witch-picture

Bilde: Det er ekko av hekseprosesser i medienes behandling av politikere fra det nye høyre. Listhaug går med et synlig kors rundt halsen. Det er provoserende, ukorrekt, uanstendig. Slikt gjør man ikke i det nye Norge. Da viser man at man har holdninger som det ikke settes pris på. Korset blir et symbol på avvik og opprør. Det er intensiteten i angrepene og den systematiske mistenkeliggjøring, som går på personen løs, som indikerer at en form for erstatningsreligion har kommet inne bakveien. Selvfølgelig under trykket av islam.

 

Sylvi Listhaug er et lite parti i seg selv. Hun kjører politiske saker ut fra egne premisser. Tirsdag utfordret hun KrF-ledelsen for å flørte med et parti som har stått for avkristningen av Norge.

Det er som å banne i den politisk korrekte kirken. Ap vil ha seg frabedt å bli minnet om hva de egentlig har stått for. Knut Arild Hareide vil gjerne få gå i Gay Pride i fred.

ANNONSE

Listhaug gjør det dagens FrP-ledelse har gjort svært lite av: Hun driver politikk. Hun griper fatt i motsetningene der de finnes og nekter å akseptere at det er motsetninger som ikke skal kommenteres.

Dagens Næringsliv ved Tore Gjerstad gjør to ting: De sikrer seg good copy ved at Listhaug går solo i deres avis. Samtidig sørger de for å stille henne noen spørsmål som viser at DN ikke er på Listhaugs side.

Listhaug påpeker noe innlysende:

-Mitt inntrykk er at mange av KrFs borgerlige velgere synes at Ap har stått for en avkristning av Norge. Hvis KrF da skal samarbeide med Ap, tror jeg mange KrF-velgere vil reagere. Samtidig opplever jeg at de som er tillitsvalgte og folkevalgte i KrF, er mer på venstresiden. På meg virker det som det er en ubalanse mellom velgerne og de som representerer partiet. Det er en stor utfordring for KrF. Jeg håper virkelig de fortsetter på den borgerlige siden sier Listhaug.

Mediene er flinke til å redusere veivalgene til taktikkeri og uthengning av FrP. Ett ord som avkristning er et ikke-ord det politiske vokabularet. Mediene har heiet på Knut Arild Hareides moralske pisking av FrP. Hareide er blitt beruset og tror han kan gå på vannet. Med Gay Pride var å strekke strikken for langt. Det er å utfordre grasrota i partiet. Hvis Hareide tror han kan velge en slik linje kan han like gjerne nedlegge partiet og fusjonere med Venstre. Da har han ingen sans for de historiske linjene til partiet og kjernevelgernes identitet.

Listhaug ser helt rett når hun påpeker dette veivalget. Hvis KrF skulle velge Ap vil det være et dødskyss.

Så peker DN på at det finnes motsetninger også i FrP rundt verdier og trossyn: Mellom verdikonservative/kristne og liberalister, hvorav en del ateister. Forslaget om aktiv dødshjelp er et forslag som verdikonservative/kristne umulig kan gå med på.

-Jeg er ofte uenig med liberalistene i FrP i verdispørsmål, men slik har det vært siden jeg meldte meg inn i FpU. Da var det ikke så mange av oss kristenkonservative i FpU. Det var mange liberalister. Men det fungerte utmerket, for jeg er jo økonomisk liberalist og konservativ i verdispørsmål sier Listhaug.

DN/Gjerstad bemerker bildene av kristne amerikanske presidenter på veggen i FrP-kontoret på Stortinget: Ronald Reagan, Mitt Romney og Richard Nixon. Det er ikke noe kompliment og har en undertone av å være på kanten. Slik CNN bruker David Duke mot Donald Trumps kandidatur og gir høyreekstremisten en PR han ellers aldri ville fått, eller fortjener.

Men pressen, heller ikke DN, vil aldri innrømme at de har skapt et bilde av konservative kristne som assosierte med høyreekstreme. Listhaug må trå varlig. Hun måtte ta avstand fra Trump. Hvor ektefølt var det?

Listhaug kunngjorde i slutten av august at hun stiller til valg til Stortinget neste år. Det tolkes som at hun er kandidat til å etterfølge Siv Jensen som partileder.

Vil hennes kristenkonservative profil møte motstand hos liberalistene? Listhaug tror ikke det. Hun merker ingen motvilje.

Men hun har mange fiender. Pressen og fariseerne i Venstre, SV og KrF gjør alt for å kompromittere henne moralsk. De mest effektive forslagene i innstrammingspakken ble skutt ned. De gjaldt familiegjenforening og enslige mindreårige asylsøkere. En dag vil historien bli skrevet og den vil ikke bli ærefull for hverken disse partiene eller mediene. Ap under Gahr Støre sitter mest på gjerdet og vil ikke lede.

Vi hører lite om hva som skjer i Danmark, der Inger Støjberg har Listhaugs post. Hun har nettopp foreslått suspensjon av kvoteflyktninger, selv om det var bare 500 i året, inklusive handikappede. I Norge ville en statsråd som våget å foreslå noe slikt blitt brent på bålet som en heks.

Kampanjen mot Listhaug har hatt slike undertoner lenge. Men hun er populær blant folk.

DN/Gjerstad kan ikke dy seg, men må bære ved til bålet.

Kortet heter: – FrP spiller på frykt.

-Selv om man har lave akseptable lave tall på innvandringen i årevis fremover skal dere likevel holde frykten oppe for masseinnvandring?

Journalister har ikke skam i livet. De er pøbler i fåreklær. Det er den samme “utskamming” som brukes mot Donald Trump, en Nigel Farage og de andre nye høyrepolitikerne i Europa. En blanding av “skjær dem alle over en kam” og moralsk utpressing.

Men tricksene er ved å miste sin kraft. Alle vet at det fortsatt strømmer titusener inn i Italia, og at Tyskland har 600.000 illegale som man ikke aner hvem er. Hvor mange har Norge?

Etter terrorsommeren burde et slikt spørsmål – “skal dere fortsette å spille på frykt” – vært umulig for en journalist verdt navnet. Å stille det vitner om en mangel på elementær anstendighet.

Journalister går i flokk. Det er blitt obligatorisk å behandle FrP-politikere som våger å markere seg, på denne måten.

Sylvi Listhaug er steil. Hun reagerer på kampanjen mot henne i trass. Oppbakking fra partilederen glimrer med sitt fravær. Eller regjeringssjefen. Listhaug har fått en uriaspost. Mediene har gått etter alle som forsøker å bruke vettet i innvandringsspørsmål. Statssekretær i den rødgrønne regjeringen, Pål Lønseth måtte også forsvare seg mot anklagene om å være grusom og hard. Innvandringspolitikken er blitt religiøs mark. Det handler om å bevise at man er god. Hvis ikke venter Skjærsilden.

Ap har fått noen nye i ledelsen som savner bakgrunnkunnskap og dybdeforståelse. Den nye partisekretæren Kjersti Stenseng kjører kun på det moralske hjulet: Ap og KrF står sammen om solidaritet og nestekjærlighet, og “ofte med FrP som motpol”.

Vi har fått nye svovelprester.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629