Kommentar

Utlendingsdirektoratet ønsker internering av voldelige og kriminelle asylsøkere som har fått avslag. UDI-leder Ida Børresen mener beviskravene i retten er så høye at mange slipper unna. Hun ønsker derfor at domstolene får mulighet til å idømme internering på maksimalt 1,5 år.

Samtidig sier Børresen at avviste asylsøkere som lager bråk vil bli utskrevet og bedt om å reise til Oslo hvor de kan få plass på mottaket i Hausmannsgate, midt i byen. Det er vanskelig å se noen konsistent linje: på den ene side ønske om tiltak mot voldelige asylsøkere, på den annen la skure-holdning, hvor de voldelige sendes til Oslo.

Det var i et intervju med Klassekampen fredag at Børresen varslet at UDI ønsker seg nye fullmakter. Bakgrunnen er brannene og vandaliseringen av Lier og Fagerli ventemottak i sommer. Klientellet som ble overført til andre mottak har fortsatt å skape uro og bråk, bla. på Haslemoen. Dette vil ikke Børresen finne seg i lenger.

Internering

Ho fremjar no forslag til Justisdepartementet om å internera asylsøkjarane som utfører valdelege handlingar.

– Me ønskjer eit lukka senter for asylsøkjarar med endeleg avslag som utfører alvorlege kriminelle handlingar. Til det trengst det ein heimel i utlendingslova som kan setja domstolane i stand til å idømma internering. Slik sender me signal om at kriminelle handlingar ikkje løner seg, seier Børresen.

Internering inntil 1,5 år

– Vil ikkje kriminelle handlingar fangast opp av det ordinære rettssystemet?

– Ofte vil ikkje desse handlingane føre til at ein får særleg lang fengselsstraff. Dessutan ser me at dei høge krava til bevisførsel gjer at ikkje alle blir straffa, som til dømes ved brannstiftinga ved Lier ventemottak. Den blei etterforska som mordbrann, men er komplisert grunna mangel på prov, seier Børresen.

Ho meiner internering kan skje innanfor prinsippa til rettsstaten.

– Internering er sjølvsagt ikkje uproblematisk, og det er ikkje noko me kan gjera med personar i all æve. Den europeiske menneskerettskonvensjonen regulerer kor lenge folk kan internerast, og Noreg vil sjølvsagt følgje desse reglane, seier Børresen. EMK skal ifølgje Børresen opna for internering i inntil 1,5 år.

Vedtak om internering skal altså fattes av en domstol, ikke ved byråkratisk beslutning.

Avsidesliggende

Børresen ønsker seg også avsidesliggende mottak hvor aggressive og vanskelige asylsøkere kan plasseres. Hun mener åpenbart også asylsøkere som ikke har fått endelig svar på sin søknad.

– Eg ønskjer også ei mogelegheit for å isolera asylsøkjarar som viser aggresjon og kjem med truslar. Då ser eg for meg mindre mottak plassert langt vekke frå folk. Bebuarane står fritt til å gå ut og inn, men er under strengt vakthald. Slik blir dei isolert ifrå den store gruppa asylsøkjarar som ikkje gjer seg skuldig i kriminelle handlingar, seier Børresen.

Dyrt

Kommunikasjonsdirektør Bente Engesland sier at UDI ha brukt millioner av kroner på vakthold pga de voldelige asylsøkerne. Dette er ikke riktig ressursbruk, og det er ikke riktig overfor de fredelige asylsøkerne, sier hun.

Så fort en avvist asylsøker går med på å returnere frivillig, vil han/hun bli sluppet ut av interneringen.

Sendes til Oslo

Men den samme Engesland er det som kommer med et signal som langt fra er restriktivt, men snarere uansvarlig: hun vil at bråkmakere skal utskrives fra ventemottak og sendes til Oslo!

Derfor har UDI bestemt at dersom tidligere beboere ved ventemottakene blir anholdt av politiet for vold, trusler og lignende, og fjernet fra mottaket av politiet, vil de samtidig bli utskrevet fra mottaket.

Når de eventuelt slippes ut fra politiets varetekt ber UDI lokale politimyndigheter å vise asylsøkerne til Oslo, hvor de igjen kan søke om plass på asylmottak i UDIs lokaler i Hausmannsgate, dersom de ønsker det.

Kommunikasjonsdirektør i UDI, Bente Engesland, sier til Dagbladet at det ikke er noen plikt for asylsøkere i Norge å bo på asylmottak.

– Det er et frivillig tilbud. Det er grenser for hvor mye kontroll og hvor stramt regime vi kan kjøre. Dersom de velger å søke om ny plass vil de få tilbud om dette. Vi har plikt til å gi dem tak over hodet, sier hun til Dagbladet.

Man må spørre: hvor er UDIs ansvar overfor vanlige borgere? Bråkmakerne fra Lier og Fagerli, som har fortsatt bråket på bla. Haslemoen, skal altså utskrives og bli bedt om å reise til Oslo hvor de kan søke om plass på UDIs lokaler i Hausmannsgate. Men de kan like gjerne bli drivende gatelangs. Ønsker Oslos borgere at disse menneskene skal komme til byen? «Det er grenser for mye kontroll og hvor stramt regime vi kan kjøre», sier Engesland. UDI vil kaste inn håndkleet og mener disse menneskene kan slippes løs i Oslo. Det sier en del om UDIs forhold til omgivelsene. Det er som de ikke eksisterer.

Auschwitz

Både Klassekampen og Dagbladet er på refleks mot enhver innstramming, og ser det nærmest som et steg på veien mot en politistat. Ordet internering minner dem om KZ.

Dagbladet sabler ned forslagene i en lederartikkel lørdag. Egne regler for internering er en undergraving av rettsstaten.

Derimot er det uakseptabelt på opprette et særskilt rettssystem for utlendinger der straffene er hardere og kravene til bevis lavere. Slike særregler hører hjemme i autoritære politiske systemer, ikke i en rettsstat.

Dagbladet ignorer Børresens begrunnelse: at det er svært vanskelig å få dømt asylsøkere. Man greier rett og slett ikke fremskaffe bevisene. Det har å gjøre med bosituasjon, språkproblemer, vanskelighet med å skaffe vitner etc. Usikkerhet skal komme tiltalte til gode, derfor blir de ofte frifunnet.

Men tjener dette asylinstituttet i det lange løp? Dagbladets prinsipielle fordømmelse av enhver innstramming er fariseeisk.

Det hører med til historien at myndighetene vil omgjøre ventemottakene til utreisesenter, hvor de avviste vil få tilbud om økonomisk assistanse og kompetanseheving. Fagerli mottak i Nannestad skal bli et slikt senter.

UDI ber politiet dumpe kriminelle asylsøkere på gata i Oslo

Vil internera og isolera asylsøkjarar