Den fremste blant disse er EU-kommisjonens leder Juncker i Brussel. Han vil at alle grensene i Europa skal være åpne til tross for kaoset med hundretusener av migranter ispedd jihadister og kriminelle. Nylig uttalte denne makt-elitisten at “Landegrenser er den verste oppfinnelsen noensinne.” Til hvilket en av bloggerne på document.no kvitterte med: “Politikere er det verste landegrensene har produsert. Vi ba aldri om dem, men de har etablert seg som en egen adel. Partiene eksisterer i dag uten medlemmer men kun av personer som har partiverv som en ordinær lønnet jobb, og med den statlige partistøtten som Bondevik innførte som eneste inntekt. Folkestyret er dødt og opposisjon tåles ikke”.

Langt på vei er jeg enig i denne nådeløse beskrivelsen. Men hva kan vi gjøre, bortsett fra å vekke til live tidligere småpartier og andre gode verdikonservative krefter til en nasjonal protestbevegelse, i Michelsens og Nansens ånd? Min personlige tanke er at Kystpartiet i revitalisert utgave kunne ta føringen i en allianse med de små partiene – ja med alle misfornøyde mennesker landet rundt – som ellers risikerer å forspille sine stemmer. Og da kun til fordel for den eksisterende Stortings”menyen”, dvs ingen forandring, presis slik riksmedia søker å påtvinge oss. Hvem bryr seg egentlig lenger om Ping Pong-dueller mellom de samme statsministerkandidatene? Debatter på medias premisser fører oss overhodet ikke videre. De er forøvrig ikke til å stole på. Faktum er at mediene svikter oss nærmest “lands-forræderisk” med sin høyst selektive omgang med sannhet.

Hva vil vi “protestanter” egentlig? Vi vil ha forandring, vi vil ta landet vårt tilbake, vi vil ut av Schengen-avtalen og vi vil reforhandle EØS og vi vil mer. Vi vil stoppe all ikke-vestlig innvandring inntil de som allerede er ankommet, er integrerte, snakker vårt sprog og respekterer våre lover og regler. Tiden er kommet til å markere oss. Dessverre, vi kristne kan ikke stole på liberalistiske KrF som borgerlig parti lenger. Dessuten, Hareide er på linje med venstresiden mht øket innvandring, og synes ukritisk “dum-snill” mht det flerkulturelle. Jeg beklager, men for å få frem argumentet påstår jeg: Dette plasserer Hareide godt sammen med klovnen Jagland på globalistenes side. Derfor betviler jeg sterkt at førstnevnte lenger får velgerne med seg. Selv er jeg nasjonal-konservativ og på motsatt side. Og som Sylvi Listhaug heldigvis så tydelig har vist oss, vi kan være kristne uten å stemme på KrF.

ANNONSE

Den såkalte Politiker-festivalen i Arendal nylig var opptakten til neste års Stortingsvalg. Et flaut politisk media-skuespill nærmest som en Miss Norge-konkurranse hvor tidens viktige problemer ikke blir omtalt med det alvor de fortjener. Audun Lysbakken var et godt eksempel på hva en populistisk politiker-tåpe der kunne greie å lire av seg: “Det er gode tider for dem som spiller på frykt. Det er gode tider for Donald Trump og Sylvi Listhaug” sa denne representanten for den nye tids “flerkulturelle” politikerstand, som vi utrolig nok “understøtter” gjennom partisubsidier. Statssubsidiert er også venstresidens media. Nei, som en bekjent av meg sa “Det er gode tider for dem som har sine femtekolonner i Europa slik at de kan skape frykt gjennom grufulle terrorhandlinger! Ikke bare har vi gode grunner til å frykte terrorens håndverkere, men også deres femtekolonnister rundt oss.” Slik repliserte vedkommende til Audun Lysbakken for nylig.

Selv har jeg meldt meg inn i Kystpartiet for å hjelpe til med å gjenopplive dette staute partiet, som Steinar Bastesen i yngre dager startet. Som har en like god verdikonservativ plattform i bunn som noe norsk parti, de kristne inkludert. Min innmeldelse må sees som et uttrykk for at jeg ikke finner et eneste av de nåværende Stortingspartiene lenger verdt å stemme på. Da heller en ny sentrumsorientert Kystparti-allianse, med “frisk blest fra vest, nord og syd” som spydspiss for en seriøs protestbevegelse. Som et solid partialternativ og, ikke minst, et korrektiv til det bestående. Samtidig og viktig, et reelt tverrpolitisk protestparti som vil kunne annonseres og presenteres tidlig oktober, når formaliteter forhåpentlig er falt på plass. Om ønskelig melder jeg meg til tjeneste i partiets sentralstyre, for en skikkelig samfunnsdugnad.

Vi lever i spennende og farlige tider. Min store bekymring er for våre barn og barnebarn. Jeg kjemper for et godt Norge, hvor vår etterslekt fortsatt kan bo egalitært, trykt og godt. Jeg mener at vi har nådd en foreløbig grense for hva landet rimelig tåler mht innvandring. De fleste ser det allerede i Oslogryten. Selv om elitene der bibeholder god boavstand. Det bemerkelsesverdige er at de som mest forfekter innvandring og integrering selv bor fjernt fra innvandrermiljøene… Men ellers i Norge, og spesielt langs kysten er det mange (og da gjerne de eldre) som ennå ikke har fått med seg hva som virkelig skjer. Mens dersom norske kvinner føder i underkant av to barn hver, har våre innflytterfamilier gjerne 5 eller 10 barn hver. Det burde være lett forståelig at om 50 år uten ny politikk, er det landet våre forfedre bygget og døde for, oss fratatt av en annen kultur og religion. Det er derfor jeg snakker om landsforræderiske selvopptatte fanatikerne. Problemene er allerede økende.

Så vil medie-ramaskriket utvilsomt komme… Men, i et fritt demokratisk land med angivelig ytringsfrihet hører også mine og andres uredde synspunkter hjemme, også utenfor de tusen hjems dører… Uten at alle behøver være enige, selvsagt. For akkurat det er selve demokratiet i et nøtteskall. Som mediene bevisst motarbeider. Helt klart, med dette innlegget utfordrer jeg mange, alle dem som lar vær å tenke selv, som kjører på autopilot. Samt alle dem som ingen forandring vil ha, kanskje allerede med sugerør til statskassen – selv om “kassen” tilhører oss alle. Dessuten, ikke minst de mange med skylapper for øynene, eller, som strutsen med hodet i sanden – redd for å se seg rundt – alle disse utfordres herved. Våkn opp Norge!

 

Dan Odfjell, samfunnsdebattant.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629