Sakset/Fra hofta

NRK`s Brennpunkt tar for seg Utlendingsdirektoratets (UDI) overkjøring av landets kommuner når det gjelder å etablere asylmottak. Internasjonale forpliktelser og det UDI kaller «sterke samfunnsmessige interesser» fordrer at UDI setter lokaldemokratiet helt ut av spill. Og mønsteret avtegner seg klart: I denne sammenhengen teller interessene til den befolkningen som lever i- og utgjør det samme samfunnet overhodet ikke.

Document har tidligere hatt artikler om UDI`s overkjøring av Tangen, Hemsedal, Nes og Hol i Hallingdal, Sjøholt og Skrolsvik. Nå tyder mye på at også lokaldemokratiet i Jølster blir satt ut av spill av UDI:

Ottar Øygard har drive hotellet i 12 år, og har skrive avtale med Norsk Mottaksdrift om å drive asylmottak ved det over 100 år gamle hotellet. Men lokalpolitikarane vil heller sjå at Lene Seim får gjennomført sine planer ved hotellet – å drive det som friluftshotell.

– Det er ikkje sikkert vi kan la vere å ta i mot tilbod vi har fått sjølv om vertskommunen no seier nei, seier Berge. Han er overraska over at Jølster rår UDI til å seie nei til søknaden.

– Behovet for asylmottak er svært stort, dagleg kjem mellom 50 og 60 nye asylsøkjarar til landet, og håpet var at vi i denne runda kunne etablere plass til 400 asylsøkjarar på Vestlandet. No sit vi tilbake med dei 130 plassane på Jølster som er einaste der tilbodet tilsfredsstiller krava vi set til eit asylmottak, seier Berge til avisa.

— Vi hadde ikke tenkt å gå inn å voldta lokalsamfunnet med et så stort mottak som 130, og da ble det ikke mottak, sa UDIs regiondirektør i Nord-Norge Bjørn Fridfeldt om Skrolsvik til NRK.

De gjorde det likevel. Den lille bygda Skrolsvik i Troms har 80 innbyggere, men UDI gjorde en avtale med turistsenteret Senjehesten om å ta imot 100 asylsøkere. Med andre ord mer enn doblet antallet asylsøkere innbyggertallet i Skrolsvik. Bygdefolket protesterte, men ble ikke hørt:

Det tok bare tre uker fra Senjehesten turistsenter fikk kontrakt med UDI til de første 21 asylsøkerne kom i desember i fjor. Den korte tiden gjorde det vanskelig for kommunen å få på plass lovpålagte helsetjenester, skaffe tolker og etablere et skoletilbud.

Verken kommunen eller bygdefolket fikk informasjon om hvor mange som skulle komme av gangen, hvem de var, eller hvilke land de kom fra.

— Vi er forbanna for prosessen frem til nå, og det er UDI vi er forbanna på, sier lederen for bygdelaget, Eilif Pedersen. — Vi føler oss overkjørt. Vi kan jo ikke la det gå ut over de stakkarene som kommer. Det ville bli totalt feil, men vi føler oss likevel overkjørt.

– At bygdefolket i Skrolsvik føler seg overkjørt og vil kjeppjage UDI-ledelsen dersom de dukker opp i bygda, er fullt forståelig, skriver lokalavisen Folkebladet i lederen
Maktovergrep i Skrolsvik:

For maken til maktovergrep og neglisjering av folkemeninga skal man lete lenge etter. På folkemøtet for noen uker siden fikk regionsjef Bjørn Fridfeldt i Utlendingsdirektoratet soleklare advarsler mot å fylle opp Senjehesten kyst- og turistsenter med 100 asylsøkere. Advarselen var godt ment; bygda med knappe 90 innbyggere har rett og slett ikke kapasitet til å motta og ivareta så mange mennesker — og kommunen har ikke infrastruktur som er solid nok.

Bygdefolket fikk full støtte fra kommunens politikere. 30-40 asylsøkere er greit. Men ikke flere, og i alle fall ikke 100, sa formannskapet. Det har nå UDI arrogant oversett. Folkemeninga er fullstendig tilsidesatt, både bygdefolkets og lokalpolitikernes. Det er så man nesten må spørre: Er det mulig?

Regionsjef Bjørn Fridfeldt lovet å lytte til signalene han fikk på folkemøtet. Han må ha vært tunghørt den kvelden. Nå sier samme Fridfeldt at situasjonen har endret seg. Strømmen av asylsøkere øker sterkt, og forholdene er prekære. «Vi var bare nødt til å si ja», sier Fridfeldt til Folkebladet. At folk i bygda reagerer med sjokk og vantro er virkelig til å forstå.

Dette handler om et bygdefolk og et lokaldemokrati som er fullstendig overkjørt av en statlig etat. En maktarroganse som er utålelig. Slik kan det ikke fortsette.

