Sakset/Fra hofta

Utlendingsdirektoratet (UDI) har utlyst en anbudskonkurranse om drift av en «særskilt bo- og omsorgsløsning» med 23 plasser for asylsøkere som viser truende eller voldelig adferd.

Det går frem av en reportasje i Gudbrandsdølen Dagningen den 22. januar, hvor det blir opplyst at firmaet Ostra Consult AS etter invitasjon fra UDI til å delta i konkurransen, har tilbudt seg å etablere et slikt mottak på Rondeslottet hotell i Sel kommune, som har hatt ordinært asylmottak før.

I et brev som firmaet har sendt til kommunen i sakens anledning, gjøres det rede for hva slags klientell man ville få med å gjøre:

En særskilt bo- og omsorgsløsning er et døgnbemannet bolig- og omsorgstilbud for beboere som ikke kan ivaretas i et ordinært statlig mottak, i mottak med tilrettelagt avdeling, eller i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, på grunn av truende og/eller voldelig atferd. Dette gjelder som hovedregel beboere som er vurdert av UDI til å utgjøre en trussel for sine omgivelser.

Saken reiser noen umiddelbare spørsmål: Hvorfor i himmelens navn skal Norge akseptere nærværet av asylsøkere som er en trussel for sine omgivelser? Hvorfor skal slike personer ha sosiale rettigheter eller tjenester overhodet? Asylvesenet er til for personer som er truet av omgivelsene, ikke motsatt.


Foto: wollastiftelsen.no.

I en tilsvarende sak i Oppland Arbeiderblad den 24. januar står det om den samme anbudskonkurransen at Lunner-firmaet Otrera AS som en av seks konkurrenter tilbyr seg å åpne og drifte et slikt mottak for «utagerende» asylsøkere på Wolla ved Trevatn i Søndre Land.

– Vi har seks kvalifiserte tilbydere. Vi gjennomfører befaringer sammen med alle tilbyderne denne og neste uke. Vi har befaring på Wolla sammen med Otrera torsdag, opplyser Stig Arne Thune, som er regiondirektør hos UDI Region Vest.

Det blir også opplyst fra regiondirektøren at det fantes to slike mottak fra før med «høyt faglig omsorgsnivå og høy bemanning», hvor det til enhver tid er minst sju ansatte tilstede. Vet folk som bor i nærheten av disse mottakene, hva slags tikkende bomber de har som naboer?

Av statsbudsjettet for 2018 kan man lese seg til at prisen for hver av disse plassene er 2,8 millioner kroner pr. år. 23 plasser skulle dermed få en årlig totalpris på 64,4 millioner kroner. Hvor mange sykehjemsplasser tilsvarer det?

Personene det handler om, har forskjellig asylstatus:

– Beboerne i mottaket vil være innenfor tre ulike grupper. Det vil si asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden sin og venter på returnering, asylsøkere som har fått innvilget asyl og venter på bosetting i norsk kommune og asylsøkere som oppholder seg i mottak i påvente av vedtak, sier Thune.

Etter et limbo av ukjent varighet skal altså noen av disse personene som er en fare for sine omgivelser, ut av landet, mens andre skal bosettes et eller annet sted i Norge. Det reiser endel ekstra spørsmål:

Hvorfor blir ikke personene med avslag plassert i et lukket mottak med høy sikkerhet, langt fra folk og sårbare lokalsamfunn, i påvente av at retur kan finne sted?

Hvorfor har personer som er truende eller voldelige, fått innvilget asyl i Norge? Vil det koste 2,8 millioner pr. år å følge dem opp etter bosetting også? Vil en redusert innsats innebære noen risiko for andre?

Hva er grunnen til at man oppretter nye institusjoner til å utføre funksjoner som det normalt er fengsels- og/eller helsevesenet som tar seg av?

Basert på det Thune sier, ser ikke lokalpolitikerne på stedene hvor det finnes deltagere i anbudskonkurransen, ut til å være spesielt betenkte:

– Alle de aktuelle kommunene er blitt orientert om at vi har mottatt et tilbud som gjelder en lokalisering i deres kommune. Vi har fått positive signaler tilbake fra alle kommunene.

Fullt så positive er ikke folk i Søndre Land. Ifølge avisen Hadeland den 26. januar har nyheten om anbudet, som ser ut til å ha kommet som lyn fra klar himmel, skapt protester i sosiale medier.

«Si meg en ting dere som styrer og steller nede i bygda, er det ingen form for opplysningsplikt ovenfor innbyggerne når slik står på tapetet», skrev J. Brede Haug på FB-sida Søndre Lands engasjerte innbyggere.

Siden meldte mange seg på og debatten pågår fortsatt.

Hvem er det egentlig som ønsker seg 23 truende eller voldelige utlendinger i lokalmiljøet?

Protestene risikerer likevel å være forgjeves. I praksis er lokalpolitikerne i beste fall tilskuere til de avtalene som måtte inngås mellom UDI og private aktører i kommunene de liksom skulle styre, og det samme er folk på stedet.

I beste fall – for ingen presumptivt ansvarlige parter snakker gjerne om disse sakene. Gudbrandsdølen Dagningens første henvendelser til rådmann og UDI ble ikke besvart.

Norge anno 2018 er med andre ord et sted hvor et i prinsipp hvilket som helst fredelig lokalsamfunn plutselig kan bli belemret med 23 farlige utlendinger, uten å bli informert på forhånd og uten mulighet til å motvirke et slikt utfall.

Vi har nevnt to steder, men det er altså seks steder som konkurrerer om mottaket. Ifølge Driva er Sunndal et tredje. Vet folk i de tre resterende kommunene at UDI har deres eget lokalmiljø i kikkerten med tanke på mulig utplassering av mennesker som er en trussel mot sine omgivelser?

 
 

Kjøp Kent Andersens bok her!