Nytt

Med Israel for Fred, MIFF, er den organisasjonen som er mest profilert blant dem som forsvarer Israel. I takt med en stadig sterkere anti-israelsk medieopinion resulterer det i aggresjon og trusler mot ledelsen.

«Jeg håper noen skyter hver eneste en av dere». «Brenn langsomt i helvete, jævla barnemordere». Dette er noe av innholdet i e-poster som ledelsen i den Israel-vennlige organisasjonen Med Israel For Fred (MIFF) har mottatt den siste tiden.

– Det er en stor belastning, ikke bare for meg, men også for andre aktive i MIFF-ledelsen og deres familier, sier Conrad Myrland, daglig leder i MIFF.

Mediene må ta en stor del av ansvaret for denne utviklingen. Den antiisraelske retorikken skjerpes noen hakk for hver krig. Forståelsen for at ikke noe land kan tillate at befolkninge beskytes og at landet infiltreres via tunneler er meget lav. Oppmerksomheten har vært på «proporsjonalitet». Det resulterer i en vulgær sammenligning av dødstallene på begge sider, uten at man stiller spørsmål ved hvorfor det dør så mange på palestinsk side.

Den eller de som velger å forsvare Israel, får derfor en tøff oppgave. Forsvaret for Israel fremstår som uforståelig.

I tillegg kommer at mediene tillater, og selv gjengir, åpenlyst antisemittisk retorikk. Flere aviser gjenga Elisabeth Norheims utbrudd på Facebook der hun lovte at «vi» skal ta «barnemorderne» «en etter en». Det var ikke Netanyahu hun mente, men MIFF og Myrland. Stort nærmere kan man ikke komme en oppfordring til vold. En slik uttalelse ville sporenstreks bli anmeldt til politiet hvis det hadde dreid seg om muslimer. Det vet alle. Men når det gjelder «Israel-venner», er alt lov. Dette harmonerer svært dårlig med medienes og venstresidens opptatthet av sammenhengen mellom ord og handling etter 22/7. Hva med deres eget ansvar?

Det er heller ikke første gang Norheims uttalelser om jøder blir gjengitt i mediene. Da hun deltok i tv-serien Trygdekontoret, kom hun etterpå med et ufyselig utbrudd på Facebook om at verden var lei av jødene. Også dét ble gjengitt av pressen. Man må spørre: Er folk som Norheim en stråmann? Lar mediene henne si det for å la meningene komme frem?

Som med all annen retorikk: Slike ytringer flytter grensesteinene for hva man kan si offentlig om israelere/jøder. Derfor blir mange jøder tause. De kjenner vindretningen. De har vært der før.

Men hva med de kristne? Hvis de kjente sin besøkelsestid, skulle de tatt et oppgjør med denne snikende antisemittismen. Eller er de redde for å bli kalt barnemordere, de også ?

Det er Vårt Land som setter søkelys på truslene mot MIFF. En dypereliggende grunn til at MIFF blir stående alene, er den holdningen redaktør Helge Simonnes gir uttrykk for i lederartikkelen: Den rene hånden er ikke for de vantro.

Simonnes foretar en sammenligning av islamsk og kristen fundamentalisme. Vi aner konklusjonen: De har noe til felles, og mens han omtaler muslimsk fundamentalisme som noe «enkelte muslimer omgir seg med», er det for de kristnes del snakk om miljøer.

Noen av de mest bastante forsvarerne av Israel baserer sitt syn på grenser og kart som er beskrevet i Det gamle testamente i Bibelen. De har en tanke om at alt som skjer i Midtøsten nå, er forutbestemt av Gud. Israel er Guds øyensten, og det nytter ikke å kjempe mot hans tanker med Israel. Når dette blir den enkle rettesnoren for holdningen til den svært så sammensatte konflikten, nærmer man seg samme sjablongtenkning som enkelte muslimer omgir seg med.

«Allahs vilje vil skje», sier muslimene. I noen kristne miljøer kan vi finne samme fatalisme. Det spiller ingen rolle hva vi gjør. «Guds vilje vil skje uansett. Vår oppgave er å lese Bibelen for å finne ut hva som skal skje.»

Dette er holdninger (sic) som hører hjemme på 1990-tallet. Da kunne man påberope seg å være i god tro. Men ikke anno 2014, når jihadister og islamister stormer frem med bål og brann mot kristne og åpent vedkjenner seg ønsket om å utslette Israel og jødene.

Det som før var velment, naivt, er det ikke lenger.

Den holdningen som kommer til syne i lederartikkelen, er noe av grunnen til at Myrland mottar trusler. Det finnes ikke noe omland av meningsfeller som kan vise at støtten til Israel er langt bredere og mer variert enn det som kommer til syne i norske medier.

Ved å relativisere forskjellen på kristen og islamsk fundamentalisme, utvisker Simonnes fundamentale forskjeller. Det er feigt, og det fratar kristne og Israel-venner den styrke og tro de sårt kunne behøve. Simonnes lar Myrland ta støyten.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread11514827/#cxrecs_s

http://www.vl.no/samfunn/miff-ledere-mottar-drapstrusler-1.87649