Blant disse finner du Jonas Gahr Støre og hans likesinnede. Som spiller på verden og det overnasjonale. Som fremdeles kjører på med ikke-vestlig innvandring som både en riktig og forsvarlig politikk. Samt innordning under en multinasjonal høytflyvende udemokratisk EU-elite, hvor særinteresser og overbetalte byråkrater tilriver seg stadig mer bestemmelse. Den «sterkestes rett» gjelder der landegrenser viskes ut. De nasjonale parlamenter mister sin makt – og slik tapes folkestyret. Alt mens en sivilisasjonskrise i Europa er under rask oppseiling. Som reflekterende mennesker for lengst har sett konturene av.

Hvilken farlig vei dette bærer unnlater norsk og svensk riksmedier å fortelle oss. Men dette til tross oppdager stadig flere av oss realitetene. Se og lær av stakkars Sverige. Her et nylig eksempel derfra: Konfliktsforskerne Wilhelm Agrell og Kristian Gerner ble spurt av Aftonbladet når tredje verdenskrig vil komme. I svaret, som forbausende nok kom på trykk 7. juni i år, lød det, innledningsvis omtrent slik: «Den er allerede påbegynt» – med referanse til fanatiske terrorgrupper og IS. Og dette utsagnet, sammen med spådommen om at dette vil gå fra vondt til verre, kom ikke fra hvem-som-helst. Men fra to seriøse røster innen svensk akademia.

Og hva skjedde? Det ble brått taust, og reportasjen samt det planlagte Sverige Radio programmet ble – av antatte Martin Kolberg-typer (min påstand) straks tatt av plakaten… For dette traff globalister og sosialister, spesielt sistnevnte, midt mellom øynene. Som gjennom media er vant til å bestemme hva folk skal få vite og mene. I norsk riksmedia ble utsagnet derfor ikke gjengitt. For det ville blitt til et sosialistisk selv-mål av spektakulær klasse… Bare nettstedet document.no fant å referere saken, som deretter i Sverige av Aftonbladet ble «overkjørt» med de vanlige overskriftene. Ikke minst med utskjelling av dem som står for berettiget skepsis til «uintegrerbar» innvandring. Jeg leser ikke Aftonbladet, men tipper avisen ikke tillot påfølgende debatt.

ANNONSE

Den viktigste kollaps-faktoren for vår vestlige sivilisasjon er flyttingen av makt til udemokratiske overnasjonale organisasjoner som EU, FN, verdensbanken og andre. I utgangspunktet kanskje velmenende, men nå forvokste korrumperende maktsentra. Andre kollapsfaktorer ligger i masseinnvandringen, manglende ytringsfrihet og kontradiksjon, samt normsystemet og kravholdningene til folk, over lang tid her hjemme politisk skapt. Disse faktorene har sammenheng med hverandre, og i særdeleshet sammenheng med maktforholdene i Norge og i verden. Bare om vi ser årsakssammenhengene og virkningene mellom faktorene som bryter ned vår vestlige sivilisasjon, kan vi ha håp om å gjøre noe med dem.

I Norge trodde ikke folk krigen skulle komme i 1940 før det var for sent. Selv om advarslene var godt kjent, i det minste av Nygaardsvold-regjeringen. Nei, opp mot vanlige folk, også den gang underkommuniserte politikerne bevisst faren. De trodde eller håpet naivt på dialog: At ingen ville da lille Norge ufred…Hva Ap regjeringen egentlig tenkte, om den tenkte i det hele tatt, vet vi ikke. Men forsvarsmessig ble ingen forberedelser gjort.

En kristen venn av meg skrev nylig: «Jeg synes oppriktig synd på de kommende generasjoner av nordmenn. Deres fremtid ofres av globalistene og elitene blant oss, de som selv sitter på sine grønne grener og ikke ofrer en tanke på vanlige folks ve og vel».

EU-striden tidlig på 90-tallet ble meg påminnet – med folkeavstemning og det hele. De politiske partiene fristillet den gang fornuftigvis sine representanter og slik sine velgere. Med «globalister» på begge sider av de politiske skillelinjer. Men i etterpåklokskapens og rimelighetens navn, den tapende ja-siden kunne umulig vite hvordan åpne grenser og senere tillatt masseinnvandring etc skulle kunne ødelegge ikke bare Norge, men hele Europa.

Nei-siden kjørte på for det nasjonale og selvbestemmende. Slik fikk de mer rett enn de kunne forutse. De må føle seg bitre over at Arbeiderpartiet og andre som gjennom sine respektive parti-ledelser og Stortinget gikk sammen om å omstøte folk-seieren. Ved deretter å gjøre oss en dårlig EU tilknytning til del – Schengen avtalen ikke minst. For langt på vei var det kjærligheten til vårt gamle land og egen kultur som den gang i 1994 vant striden. Det tror jeg den vil gjøre igjen, i en ny folkeavstemning. Folket undervurderes av elitene, som ufornuftig nekter oss folkeavstemmning, denne gang mht innvandringspolitikken. Borgere, reis dere i protest mot unødig makt-misbruk. Dette spørsmålet kan vi godt selv vurdere og bestemme. Til eget beste.

For meg er kanskje det aller verste at de, i antall nå minkende, men fremdeles gjenværende «globalister» bevisst argumenterer mot bedre vitende. Uten å ta ansvar, egoistisk for egen politisk posisjon og makt. Slik Stoltenberg lærte oss, ved å bli sittende.. Innrømmelse  av feilslått politikk? Hva som er best for landet? Nei, glem det.

Men historiens dom over politikerne vil bli knallhard. Spesielt dersom det ikke øyeblikkelig blir innvandrings stopp, dvs. i påvente av en deretter naturlig avgjørelse gjennom folkeavstemmning.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629