Da NRK Sogn og Fjordane den 4. november 2015 opplyste at Askvoll Fjordhotell var blitt solgt til personer som ville inngå en avtale med Hero om drift av asylmottak, var det simpelthen en lokalnotis i rekken av flere andre den senere tiden, som umiddelbart avføder denne reaksjonen: Her blir enda et lokalsamfunn plutselig overkjørt av myndigheter som på et blunk disker opp med nye, uønskede innbyggere fra Midtøsten og omegn.

Ordførar i Askvoll, Frida Melvær, er uroa over at kommunen mest truleg mister hotellet sitt i løpet av kort tid. Det skriv Firda. Rett etter at eigarane av Askvoll fjordhotell selde, kom det brev til kommunen frå Hero. Der skreiv dei at dei ville bruke hotellet som mottak for mindreårige asylsøkarar. Fjordhotellet er den einaste overnattingsstaden i Askvoll sentrum. UDI har stadfesta at dei har fått søknad frå Hero om asylmottak i Askvoll. Ordføraren veit førebels lite om kva som skjer, men seier at dei ikkje er dimensjonert for ei slik oppgåve.

askvoll-fjordhotell
Askvoll Fjordhotell, foto: Google

Men slik skulle det ikke gå.

For de fleste andre enn lesere av lokalaviser på Vestlandet forsvant Askvoll inn i glemselen inntil den 29. desember 2015, da en NTB-melding forkynte at en gruppe lokale investorer hadde kjøpt hotellet med sikte på å gjenopprette driften. Det viste seg at hotellet ikke var en hvilken som helst bygning på stedet:

ANNONSE

– Nærmeste overnattingstilbud med hotellstandard ligger i Førde. I tillegg har hotellet vært mye brukt som selskapslokale ved bryllup, barnedåp, gravferd og andre arrangementer. Mange opplevde at de mistet en viktig lokal møteplass, sier Melvær.

Så hva var hendt i mellomtiden?

Lokalavisen Firda (papir) skrev den 4. november 2015 at mottaket to måneder senere var ment å gi plass til 40-50 mindreårige asylsøkere. Tettstedet Askvoll, som nesten ligger ute i havgapet i Sogn og Fjordane, noen mil fra Førde og kysthovedveien E39, har 652 av de ca. 3.000 innbyggerne i kommunen med samme navn. Litt av en demografisk omveltning, med andre ord.

Men kjøperne var et ektepar fra Fredrikstad. Hva bryr vel de seg om en liten utpost langt hjemmefra? De gamle eierne hadde fått forespørsel om å leie ut hotellet som asylmottak, men takket nei – noe NRK Sogn og Fjordane den 16. november 2015 fortalte at de aller fleste hotelleiere i samme situasjon gjør.

Ordførere og andre politikere Norge rundt er ofte forbausende lydige og medgjørlige overfor sentrale myndigheter i slike saker, og de går heller ikke av veien for å moralisere over innbyggere som piper noen forsiktige innvendinger. Det var ikke tilfelle for Askvolls del, og var trolig noe av grunnen til at det endte annerledes.

– Dette er ein uavklart situasjon for oss. Den er veldig utfordrande. Vi har fått eit brev frå Hero, der det står at dei skal søke UDI om drift av mottak for einslege mindreårige. Det er faktisk alt vi veit. Vi har prøvd å komme i kontakt med nokon i Hero som kan svare i dag, utan å lykkast, seier ordførar Frida Melvær i Askvoll.

Melvær seier at både ho og andre i kommunen sit med svært mange spørsmål akkurat no, og skulle ønske dei hadde meir kontroll på situasjonen.

– Mykje tyder på at vi kan komme til å få oppgåver vi per i dag ikkje er dimensjonerte for, seier Melvær.

Som NRK Sogn of Fjordane fortalte den 5. november 2015, var heller ikke det lokale næringslivet begeistret.

– Hotellet betyr utruleg mykje for oss. Dei sender ut mange busslass med turistar som vi har på fiskesuppe, kaffi, vaflar og guida turar. Dei besøker ulike verksemder og museum her ute.

Slik skildrar Gry Leite ved Værlandet Gjestehamn kva Askvoll Fjordhotell har betydd for øyane vest i kommunen ute i havgapet.

