Innenriks

Kommunestyret i Alta har i flere vedtak sagt nei til å la eieren av nedlagte Nordlys Hotell få leie ut lokalene til Hero, som vil åpne et sentralisert asylmottak i utkanten av finnmarkshovedstaden – en politisk prosess vi har omtalt tidligere.

Vedtakene er blant annet blitt begrunnet med at naboene er negative og frykt for ghettoisering, men er blitt sendt i retur til kommunen fordi Fylkesmannen ikke har funnet innvendingene relevante. Den 10. mars sa kommunestyrets flertall, bestående av Høyre, Frp og Kystpartiet, nei for tredje gang.

Det hører med til historien at politikerne i Alta ikke er negative til asylsøkere som sådanne, men at de frykter konsekvensene av sentralisering. Den bekymringen deler de med en asylsøker som etter en knivstikkingsepisode i en asylbolig med ni personer i desember, stilte det høyst relevante spørsmålet: «Hvordan skal dette gå med 80 sammen?» Folk i Alta ville ikke føle seg trygge, konstaterte han.

Spørsmålet er om Altas politiske nei til ghettoisering er forgjeves. Kommer Fylkesmannen i Finnmark før eller senere til å overkjøre kommunens gjentatte demokratiske vedtak? Statens øverste representant i fylket har nemlig, noe oppsiktsvekkende, kommet til at «kommunestyrets vurderinger av desentralisert asyl-integrering ikke er relevant».

Saken har i mellomtiden fått en ny dimensjon som gjør den enda mer delikat, for i dag åpner det en ny moské i Alta, nærmere bestemt i Bossekop – nettopp der hvor Hero ønsker å åpne sitt sentraliserte mottak. Kjøperen av bygningen omgjort til moské er Amanastiftelsen, som er omtalt i et nokså kritisk lys av HRS, og en av selgerne er prest Anne Skoglund.

bossekop

Hvis eieren av Nordlys Hotell til slutt får medhold hos Fylkesmannen, vil avstanden mellom asylmottak og moské bare bli noen titalls meter – i det som ikke akkurat er New York. Våger staten å fatte en så uklok beslutning, i strid med folkeviljen og politiske vedtak?

Mest lest

Meyer på jordet