Sakset/Fra hofta

Stortinget avviser at norske kommuner har rett til å si nei til etablering av nye asylmottak, hva enten etableringen skjer mot befolkningens vilje eller ei og hvorvidt kommunen har ressurser til det eller ikke. Flertallet av Stortingspolitikerne snakker fagert om «nasjonalt ansvar» og «storsamfunnet», mens realiteten er at regjeringen og Stortinget lar privatpersoners økonomiske interesser gå foran lokalbefolkningens. Til tross for enstemmige vedtak i kommunestyrer og utbredt bekymring og/eller motstand blant innbyggerne, er det i dag enkeltpersoner eller private foretak som ved hjelp av UDI sitter med makten.

I tillegg til innbyggerne på Tangen, er også lokalbefolkningen på Sjøholt i Ørskog og i Hemsedal i Buskerud nå i ferd med å bli overkjørt og umyndiggjort av UDI og privatpersoner som har økonomiske fordeler av asylmottak:

Sjøholt i Ørskog er en kommune med cirka 2.000 innbyggere. Den private asyloperatøren Ola Sønderland i Kysthus AS tilbød på eget initiativ UDI sine lokaler. UDI aksepterte og på nyåret åpner følgelig et asylmottak med 70 plasser i den lille kommunen. Ørskog kommune har imidlertid ikke blitt spurt i forbindelse med planleggingen av det nye asylmottaket:

– Jeg sendte et brev til UDI fra et enstemmig kommunestyre der jeg påpekte utfordringene et slikt asylmottak vil gi en så liten kommune som Ørskog. Men i dag fikk jeg vite at det vil komme et asylmottak til Ørskog med hele 70 plasser, uten at UDI har tatt stilling til det som ble skrevet i det brevet jeg sendte. Vi i kommunen har tydeligvis ingenting vi skulle ha sagt, sier (ordfører Thorbjørn) Fylling til Sunnmørsposten.

Han mener den som driver asylmottaket vil tjene på det, mens det er kommunen som vil sitte igjen med utgiftene og utfordringene.

– Den som driver mottaket vil bli rimelig godt betalt for det. Mens vi i kommunen sitter igjen med utfordringer som vi ikke er dimensjonert for. Sånn sett ville det ha vært ideelt å drive mottaket sjøl så vi kunne ha tjent til utgiftene.

Ola Sønderland i Kysthus AS mener på sin side at Fylling og det enstemmige kommunetstyret tar feil, da han tror asylmottaket vil berike Ørskog kommune. Selv regner han med å tjene gode penger:

– Jeg synes det er veldig spennende med et asylmottak på Sjøholt. Det vil gi flere arbeidsplasser og gi økte skatteinntekter. Jeg synes ordførerens skepsis er en sunn skepsis, men jeg tror ikke det vil belaste kommunen på den måten han frykter, sier Sønderland.

Han innrømmer at han ikke tilbyr sine eiendommer til bruk som asylmottak kun av sitt gode hjerte.

– Det er en interessant bransje, og det virker som en grei bransje og gå inn i. Det er stor etterspørsel etter asylmottak, og dermed er dette en aktuell bransje for Kysthus, sier Sønderland.

Fra Sønderlands tilbud til UDIs vedtak ble fattet, gikk det rundt 5-6 uker. I løpet av denne perioden var UDI på Sjøholt for å sjekke Kysthus AS` bygninger. Dog fant UDI ingen grunn til å oppsøkte den administrative eller politiske ledelsen i Ørskog kommune:

Opplysningar om tenestetilbodet i ei lita kommune innan helse, skule, barnehage, vaksenopplæring m.v. var tydeleg totalt uinteressant. Hadde ein tankar for asylsøkarane og eventuelt mengda som skulle sendast til vesle Ørskog kommune, burde kanskje dette vere av vesentlege opplysningar i grunnlaget for eit vedtak.

Han (regiondirektør Lars Steinar Hansen i UDI) nemner ikkje noko om at UDI var fråverande i tilbod om å kunne gi informasjon. Vi vart derimot tilvist til å ta kontakt med andre vertskommunar som hadde mottak. Det var først etter klart meldt behov frå Ørskog kommune at UDI stilte positivt opp til møte med administrativ leiing og seinare i kommunestyret for å gi informasjon.

Lokalavisen opplyser at stemningen blant innbyggerne på Sjøholt ikke er særlig god.

Hemsedal kommune har 1.968 innbyggere, og ble i begynnelsen av november kontaktet av UDI vedrørende etablering av asylmottak med 160 plasser på Hemsedal Hotell. Det er privatpersonene Tom Gunnar Børresen og Bjørn Thorsen som skal drive mottaket, og de har allerede opprettet firmaet «Hemsedal statlige mottak».

Kommunestyret er på sin side ikke sikre på om bygda har ressurser til så mange som 160 plasser, da både kommunens helsetjeneste og skoler til dels er overbelastet fra før. Da også lokalbefolkningen er skeptiske til å motta såpass mange, har ordfører Oddvar Grøthe (Sp) foreslått et mottak med færre plasser. På et informasjonsmøte i Hemsedal ble det fremsatt krav om folkeavstemning og færre mottaksplasser.

Men UDIs tale er klar – kommunens tilbud om færre plasser er ikke driveverdig:

Det vart etter kvart klart at mange var opne for eit mottak av mindre størrelse enn det som har vore førespegla, med opp mot 160 plassar. Talen var likevel klar frå UDI. Det er neppe driveverdig med mottak under 100 plassar.

Fleire representantar frå kommunen, deriblant ordføraren, gjekk langt i å antyde at dei neppe vil vere i stand til å avklare dei tekniske sidene innan anbudsfristen som UDI opererar med.

Vertskommuner for asylmottak får tilskudd fra staten for å kompensere for økte utgifter til blant annet helsetjeneste, skole og barnevern – men beregninger viser at kommunene bare får dekket rundt 45 prosent i snitt av de reelle utgiftene et mottak medfører.

Avisen Hallingdølen legger til at folkemøtets konklusjon var dårlige nyheter for familien som eier Hemsedal Hotell og har «røde» tall de ønsker å bli kvitt ved å leie ut hotellet til den private asyloperatøren. Verken eierfamilien Sjursen eller asyloperatørene bor i Hemsedal.

Så langt tilbake som i 2001 omsatte private asyloperatører allerede for 857 millioner kroner i året. De private investorene blir millionærer, mens kommune-Norge sliter med å få midler til å dekke kommunens utgifter knyttet til asylsøkerne de private foretakene oppretter plasser for – der de selv velger:

Mens Kommune-Norge sliter med å få midler til å dekke utgiftene knyttet til asylsøkere, er asylomsorg blitt ei milliongruve for private investorer. Vadsøværingen Kjell Åge Andreassen kontrollerer gjennom ulike selskaper åtte asylmottak i Norge.

Mottakene omsatte i fjor for 46 millioner og hadde et driftsoverskudd på 6,9 millioner.

– Helt topp

Det siste året har Andreassen hatt bostedsadresse Arguineguin. Leiligheten ligger på en fjelltopp som på folkemunne kalles «Norsktoppen» fordi det stort sett bare er norske millionærer som har råd til å bo der.

– Alle burde unne seg et friår. Det har vært helt topp, sier Andreassen til Dagbladet.