Debatt

I demokratiet og frihetens tilforlatelige og besnærende navn, hvem skapte ISIL, hvem ga ISIL og andre ekstremistiske organisasjoner i Midt Østen håp og midler og oppmuntret oppbygningen av terror-organisasjoner, inkludert fanatiske Hamas? Hvem andre enn oss naive selv, et lenge penge-dryssende overmodig vesle Norge, samt tilsvarende selvgode liberale sosial-demokrater – på begge sider av Atlanteren. Som fremdeles knapt forstår hva vi nå er opp imot, en krigersk middelaldersk religion og kultur. Og forbausende: Norge, sågar som selverklært fredsnasjon, har vist seg ikke et hår bedre, ei heller mindre utenrikspolitisk krigersk feil-disponerte (tenk på Libya) enn våre amerikanske allierte, ledet av liberalist-duoen Obama og Hillary. Som i Syria valgte katastrofalt feil – som satt araber-verdenen ytterligere i brann – og som tilsto Putin mye av regien.

Fattig trøst er det at flere sosialdemokratier har markert seg nesten like forfeilet naivt som oss. Men oljerikdommen, den forledet spesielt våre politikere og andre norske «agenter» urealistisk å tro seg istand til å redde verden. Med en over-ambisiøs rolle for freds-arbeide – nærmest uten pengebegrensninger – uheldig fremdrevet av «glansen» av de årlige Nobel-fredspris utdelingene. Den rollen har kostet oss dyrt og må tilbakeføres til Sverige snarest. For, med kombinasjonen store penger og riksmedienes indoktrinering, er det norske folket blitt grundig ført bak lyset til banalt å tro på Gro, at det er norsk å være best…Sågar, med den sterkt promoterte ikke-bærekraftige «norske modellen» i bunn. Snakk om hovmodige molboer, ja «imperialister» som pretender å kunne «pode» ubetydelige lille oss (og hele vårt levesett) på resten av verden. Stormannsgalskap.

I disse dager går president Obama av. Han etterlater seg et liberalistisk USA i særs dårlig forfatning. Hvilket – når det enkelt skal konkluderes – la grunnlaget for Trump-serien, om Obama og Hillary i ettertid nøytralt skal analyseres. Syria var den eneste sekulære stat i Midt Østen inntil Obamas tidlige Kairo-tale, som oppmuntret til hva som raskt ble til klisjeen «Den Arabiske Våren». Som Gahr Støre som utenriksminister og andre så naivt, kjapt og uansvarlig promoterte. Som satt «Brorskapet i Egypt» og hele regionen av mest primitive masser i bevegelse, i retning vår nordlige vei. Mennesker som dessverre mangler utdannelse og forutsetninger for demokrati (ja, så banalt enkelt er det) noe vårt UD selvsagt visste. Nemlig at regionens primitive undersåtter fordrer hardhendte herskere, ellers blir det kaos. Men ulykkeligvis, ikke vår over-ivrige utenriksminister som raskt luktet politisk gevinst. Og Hillary Clintons spesielt uheldige bidrag ble – også hun i utenriksminister rollen – ved ukritisk å støtte de autoritære landene Saudi Arabia og Qatar. Som deretter åpnet sine pengesekker for det islamske terror-vanviddet, et Ragnarok som Trump nå har arvet. (Saudi Arabia «kvitterte» med store pay-to-play «politiske» donasjoner til Clinton-stiftelsen, noe også Norge gjorde, i sin ufattelig internasjonale visdom…).

CIA og andre vestlige etterretningsorganisasjoner finansierte og la til rette for de urealistiske såkalte regimeskiftene i Libya og Irak og strandet foreløpig i Syria. Norge har gjennom sin «terrorbombing» i Libya og olje-penge-støtte til regimeskifte i Syria og ellers, spilt en uforklarlig rolle. Tenk bare på vår forfeilede og kostbare militære og sivile innsats i Afganistan. Resultatene ser vi i land etter land, verre stelt enn noen gang tidligere. Men forsvarsminister Faremo fikk sin gevinst (for ikke å opplyse om våre bombemål, angivelig av frykt for sine Libya-piloters nattesøvn…) gjennom en fet FN direktør-stilling. Norske, såkalte hjelpeorganisasjoner som nå er innarbeidet på og får sin støtte over statsbudsjettet, de bidrar slik til å holde korrupsjonen og borger-krigene rundt forbi i live. Hva norsk riksmedia og andre fremstiller som hjelpesendinger. Skal vi aldri lære?

