmottak, hva enten etableringen skjer mot befolkningens vilje eller ei og hvorvidt kommunen har ressurser til det eller ikke. Flertallet av Stortingspolitikerne snakker fagert om «nasjonalt ansvar» og «storsamfunnet», mens realiteten er at regjeringen og Stortinget lar privatpersoners økonomiske interesser gå foran lokalbefolkningens. Til tross for enstemmige vedtak i kommunestyrer og utbredt bekymring og/eller motstand blant innbyggerne, er det i dag enkeltpersoner eller private foretak som ved hjelp av UDI sitter med makten.

Hvor ålreite er egentlig sauer?

Dagbladet: Her håvet asylkongen inn millioner – asylmottakene omsatte for hele 857 millioner i 2001.:

Mens Kommune-Norge sliter med å få midler til å dekke utgiftene knyttet til asylsøkere, er asylomsorg blitt ei milliongruve for private investorer. Vadsøværingen Kjell Åge Andreassen kontrollerer gjennom ulike selskaper åtte asylmottak i Norge.

Mottakene omsatte i fjor [2001, artikkelen er fra 2002. Min anm.] for 46 millioner og hadde et driftsoverskudd på 6,9 millioner.

– Helt topp

Det siste året har Andreassen hatt bostedsadresse Arguineguin. Leiligheten ligger på en fjelltopp som på folkemunne kalles «Norsktoppen» fordi det stort sett bare er norske millionærer som har råd til å bo der.

– Alle burde unne seg et friår. Det har vært helt topp, sier Andreassen til Dagbladet.

Av 137 mottak er 93 drevet av private operatører. 47 av disse kontrolleres gjennom selskaper av fire norske investorer.

I tillegg til Andreassen troner Per Reidar Bendiksen på toppen av lista over asylinvestorer i Norge. Han har eierinteresser i elleve asylmottak i Nord-Norge. Mottakene omsatte i 2001 for 44 millioner og hadde et driftsoverskudd på drøye 8,5 millioner. Andreassen og Bendiksen har i flere år vært samarbeidspartnere.

– Vi er dyktige til å drive asylmottak. Jeg har gunstige leieavtaler og kjenner triksene, sier Per Reidar Bendiksen.

Han mener likevel det er økonomisk risikabelt å drive mottak.

– Alle vet jo at asylsøkerne kommer fra elendige forhold og er i ubalanse, derfor blir det hærverk som koster oss mye penger.