Gjesteskribent

Et samfunn, en nasjon må ha en fellesnevner, en rettesnor, med en ytre grense som kan forsvares. Det får du ikke ved å eliminere Norges grenser, slik som Jonas Gahr Støre og hans disipler har vært med på – gjennom deres «globalistiske multikultur» og sin forfeilede tro på det udemokratiske overnasjonale EU. Snillhet for ikke å si dumsnillhet duger ikke, hverken på kort eller lengre sikt.

Nei, for et vel-fungerende felleskap må vi være noe – vi må både tro og ville noe – utover det å spise oss mette. Vi trenger felles identitet, ånd og kultur – vi trenger en tilværelse både interessant og produktiv – med synlige resultater. Å ha det materielt godt er ingenlunde nok. Utilfredsheten stiger som vi ser, og lediggang er roten til alt ondt. For trivsel på det jevne, er det helt vesentlig med daglige rutiner, disiplin og skapende aktivitet. Samt kontakt med mennesker vi respekterer og som vi trives sammen med – og de med oss. Det er faktisk ikke vår natur å søke nærkontakt med fremmede eller andre vi vanskelig kan forholde oss til. «Påtvunget» slik kontakt blir gjerne både frastøtende og farlig.

digital-religion

Vi trenger felles identitet, ånd og kultur

I sin hensynsløse kamp har Ap hatt som strategi å omskape det norske samfunnet i sin sosialistiske ateistiske ånd. Senest ved Støres velkommen til denne flerkulturelle innvandringen. Derfor det dags-aktuelle spørsmålet: Får vi et fungerende felleskap, et lykkeligere stoltere og mer harmonisk samfunn etter en slik modell – her benevnt det formløse multikulturelle? Med tapt kristendom, uten noe alternativt oppbyggende verdifullt å kunne relatere oss til? Mitt svar er definitivt nei. For, vi trenger alle en rettesnor, ja en respekt for og fra noe høyere enn oss selv. Ellers fører selvgodhet og overmot oss uvegerlig på feile veier. Oljerikdommen gjorde oss ikke lykkeligere. Tvert imot vil jeg påstå: Mye privat samfunnsmessig omsorg og dugnadsånd er gått tapt under oljeoppturen. Fordi staten er og forblir stor, kald og upersonlig.

Folket stemte selv nei til EU, akkurat som Sveits. Med Ap som lederskap tok våre politikere ikke folkets nasjonale nei for svar. De gjorde oss isteden en dårlig såkalt EFTA-tilknytning til del. Det skjebnesvangre skulle vise seg å bli den tilhørende Schengen-avtalen: Med tillatt ukontrollerbar fri flyt av allslags heldig og uheldig trafikk, mest det siste. Mens Sveits, gjennom folkeavstemning forlengst har tatt kontroll med denne uheldige og farlige delen (og egen skjebne) har Norge bare latt det skure med vidåpne grenser. Resultatet avtegner seg nå. Hvilket fører til debatt om de skremmende utsiktene vårt «godhetstyranni» har fastlåst oss i. Problemer med den økonomiske bærekraften (en velferd vi ikke får råd til etterhvert) er ille, men verst er innvandrings-flommens andre konsekvenser, som for alle tydelig nå er å se.

Etter den islamske udåden i Paris – later – eller tror mange sosialister, kanskje sågar vår statsminister, at det er nok å vise sorg og dyp medfølelse for de berørte. Nei, vi velgere forventer flere grep – og straks kontrollerte grenser. Norske politikeres tydelige underkjenning av muslimsk terror og natur viser at de – samt vårt norsk riksmedia generelt – ikke evner å forstå at mennesker lever av mer enn brød alene. Vår kultur, vår tro på det gode i mennesker, blir meningsløst opp mot fanatisme og IS lederskap. Som krever underkastelse, ja alt, absolutt alt fra sine troende. Som å befale «jihad-roller» for de grusomste handlinger uten ansvar – og deretter, med Koranen i hånd glorifiseres sågar volden. Utrolig naivt, men våre politikere synes å tro at denne fienden vil lytte til vår fornuft. Nei, ingenlunde. Da forstår ikke våre politikere at vår fornuft er forbeholdt vår forståelse og vår kultur, ikke fiendens kultur. Sivilisasjons-utfordringen har lenge ligget der, men er nå blitt til ramme alvor. For fanatikernes infiltrasjon er sikkerlig stor, også i Norge. Det er krig. Paven mener dette begynnelsen på den 3dje verdenskrig.

Alt dette må Putin for lengst ha forstått. Han har selv erfart at dialog er nytteløst med fanatiske muslimer. Det har selvsagt Israel forstått, med lang erfaring av å leve under nettopp slik konstant trussel. Som kan bli Europas fortvilede skjebne. Det er bemerkelsesverdig i denne sammenheng at tvilling-ideologiene sosialisme og kommunisme til de grader har skilt lag. Ved at førstnevnte – i misforstått «snillhet» og overmot – har omfavnet de «oppfarende» muslimene som Churchill for over 100 år siden advarte mot. Alt mens Putin strategisk og bevisst synes å ha latt det skje – og slik fått et allerede sterkt svekket Europa ødelagt innenfra. Han øker sin relative styrke uten at han behøver å løfte en finger. Samtidig som han nå spiller litt «sjakk» med USA i Midt-Østen. Hvor ubehjelpelige Barack Obama har få «brikker» dårlig oppstilt. Mens Kina øker sin styrke – foreløpig best ved å sitte stille.

Putin er nå plassert til forhandlingsbordet – når røyken legger seg i Midt-Østen. Det var i Jalta stormaktene i 1945 kom sammen for etterkrigstidens fordelinger… Denne gang og uten «intern» fred og ro synes Europa ikke bare nedrykket en divisjon. Men forandret for alltid. En svenske jeg traff, sa tydelig fra at han kom aldri til å flytte hjem til et tapt land. Han hadde det utmerket i Syd-Amerika. Og det samme sa en franskmann som dessuten mente, at mange europeere etterhvert vil emigrere. Det blir til motsatt migrasjon og «brain drain» som Norge også vil oppleve, ja, noe som leses i manges fortvilelse over politikeres uforstand og avmakt.

Mitt forslag er at de innvandrere som absolutt må bønne-be i moskeer må reise hjem. Moskeer som er utklekkings-anstalter for ekstremister må snarest stenges over hele Europa. Men lenge før den tid – uten en ny Churchill – taper vi vår ytringsfrihet pga de manges redsel for sharia-type avstraffelser. Da er også i realiteten demokratiet tapt, og vår ydmykelse fullbyrdet. Og som i Midt-Østen vil vår frimodighet og vår kristne kultur til intet å ha blitt. Dette i sin ytterste konsekvens er hva dagens overskrift går på.

 

Dan Odfjell, samfunnsdebattant

Les også

Godhetstyranniet -
En norsk samtids kalddusj -
Fascismetyranniet? -
Politisk hukommelse og glemsel -
Den islamistiske fascismen -
Vestens ansvar (?) -

Les også