Folkebladet undres: Folkemeninga er fullstendig tilsidesatt, både bygdefolkets og lokalpolitikernes. Det er så man nesten må spørre: Er det mulig?

Ja, det er det. Det kan blant andre ordfører Thorbjørn Fylling (Frp) på Sjøholt og ordfører Oddvar Grøthe (Sp) i Hemsedal bekrefte. Begge ordførerne forteller nesten identiske historer om UDI`s og private asyloperatørers praksis overfor landets kommuner. For øvrig har samtlige av de omtalte kommunene det til felles at de ikke har sagt nei til asylmottak som sådan, men at de har bedt om mottak i en størrelse kommunene er sikre på at de kan håndtere. Men behovet for asylmottak er stort: det kommer daglig mellom 50 og 60 nye asylsøkere til Norge.

Og som i Skrolsvik går det fort i svingene når UDI skal oppfylle sitt «mandat til å skaffe nok plasser til asylsøkere som kommer til Norge med lovmessig krav på mottaksplass» og «ivareta løftene som er gitt til det internasjonale samfunnet»:

Ordfører Thorbjørn Fylling forteller at det gikk mellom to og tre uker fra han hørte om at en driftsoperatør muligens ønsket å etablere et asylmottak i kommunen for første gang, til UDI ringte og fortalte at de kom til å godkjenne anbudet.

Ingen informasjon

Kommunen fikk ikke ett eneste spørsmål fra UDI om de var i stand til å tilby asylsøkerne lovpålagte rettigheter innen kommunale tjenester som helse, undervisning og barnevern.

De fikk ikke engang informasjon om hva slags type asylsøkere som kom eller om det var knyttet spesielle behov til noen av dem.

I etterkant fikk ordføreren sågar høre at UDI hadde vært på befaring i det som skulle bli asylmottaket før anbudet ble vedtatt. Kommunen fikk ikke engang beskjed om at de var til stede.

– Da ble jeg opprørt. Jeg fikk høre at dette var en sak mellom driftsopratøren og UDI, men vi har jo også et stort ansvar for å gi dem som kommer til mottaket et ordentlig tilbud. Jeg synes dette er uhørt. Da det hadde begynt å komme asylsøkere tok kommunelegen ansvar og dro på befaring på mottaket. Han nektet dem å ta imot flere asylanter før mottaket hadde gjort en rekke utbedringer, sier Fylling.

Sjøholt i Ørskog er en kommune med cirka 2.000 innbyggere. Den private asyloperatøren Ola Sønderland i Kysthus AS tilbød på eget initiativ sine lokaler til UDI. Et enstemmig kommunestyre sa nei, men UDI aksepterte og på nyåret åpnet asylmottaket med 70 plasser i den lille kommunen.

Enstemmig var også kommunestyret i Hemsedal (rundt 2000 innbyggere), og initiert av kommunestyrets SV-representant Martin Lindal skrev alle de 17 representantene i kommunestyret under på et brev til UDI, der man redegjorde for kommunens begrensede forutsetninger for å ta i mot de foreslåtte 140 asylsøkerne på Hemsedal Hotell, hvis eiere er plaget av røde tall i regnskapet.

– Private aktørar opnar asylmottak for å tene pengar, kommenterte Lindal i Hallingdølen. Overfor UDI gjorde kommunestyret rede for kommunens manglende ressurser til å ta i mot såpass mange asylsøkere, og ba i stedet om et antall kommunen hadde forutsetninger for å håndtere:

Hemsedal kommunestyre har sendt eit ope brev til UDI, der dei ber direktoratet om å gi bygda nok tid og informasjon til å byggje opp eit mottak ut frå Hemsedal sine føresetnader.

Brevet er signert av alle kommunestyremedlemmene.

Utlendingsdirektoratet tek i desse dagar stilling til om det skal opprettast 140 asylmottaksplassar på Hemsedal Hotell. Det var SV som tok initiativet til brevet.

Debatten om asylmottaket har vore prega av personfokusering og skittkasting, meiner SV-politiar Martin Lindal.

Representantane understrekar i brevet at dei vil framstå som ein romsleg kommune, som tek sin del av ansvaret for asylsøkjarar. Dei meiner at UDI må innsjå at Hemsedal er ein liten kommune, og derfor ikkje kan ta hand om store mottak. Dei skriv at dei er redde for at asylmottak blir eit spørsmål om det billigaste tilbodet, utan omtanke for tilpassing mellom lokalsamfunn og mottak. Dette kallar dei statleg ansvarsfråskriving.

Som svar på kommunestyrets bekymringer skrev regionsdirektør Siv Kjelstrup i UDI et åpent brev der hun gikk langt i å antyde at kommunestyrets innvendinger hovedsakelig var basert på følelser. UDI avviste også forespørselen om et asylmottak med færre plasser. Slike er visstnok ikke er «økonomisk driveverdige».

