img_3122

CNN viser bilder av demonstranter som har blokkert en motorvei gjennom Los Angeles. En askegrå Christiane Amanpour koblet i natt Trumps seier til fremveksten av høyreorienterte partier i Europa.

Medier i USA og Europa vil ha det til at Donald Trump har et problem. Ja, det har han, men det er et problem som er skapt av Barack Obama og mediene: På kort tid har de utviklet en ideologi som de forsøker å omforme hele samfunn etter. Halvparten av befolkningen har ikke godtatt dette eksperimentet.

Natt til onsdag vant de et demokratisk valg.

Nå lefler mediene med at dette resultatet «egentlig» ikke er legitimt, for det skaper frykt og uro. Ved å fokusere på uroen og gi aktivistene taletid og oppmerksomhet kan de fyre opp under protester og få dem til å eskalere. Dermed kan de legge press på Trump og kanskje få ham på defensiven.

Under valgkampen forsøkte mediene med massivt press å få Trump til å miste balansen. De lyktes to ganger: Goldstar-krangelen med Khan-familien og etter Hollywood-access-videoen. Trump falt i målingene, men gjenvant balansen og steg snart i målingene igjen.

ANNONSE

Etter at det første sjokket over resultatet har gitt seg, ser de nå en ny mulighet: Hvis de kan fokusere på sosial uro, som foreløpig virker marginal, kan de bygge opp et press mot Trump. CNNs politiske kommentatorer nevner allerede nå at han bør be om unnskyldning. For hva? For ting han sa om kvinner, om latinos, muslimer. Trump forsøkte å være forsonlig i sin tale valgnatten, men man kan hele tiden si at det ikke var nok.

Hva er nok? At Trump slutter å være Trump.

Faktum er at det er snakk om helt forskjellige verdisett. Halvdelen av USA har følt seg overkjørt, ikke bare økonomisk, av globaliseringen og åpne grenser, men også kulturelt. De liker ikke at en minoritet som LGBT er løftet frem helt uten proporsjoner, og merker at de brukes som brekkstang for at tradisjonelle verdier skal degraderes.

Mediene og Obama/Hillary fører med andre ord en kulturkrig mot det tradisjonelle USA som de ikke vil vedstå seg. De kaller motstand for rasisme, sexisme og islamofobi.

Demokratiet er inne i en stor legitimasjonskrise. Det er ikke første gang. Da arbeiderklassen skulle vinne sin rett var det også en legimitetskrise. Underklassen følte seg ikke anerkjent. Vi fikk en demokratisk arbeiderbevegelse, men vi fikk også en kommunistisk, en totalitær retning. Som reaksjon på arbeiderbevegelsen oppsto fascismen og nazismen.

I Vest-Europa fikk konflikten en fredelig løsning, men ikke i Øst. Det paradoksale er at Vestens intellektuelle fortsatte å sverme for kommunismens idealer. Vi ser noe av det samme nå med sex-politikken, minoritetenes rettigheter, herunder muslimers. Humanitet brukes som et politisk slagvåpen. Ikke noe sted står denne politikken sterkere enn i Europa, hvor den er blitt mainstream.

I USA skjedde et under: En ikke-politiker sto frem, og mestret mediene, og forsto stemningen ute blant folk så godt at han kunne klare det umulige.

I Europa er det langt mørkere. EU-kommissær Frederica Mogherini satt i natt i samtale med Christiane Amanpour. De var skjønt enige. De hadde et script mellom seg som de delte: Trump fyrer opp under det nye høyre i Europa, og som Mogherini sa: Dette er noe vi i Europa kan.

Mogherini er tidligere revolusjonær. Hun representerer de europeiske intellektuelle som svermet for kommunismens idealer. Hun sitter nå i en mektig posisjon i EU-systemet, men det forhindrer ikke at hun har beholdt de samme reflekser: Hvem som er bad og hvem som er good.

Det handler om forskjellige oppfatninger av likhet og rettferdighet. Det handler om den sosiale kontrakten. Mainstream i Europa går inn for en kontrakt som sier opp den konservative Edmund Burke snakket om: Den mellom de døde og de ennå ufødte. De levende skal forvalte denne. Det kalles tradisjon. I denne inngår bevaring av familie, av plikt, respekt for alder, kristendommen og bevaring av tankens frihet.

Men Europas eliter har kjøpt idealene fra den franske revolusjon: De utvider nedslagsfeltet til hele verden. Alle verdens flyktninger, alle verdens forfulgte, alle verdens LGBT, har prinsipielt sett rett til å komme til Europa. Og muslimene har rett til å utøve sin religion, selv om det betyr at sekularismen er på vikende front. Hvis dette skaper friksjon så er det de innfødtes problem. Det er dem man må gjøre noe med.

Denne forståelse og bruk av likhet og rettferdighet passer som hånd i hanske til den økonomiske globalismen som er grenseløs.

Det er her venstresiden til anti-høyre får problemer, for store deler av arbeiderklassen er ofre for globaliseringen og stemmer på det nye høyre. Det var det Trump på genialt vis lyktes å mobilisere.

Samme fenomen viste seg i Storbritannia under Brexit.

Dermed blir bankene og storkapitalen stående igjen som forsvarer av migranter, muslimer og LGBT, svarte og latinos. Det klinger hult.

CNN og Time Warner får store problemer når andelen svarte og latinos som stemte Trump er betydelig. De forsøker å gjøre politikk til et etnisk gruppe-spørsmål, hvilket er et annet ord for tribalisme.

Tribalisme er gift for demokratiet.

Vi vet ikke hvor dette ender. Vil mediene være players eller vil de være medier, dvs forsøke å være sannferdige? Problemet med den revolusjonære likhetstanken er at den nekter å reflektere over seg selv. Den er ultimativ: Og det vil alltid være en ulikhet de kan korrigere. Verden består av ulikheter.

Det finnes derfor mye common sense bak Trumps oppslutning. Enough! sa folk.

Men det sier man ikke i Europa. Til tross for Brexit. De tre dommerne som i realiteten underkjente resultatet, har sin lojalitet mot Brussel og EU, ikke folkets suverenitet.

USA har fått en ny sjanse med Trump. Det ser langt mørkere ut for Europa. Kanskje USA kommer Europa til unnsetning for tredje gang?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629