Gjesteskribent

Mens Jonas Gahr Støre får «så hatten passer» for å «feige unna» debatten om «Je suis Charlie» slipper Vårt Lands redaktør Helge Simonnes noe lettere fra det.

Fra hva? Da må jeg sitere hva redaktøren vitterlig skrev: «Retten til å krenke er demokratiets viktigste nødutgang, men hvorfor må krenkerne til de grader plasseres på gullstol?»

For noe tankeløst tøys. Takk til DN som deretter tørt og rolig anførte «Men krenkerne er ikke plassert på gullstol. De er skutt».

Trojansk hest

Støres siste krumspring er forslag om at krenkelse av religion gjøres straffbart. Håpløst. Men kanskje Simonnes ville støttet ham? Vårt Land fungerer nemlig som APs trojanske hest langt inn i norsk kristendom. Jeg er lei for å si det. Men noen må gjøre det.

Krenkelses-forslaget er retorikk for å redde Støre selv. Samt den uoffisielle politiske samhørigheten AP og muslimene imellom. Som er Støres prosjekt. Og derfor må beskyttes. Ellers kan han bli sittende igjen med svarte-Per.

Selv om det er lenge til neste valg, er det å håpe at KrF ikke sår tvil om hvor de står i det politiske landskapet. At Knut Arild Hareide nå tydelig står opp for de kristne og en lojal borgerlig tilhørighet. Det var KystNorge som holdt partiet godt over sperregrensen ved forrige valg.

Velger side

Kristelig eller ikke-kristelig, hvorfor Ap-lederen ikke tydelig står opp for Midtøstens forfulgte kristne er til å undres over. Kristne som slaktes ned for fote. Forklaringen synes imidlertid enkel. Støre vil ikke komme på kant med sin nye og voksende muslimske velgermasse. Han velger side.

Uredde Trine Skei Grande

Det foranstående knefallet til tross, Vårt Land påstår AP-lederen som kristen. Nei, det står ikke til troende og det kan jeg begrunne. Den kristne og uredde Trine Skei Grande derimot hadde rett nylig da hun sa, at Støre kynisk betrakter verden opportunistisk, uten egne verdier. Og som Venstrelederen helt korrekt påpeker: «Hvis ingen er villige til å dø for vestens idealer, dør vestens idealer».

Det har også med å ta side, når det konforme riksmedia nærmest ensidig kritiserer Israel. Når Hamas er en terroristorganisasjon, med erklært mål om å drepe jøder og utslette Israel. Men slik sannhet gjelder det for sosialistene ikke å «konfrontere» sine nye allierte med. Hva som virkelig skjer der ute, med koranen i hånd. Våre nye landsmenn kunne bli opphisset. Kanskje sågar uberegnelige. Heller da kritisere Israel. Fordi, akkurat det er både enkelt og relativt ufarlig. Feigt, ja, og samtidig tildekkende en generelt forfeilet politikk.

Krenkelse

Dette med å «krenke» minner meg imidlertid om noe annet viktig, om sårbarhetens tyranni… Det går på «offer-rollen» som noen stadig og kynisk utnytter. At vi hele tiden skal synes synd på noen. Dette er et tema så viktig at det fortjener en egen kronikk. Men her bare kort:

En kvinne uten slør «krenker» en muslim. På den arabiske halvøya må hun straks og hardt straffes. Dersom straffeutmålingen er for mild, blir muslimen krenket påny. Muslimen har antatt offerrollen. Det er ham det skal sympatiseres med, som skal respekteres. Kvinnen teller overhodet ikke.

Avisen Vårt Land er blitt konform og unnvikende, som mange av våre kirkelige ledere. Hvorfor? Jeg er bekymret for den sosialistiske giften som har fått bre seg. Langt inn i de kristnes rekker. Jevnt og ubemerkelig innsprøytet over lang tid. Og AP har kunnet utvelge biskopene.

 

 

Av Dan Odfjell, samfunnsdebattant

Opprinnelig trykket i Norge Idag