Gjennom riksmedia og sosialister er vi gjort anti-kristne og konforme. Ikke bare det, men til å ha blitt noe dumsnillt hjelpeløst servilt. Den dagen våre middelmådige politikere forstår at hverken USA, EU eller FN jobber for Norges interesser, da vil mye være vunnet… Valget i USA var en vekker for, at bare Norge kan kjempe for Norge. Folke-demokratiet både her og der er forsøkt begravet til fordel for verdens-elitene.

Hva vi har fått demonstrert i USA er umoralsk intens kamp for fortsatt makt, med allslags fusk og fanteri tatt i bruk. Alle «ideologi-demokratene» forsto innerst inne at Hillary Clinton var en korrupt notorisk løgner. Likevel kjempet de for henne, det gjorde også retorikeren Barack Obama gjennom sin argumentasjon, notabene mot mye bedre vitende. Dette er ensbetydende med at ideologi og egen interesse grovt trumfer sannheten.

Presist det samme ser vi i Norge. Ikke minst fra et sjofelt ideologisk riksmedia. Men Norge er nå så «gjennomsyret» blitt, at sistnevnte ingenlunde behøver å innrømme og/eller å skamme seg. Det preller glatt av både på de overmodige og de fanatisk venstrevridde. Og hensikten helliger middelet – selv om Norge derved ødelegges gjennom det globalistiske flerkulturelle prosjektet, en samfunnsomveltning lansert av Ap gjennom stortingsmeldinger på 70-tallet.

ANNONSE

Men medias virkelige alvorlige problem er tapt troverdighet. Det forklarer hvorfor media både i Amerika og Europa er så rasende på Trump. For troverdighet, det er noe media burde leve av. Den skitne kampanjen mot Trump blir ikke lett glemt. Ei heller fusk og galluper avdekket, alt annet enn sannhet. Det de imidlertid ikke kan underkjenne, er at 50% av velgerne stemt Trump, også mange demokrater, deres egne. Men denne «nesestyveren» vil dessverre neppe stoppe deres tilvante arroganse, nemlig ensidig fortsatt å forestille ting. Og slik økes konfliktnivået ytterligere i samfunnet. At CNN, ved å tipse Hillary om hva hun ville bli spurt om under den av dem arrangerte kandidatduellen, vil gi media langvarig skade. Påfølgende Trump-valget, den sosiale uroen er medias skyld, som dessuten fremviser seg som dårlige tapere.

Det var i USA som med Brexit: Det var aldeles ikke såkalte høyreekstreme som gjorde opprør mot globalistene. Nei, det var først og fremst de underprivilegerte, nettopp de menneskene som både demokrater og sosialister pretenderer de arbeider for, de som erfarer nedsiden av globaliseringen. I Norge ser vi at Arbeiderpartiet ikke lenger er et arbeids- eller «arbeider»-parti, de arbeider for seg selv og en overnasjonal elite-makt presis som Hillary – ikke for folk flest. Slik lyder «Alle skal med» like falskt fra Ap som nå senest fra Hillary. Demokratene tapte pga den sleipe, uærlige og pengegriske Hillary. Ikke bortforklar, ved å vektlegge «forferdelige» Trump. Av mange beskrevet som det «minste av to onder» å stemme for. Jeg er sikker på at Trump vil omgi seg med dyktige folk som ærlig vil arbeide til amerikanernes beste. Vi må la demokratiet få virke, og la tiden få vise.

Men hva betyr denne nye folkebevegelsen, mot de overmodige innsideprofitørene, ja hele det løgnaktige riggede systemet og dansen rundt privilegier? Vestens demokratier er kommet til et slags erkjennelsens veiskille, om Trump bare leverer halvparten av hva han lover. Jeg går ikke god for ham, men ennå mindre Hillary. Hun representerte bare mer «Obama» og det samme uvirkelige retorikkskuespillet som lenge nok har fått trollbinde mange. I det minste har vi med Trump fått en forandring på gang, vekk fra det fastlåste økende overformynderiet. Og forhåpentlig vekk fra den farlige korrumperende kombinasjonen av makt og penger…

Forleden traff jeg en frimodig høytsnakkende mann her i Chile, hvor den sosialistiske kvinnelige presidenten Bachelet på gallupen nå ligger under 20% i popularitet, rekordlavt i forhold til alle tidligere presidenter. Og som i Norge, nå med nyvalg i vente til neste år. Mannen sa: Takk og pris for at under hele Bachelets regjeringsperiode har kopperprisen vært lav, fordi kombinasjonen sosialister og mye penger er farlig… Vel, jeg tenkte og sa, at også Norge har vært naturressurs-beriket, av oljepenger i en hel mannsalder snart. Nettopp med denne farlige kombinasjonen. Som vi nå tydeligere og tydeligere lider under, for dem som ønsker og evner å iaktta, nemlig elvens retning, nedover.

Trump får en tøff jobb. Han må få amerikanerne til å tro på seg selv, og han må få dem tilbake i arbeide. Det siste kommer til å skje, tror jeg, ved å satse enormt på sitt lands over lang tid forsømte vei- og bronett, presis den samme infrastruktur-forsømmelsen som Norge lider under.

Og det til tross for at vi har badet i statspenger. Vedlikehold uten snorklipping gir nemlig ikke avisoverskrifter og slik dårlig anledning til «selvskryt» hvilket forklarer forsømmelsen – i USA som i Norge.

USA er sterkt forgjeldet blitt, i løpet av Obama-årene. For å finansiere utbedringen av infrastrukturen blir Trump tvunget til å fortsette pengepressen, ved utstedelse og salg av statsobligasjoner. Enkelt sagt, hverken arvet gjeld eller annen gjeld er uten risiko. Men landet har en store fordel, med sin statsgjeld i egen valuta. Så denne risikoen «deler» de med resten av verden…

Avslutningsvis, vi kjenner godt uttrykket politikerforakt. Det nye brukte etter USA-valget er mediaforakt. For det er ikke rett, slik som det av media pretenderes, at det bare er uansvarlige skrullinger som stemmer Trump. Nei, stemmene kom fra alle lag av folket. Journalistene synes således å ha tapt kontakt med folket – enten det – eller – de bevisst snakker usant. Det siste tror jeg på, og deri ligger min største bekymring: Pressen svikter sin korrigerende 4de makt rolle.

Dan Odfjell, samfunnsdebattant

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629