Under saksbehandlingen har det også kommet inn merknader fra en rekke av naboene til det aktuelle asylmottaket, og samtlige uttaler seg negativt til bruksendringen. I hovedsak går bemerkningene på at de ikke ønsker å leve med den usikkerheten et asylmottak kan føre med seg – slik innbyggerne i f.eks. Farsund og Våler gjør. I tillegg til kommunestyrets redegjørelse, har også ulike kommunale etater, NAV og lensmannsetaten påpekt at oppretting av asylmottak vil kunne medføre merarbeid som det ikke er kapasitet til med dagens bemanning.

I likhet med flere andre småkommuner som overhodet ikke har fått noe gehør hos UDI for innvendinger basert på begrenset kapasitet, avslo følgelig kommunestyret tillatelse til bruksendring for asylmottak.

Hotelleierne – som har flyttet fra Hemsedal – klaget på kommunens avslag på opprettelsen av asylmottak, og i klagen heter det at «utvalget har i totalvurderingen latt vage innvendinger overskygge det tunge samfunnsmessige hensynet asylspørsmålet har». Kommunestyret i Hemsedal valgte imidlertid å legge vekt på hensynet til kommunens bemanningssituasjon,manglende forutsetninger for å håndtere et asylmottak på denne størrelsen og egen lokalbefolkning i sin vurdering, og opprettholdt avslaget.

Hvis kommunen avslår søknader om bruksendring, går anken til fylkesmannen – i Hemsedal, Nes og Hol`s tilfelle Fylkesmann i Buskerud og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kirsti Kolle Grøndahl. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. I følge NRK går så godt som samtlige anker gjennom hos Fylkesmannen, i den grad at UDI indre Østland kun har opplevd èn anke der et negativt vedtak fra kommunen fikk medhold. – Hvis UDI ønsker det, blir det asylmottak i de tre Hallingdalskommunene, skrev NRK i sakens anledning.

Byråkratiets vanligvis sendrektige saksbehandling later ikke til å være noe problem når det gjelder å opprette et asylmottak mot befolkningens vilje: Som regel tar det 2-3 måneder for fylkesmannen å behandle en anke på avslag om bruksendring, men når UDI og private asyloperatører har det travelt skjer det åpenbart på rekordtid:

17. juni hadde enda ikke Fylkesmannen i Buskerud hørt noe fra eierne av Hemsedal hotell, men allerede 22. juni omgjorde fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl Hemsedal kommunestyres avslag på å opprette asylmottak i kommunen. Igjen heter det at det skal kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet dersom slike konsekvenser skal tillegges mer vekt enn det Kommunal- og regionaldepartementet kaller «de sterke samfunnsmessige interessene» som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. I brevet til Hemsedal kommune fra fylkesmannen heter det:

«Det bør kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for at kommunen skal vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av mottak ligger, desto mer bør det kreves for å avslå en søknad om bruksendring».

Merknader frå naboar og ulike etatar

I denne saka er det kome inn merknader frå ei rekke av naboene som alle uttaler seg negativt til bruksendringen. Merknadene går i all hovedsak på at dei ikkje ynskjer den usikkerhetita eit asylmottak kan føre med seg. Det er også kome merknader frå ulike kommunale etatar, NAV og lensmannsetaten som alle fremhever at oppretting av asylmottak vil kunne medføre meirarbeid som det ikkje er kapasitet til med dagens bemanning.

Fylkesmannen vil her bemerke at den eksisterende bemanningssituasjonen til offentlege tenester vanskeleg kan sjåast som eit moment mot oppretting av asylmottak. Slike tenester vil nesten aldri vere klare på førehand og må tilpasses det til eikvar tid eksisterande behovet i kommunen.

Når det gjeld nabomerknadene har Fylkesmannen forståing for at eit asylmottak i nærområdet kan skape usikkerheit.

Dette er ein følelse som er vanleg i nærmiljøet rund slike tiltak og er ikkje spesielt for dette området.

Fylkesmannen sin konklusjon

Etter ei samla vurdering kan ikkje Fylkesmannen sjå at det ligg føre slike omfattende negative konsekvensar for området som bør tilleggast større vekt enn dei sterke samfunnsmessige interessene som taler for å tillate ein midlertidig dispensasjon frå planformålet.

Også Nes og Hol kommune har sagt nei til asylmottak på den størrelsen UDI ønsker. Hol kommunestyre sa nei til asylmottak ved Hallingskarvet hotell, og klagen over avslaget gikk til fylkesmann Grøndahl. Dette avslaget ble opprettholdt. Kommunen sa imidlertid ja til asylmottak ved Kongshaugen i Hol, der de nærmeste naboene til mottaket allerede har resignert:

Stemninga er langtfrå lysteleg i nabolaget etter at det denne veka vart kjent at det innan kort tid vil kome inntil 40 einslege mindreårige asylsøkjarar dit.

