Media arbeider ikke lenger for et folkelig mangfold tuftet på norske verdier, for en åpen og ærlig samfunnsdiskusjon. Tvert imot, riksmedia sensurerer og har ødelagt det tidligere egalitære og langt mer sannferdige Norge. Dette er farlig, fordi kløften mellom det sanne og det falske er blitt helt påtagelig. Det fjerner tilliten mellom folk, og er sterkt konfliktskapende. Det er den nye fler-kulturelle ånden som nå er mye av problemet. Samt den vanlige politiske slagsiden.

Den fjerde statsmakt, riksmedia, er konsekvent på parti med venstresiden og representerer fremmedkulturens forkjempere, den nye globalistiske kulten. Uten støtte i folket. Avstanden mellom dem som fører an og bestemmer, og oss alminnelige mennesker betyr at samfunnskontrakten har raknet. Polarisering blir åpenbart resultatet.

Et menneskelig særpreg er motviljen til å innrømme skyld, faktisk å innrømme i det hele tatt. Min påstand: Av alle, er dette vanskeligst for politiske maktpersoner. Blant disse finner du redaktører, formidlere og politikere i fleng. Og ikke minst, de finnes blant de arrogante tildels skjulte utenomparlamentariske og utpekte maktpersonene. Kombinasjonen makt og penger korrumperer gjerne, som kjent.

ANNONSE

Om de beskyttede og de ubeskyttede i samfunnet kan du lese Christian Skaugs kronikk i document.no nylig. Jeg har selv omtalt problemet – ved blant annet å påpeke anskuelsen av det flerkulturelle, sett fra de ubemidlede nedenfra… Noe Brexit viste oss. De som lever med konsekvensene av politikk utgått fra denne arrogante “elite-klassen” – enten de bor luksuriøst skattefritt “overnasjonalt” i Brussels, eller på annen måte fjernt fra Groruddalen. Men denne kontrasten unnlater riksmedia helt å omtale.

Denne tiltagende forskjellen på Kong Salamon og Jørgen hattemaker har sprengstoff i seg. I Norge betyr det gjennom stemmesedlene, forhåpentlig. Dagens politikere evner ikke å tenke nytt – og får heller ikke korrektiver fra media. De har gått seg fast i sine egne spor – og viktigst: Det forfeilede flerkulturelle sporet, som i en faretruende tid som vår er utgått på dato. Mindre udugelighet og feighet i nasjonens tjeneste, takk, er hva skattebetalere i flertall nå forlanger.

Når jeg hører politiske referater fra parlamentariske diskusjoner i underhuset i England slår det meg, at med tilsvarende krav til elegant sylskarp dyktighet er mer enn 90% av norske politikere ukvalifiserte. De ville regelrett blitt pepet ut. Snerten, replikken og viddet der, får dessverre vår Stortings-debatt og våre politikere flest til å fremstå som – nettopp – de ynkelige parti-slavene de er.

Personligheter med kraft ønskes ikke velkommen i det av riksmedia foretrukne Norge – ja slike blir upassende i deres skinn-demokrati.

Mange vil støtte et nytt parti med en nasjonal og verdi-konservativ politikk i bunn. Som samtidig et protest-samlende sentrumsparti. Men langt heller enn Demokratene, ville Kystpartiet med egnet formann fått min stemme. Jeg støtter alternativer, nesten hva som helst, men ikke det nåværende kvasi-politiske og ubestemmelige overformynderiet. Norge trenger ny kurs – på tvers av riksmedia – hvorved vi tar landet og demokratiet tilbake. Ingen ytterligere innvandring før de altfor mange allerede innkomne lar seg integrere. Noe Gahr Støre tidlig argumenterte som oppnåelig. Ikke trodde jeg på ham da, ikke tror jeg ham nå, eller venstresidens, eller andre fordummende likesinnede. Jeg tror ikke han selv en gang trodde på egen retorikk. Men, at han slik kynisk argumenterte for å oppnå Ap stemmer, og slik skaffe seg statsministermakt. Ved å importere en ny, fattig samfunnsklasse, antatt lett å indoktrinere, og underlagt sin egen politiske elite-klasse. Men akkurat det med “underleggelse” – der tar han skammelig feil…

Heldigvis er vi ikke lenger til de grader prisgitt et norsk riksmedia, venstresidens politiske ropert.

Internett er kommet oss til hjelp. For eksempel, hva som uhyggelig skjer i Europa og andre steder kan ikke helt tildekkes. Vi har i vår verdensdel nå en sivilisatorisk kamp under rask utvikling, hvor islamisme viser seg minst like farlig som nazisme. Dette fordrer at våre politikere beskytter oss nasjonale, som en viktig del av samfunnskontrakten. Men utrolig og nærmest tverrpolitisk, det makter eller vil ikke våre tafatte politikere. Derfor må de utskiftes. I Vitne til vanvidd” påpekte møringen Peder Jensen dette fra sin tid i utlendighet. Etter å ha blitt jaget urettmessig fra landet. Om noen herom er det minste i tvil, les da hans bok med samme navn.

Vi har gitt politikerne makt og myndighet til å forsvare oss. Ikke til hodeløs innvandring, oss ikke forelagt. Uten folkeavstemning, i den viktigste saken for fremtid og fedreland. Men, når politikerne slik svikter oss har de samtidig mistet all sin legitimitet og må stemmes ut. Derimot, media-maktens “aktører” er langt vanskeligere å bli kvitt. Men, også disse frekke og hensynsløse har stor tiltro tapt, og vil bli straffet. Som helt ufortjent bruker den makten de har fått til å sensurere andre, ja, til å utelukke folk fleste som ikke deler deres meninger. I mellomtiden får vi behandle disse makt-aktører og deres utvalgte “samfunns-eksperter” med all den skepsis de fortjener. Eller, vi får avslutte våre avisabonnementer og/eller å la være å kjøpe riksaviser.

Med nye politikere blir det en tidlig oppgave å skape balanse i NRKs nå sterkt ensidige og enormt kostbare informasjonsformidling. NRK er og har vært en propagandamaskin av dimensjoner, og slik stort sett for Ap helt siden 1945. Dette udemokratiske må det bli en slutt på. Men gjett om ikke disse mine u-konforme meninger vil få stygg medfart mellom nå og neste års Stortings-valg?

 

Dan Odfjell, samfunnsdebattant.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629