Leite fryktet sågar at de ville bli nødt til å legge ned virksomheten. Det var ikke lett å finne nye kunder, og situasjonen risikerte å bli permanent. Den 9. november 2015 opplyste Hero til Firda at mottaket ville drive i tre til seks år.

I et leserbrev i Firda den 11. november 2015, skrev Antonio Flaten at motstanden mot asylmottaket kom fra «gretne gamle gubber» på jakt etter vikarierende grunner til ikke å få unge asylsøkere i fanget. Hadde de selv lagt igjen noen penger på hotellet? Hvordan skulle eierne tjene penger på bygningen? Teksten var polemisk, men Flaten hadde likevel et viktig poeng:

[H]er hadde jo Askvoll sine egne innbyggere full mulighet til å kjøpe praktbygget hvis det var så verdifullt?

Den 19. november skrev Firda (papir) at representanter for næringslivet hadde tatt initiativ til et møte med kommunen for å diskutere saken. Alle ville helst beholde hotellet, og det kunne skaffes alternativ innkvartering til asylsøkerne. Dette ble også meddelt UDI. Ordføreren var likevel vel vitende om at formell trenering ville være nytteløst:

Ho understrekar at sjølv om kommunen skulle seie nei til reguleringsendringa som må på plass for at hotellet kan bli mottak, ville eit slikt vedtak truleg bli heva.

I et leserbrev i Firda den 7. desember 2015, skrev Kari Askløv hva dette egentlig dreide seg om. Askvoll er altfor lite og sårbart til et asylmottak. Lokalsamfunnet opplever en viss naturlig vekst som ikke må ødelegges. Hotellet står sentralt i den sammenhengen.

Dersom dette uunnværlige knutepunktet blir tatt bort, ødelegges hele Askvoll øyrike. Hva gjør man ved konfirmasjon, dåp, bryllup og begravelse? Hotellet er et knutepunkt også for tilreisende som gjerne vil få øynene opp for hva øyrike Askvoll byr på.

Det blir helt feil å sammenligne dette hotellet med et feriehotell som står uten gjester deler av året. Askvoll Fjordhotell er et brukshotell og brukes av bygdefolket i hverdagen! Det står for mye på spill til at det kan tillates at «asylbaroner» kan få gjøre raske penger på en sårbar bygd.

Det er dårlig lokalpolitikk å undergrave det fremtidige næringsgrunnlaget, oppsummerte Askløv.

Noen må ha snakket sammen veldig raskt. Den 29. desember skrev Bergens Tidende at bygdefolket hadde kjøpt hotellet tilbake, og at det ikke ble asylmottak likevel.

I dag har en lokal investorgruppe kjøpt bygningen tilbake for å gjenopprette hotelldriften.

Terje Bjaanes i investorgruppen sier det har vært stort engasjement for å bevare hotellet.

– Det har vært jobbet intensivt for å bygge opp et reiseliv i kommunen, og der er hotellet hjertet i næringen. I tillegg er det helt nødvendig for det lokale næringslivet, sier han.

Investorgruppen består av seks lokale bedrifter. Bjaanes, som driver bensinstasjonen i Askvoll, vil ikke ut med prisen for hotellet.

– Gjør dere dette for å tjene penger, eller for å støtte opp under en institusjon i lokalmiljøet?

– Det siste.

Til Firda den 31. desember 2015 sier folk på stedet at de er glade for at det gikk som det gjorde.

På ein liten kafe i Askvoll sit nokre karar og diskuterer. Hotellet har vore tema lenge no.

– Det vi fekk vite i går kveld, at lokale investorar har kjøpt tilbake hotellet, og at det skal halde fram som hotell, det er grådig bra, seier Terje Strømmen.

At hotellet er viktig for mange i kommunen tyder aktiviteten på Facebook siste døgnet på. Alle meldingar som er lagt ut om nyhenda har fått eit ras av positive kommentarar.

Investorgruppens eksemplariske opptreden kan tjene som en påminnelse til andre rundt omkring i Norge at det faktisk har en pris å opprettholde et godt lokalsamfunn. Det er ikke nok å opprette kampanjesider på Facebook.

Men i lengden er det dyrere ikke å betale den prisen. I de siste årene er det blitt stadig klarere at det ikke er nok å være mot ting. Man må være for noe også. Ens eget lokalsamfunn er ingen dårlig kandidat, og såvel lommeboken som stridslysten og stemmegivningen må i noen grad følge hjertet.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629