Obama-talen i Kairo oppmuntret også andre overfladiske, europeiske sosial-demokratier til å tro araberverdenen klar til demokrati. Påfølgende dro vår utenriksminister Gahr Støre med unge sosialister på slep til Egypt på studie-reise på regjeringens regning, for politisk og retorisk å smi mens jernet var varmt. Helt urealistisk fremholdt han «Våren» – og slik medvirket han implisitt til den de-stabiliserte verden vi ser idag. Tilsvarande har han og Ap støttet terroristorganisasjonen Hamas med millioner fra lang tid tilbake, inspirert opprinnelig av AUF. Men så er hans parti og NRK klart anti-jødiske, slik Hitlers nasjonal-sosialistiske arbeiderparti var, eller ble det. Men det er så flaut at NRK søker å skjule det.

Man må faktisk spørre, hva er det som driver våre topp politikere? At deres «freds- og demokrati-fremelskende» aksjoner skal bli internasjonalt sett, og skattefritt belønnet? Stoltenberg-den-unnvikende, tidligere Nato motstander, er blitt generalsekretæren. Slikt krever politisk u-prinsipiell fleksibilitet, forståes. Vi venter nå spent på hvilken belønning gummistrikken Børge Brende blir til del, han og vår nåværende forsvarsminister (som vi knapt ser noe til) for deres og andre politikeres globale «velvillighet» samt kostbare godhets-fremtoninger. Belønningen kommer neppe pga deres fortreffeligheter, heller takket være våre olje-pregede pengesekker til FN og ellers. At den konforme Brende fortsatte støtten til Hamas etter Gahr Støre, sågar som Palestina-giverlandenes generalsekretær, det er politisk og ellers uforståelig. Men, Hamas blir nok til begge disse to utenriksministernes lite flatterende ettermæle.

Forøvrig, denne uken orienteres Stortinget om Afghanistan-lærdommen fra årene 2001-2014, som allerede i fjor resultatmessig ble evaluerte sterkt nedslående. Seniorforsker Arne Strand ved CMI uttalte gjennom NRK nylig at han var redd «dette kunne ha skjedd på nytt» og han la til «Det viktigste Stortinget nå kan gjøre, er å ikke isolere dette spørsmålet til Afghanistan, men drøfte hva erfaringene derfra betyr for hele Norges (naive) internasjonale engasjement». Dette var Pauli ord, tenk, nedskalere våre internasjonale ambisjoner… Afghanistan-komiteens leder Liv Kjølseth anfører «Vi er bekymret for at redegjørelsene i stor grad vil bære preg av hva som (ikke) er oppnådd i Afghanistan, mens dilemmaene og de (andre) problematiske områdene blir dekket over«.

Nettopp, og min tidligere påstand opprettholdes: Norsk bistand er bort imot 90% bortkastet dersom kriteriet er å hjelpe de virkelig trengende, de underprivilegerte. Men, det vil selvsagt ikke «bistands-rytterne» innrømme, de lever altfor godt innen denne korrupte pretensiøse avlats-industrien, som inkluderer FN. Dette må Stortinget endelig ta inn over seg. Begynn med å stoppe all internasjonal bistand med minst 50%, i et første forsøk på å tvinge de «feiteste» kattene ut i åpent lende.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

 

Les også

Dialog og diplomati -
Pretensjon uten grenser -
Slikt gjør man ikke -
Vårt Land og ytringsfrihet -
Riksmedia svikter landet -
Norge på feil side -
Det formløse multikulturelle -
Den islamistiske fascismen -
Vestens ansvar (?) -

Mest lest

En stille invasjon

Les også