– Me har vel i grunnen gitt opp. Dei får berre styre på. Det blir det same kva me gjer, seier Kjell-Gunnar Haugen, som er ein av dei som har målbore naboprotestane.

Kommunestyret i Nes` avslag ble tilsidesatt av Fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl 21. august. Mottaket blir en realitet til nå i høst. Ordfører Gerd Eli Berge i Nes kommune føler seg overkjørt av fylkesmannen i denne saken.

– Fylkesmannen har en spesiell behandling av disse sakene. Her går dispensasjoner glatt igjennom, sa Berge til NRK.

Leder i teknisk utvalg, Nils Rodegård fra Bygdelista, er svært irritert og mener Fylkesmannens vedtak er merkelig i forhold til tidligere uttalelser:

At fylkesmannen no gjer om vedtaket slik at eigaren av hotellet får dispensasjon frå aralbruken, kjem i eit merkeleg lys etter at fylkesmannen tidlegare har gitt kommunen kjeft for å ha vore for slepphendte med å gi dispensasjonar.

– Me har fått på pukkelen. No ser me at når det passar fylkesmannen, gir dei disensasjonar. Me er interessert i næringsutvikling i Nes, og hotellet er ei turistebdridft. Me hadde håpa å få til noko der, men det vil ikkje fylkesmannen, seier Rodegård.

NRK har snakket med ordførerne i alle de 13 kommunene som har fått etablert eller vedtatt etablert mottak i sin kommune i 2009, og 12 av dem sier at de ikke har fått noen spørsmål fra UDI om de er i stand til å ivareta asylsøkerne i sitt eksisterende kommunale tjenestetilbud, eller om de er i stand til å utvide tilbudet dersom det skulle være behov.

UDI`s overkjøring står i sterkt kontrast til UDIs egen beskrivelse av deres rutiner rundt etablering av mottak. Direktoratet hevder selv at de ser på beliggenhet, boligmasse, det økonomiske tilbudet, tilbudet til beboerne, kommunens størrelse, hvordan nærmiljøet ser på mottaket og kommunens holdning, skriver NRK.

Men samtidig avviser avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen Siri Rustad i UDI hele problemstillingen, og opplyser om at vedtak om oppretting av asylmottak er en saksbehandling der verken kommuner eller andre har noe de skulle ha sagt. UDI registrerer ikke engang de klagene som eventuelt måtte komme fra fortvilte kommuner:

For UDIs egen statistikk over antall bosatte i mottak viser et direktorat som settes under stadig større press for å bosette asylsøkere. Fra 2005 til 2007 gikk antall asylsøkere i mottak ned fra 8 950 til 7 606 beboere.

Så eksploderte det.

I 2008 hadde antallet asylsøkere i mottak nær doblet seg på ett år. Tallet hadde gått fra 7 606 til 13 641 beboere i asylmottak på ett år.

Og det stopper ikke der. I januar i år hadde UDI registrert 14 246 beboere, og i juli har de registrert 18 064 beboere.

Det er en økning på 3 818 asylsøkere i mottak det siste halve året.
Eller mer enn 25 nye asylmottak med 150 beboere siden nyttår.

I november 2008 ble Fremskrittspartiets forslag om at norske kommuner skal ha rett til å si nei til etablering av nye asylmottak avvist av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. I Innstillingen skriver Stortingsflertallet at motstanden fra enkelte kommuner kan skyldes mangel på langsiktighet, og viser til internasjonale forpliktelser samt at asylsøkere fra 1. februar 2006 har en lovfestet rett til et statlig innkvarteringstilbud.

Stortingspolitikerne snakker fagert om «nasjonalt ansvar», «dugnad» og «storsamfunnet», mens realiteten er at regjeringen og Stortinget lar alle andres interesser gå foran den befolkningen som både utgjør samfunnet og betaler regningen. De stadig flere asylsøkerne og regjeringen som vil innfri «internasjonale løftene» får sine interesser ivaretatt, samtidig som UDI bruker skattemidler til å oppfylle de økonomiske interessene til private asyloperatører som oppretter mottak på tross av enstemmige vedtak i kommunestyrer og utbredt bekymring og/eller motstand blant lokalbefolkningen. Ved hjelp av UDI er det i dag private aktører som sitter med makten over demokratisk valgte lokalpolitikere og menneskene som bor i de respektive kommuner. Og de eneste hvis interesser åpenbart ikke teller her – det er Norges innbyggere.

Men hvem er det egentlig som har gitt den norske regjeringen og Utlendingsdirektoratet mandat til å se bort fra landets innfødte befolknings interesser?

Se NRK Brennpunkt: Himmelgrå