Venstresidens elitelag har startet et stort prosjekt for å finne ut hva som går galt og finne «veien videre», for nå er det krise: Oslo Arbeiderparti mistet makten i hovedstaden, og Ap gjorde sitt dårligste valg nasjonalt på 99 år – og uroen stopper ikke der: Trump kan bli president igjen, Gaza bombes, klima har blitt et skjellsord, flerkultur og integrering virker ikke, islam er ute av kontroll, og samfunnet rammes av krise etter krise på sosialistenes vakt.

Derfor vokser en høyrebølge seg stadig større, og derfor er venstresidens største hoder i gang med å analysere mottrekk. Det går ikke så bra.

Sosialdemokratiske og globalistiske partier har hatt politisk overtak siden Murens fall i 1989. Det har i praksis utslettet høyre/venstreaksen fra 100 år tilbake, og i stedet skapt en forent globalist-struktur i politikken, hvor alle partier er smittet av ny-sosialistiske idealer med større stat, mer offentlig sløsing, mer elitepolitikk, mer EU, mer globalisereing, mer sentralisert makt, mer innvandring, mer islamisering, mer offentlig/privat samrøre, mer klimapanikk, større forskjeller, høyere priser, høyere skatter og mer fattigdom.

Resultatene av globalist-politikken er stadig mer urovekkende for velgerne. I hele Europa vokser en ny høyrebølge frem, og nye konservative partier vokser på meningsmålingene, mens de etablerte mister oppslutning. Derfor har alarmklokkene kimt lenge i Arbeiderpartiets og LOs øverste etasjer, for utviklingen er helt ubegripelig: Sosialister er jo bedre mennesker, har høyere moral, bedre intensjoner, skarpere hoder og bedre politikk enn høyresiden, og det finnes ingen alternativer til globalisme. Så hvorfor går alt galt? Finn feilen og bli kastet ut av Arbeiderpartiet.

En evaluering på jakt etter ønskede svar

Nå er evalueringen av valgkampen 2023 klar, og den fritar naturligvis Jonas og Peggy for all skyld, og understreker at det ikke er noe galt med politikken som er ført i tre tiår av en stadig mer akademisk elite, bestående av millionærer uten fnugg av arbeidserfaring eller innsikt i folks hverdag. Det er og forblir en «no-go zone». I stedet er det noe galt med kommunikasjonen og fremstillingen. De politiske lederne og politikken som føres er riktige, viktige og uunngåelige – men uflaks, internasjonale trender, høyrepopulisme og falske nyheter har ødelagt for det politiske prosjektet, og dette forstår ikke velgerne. Løsningen er bedre informasjon – eller propaganda, om du vil.

Dette er et selvbedrag som bare gjør venstresidens problemer enda dypere. Dette skjønner da også «grunnfjellet» i arbeiderbevegelsen, som roper ut i rasende avmakt– men de som tror arbeiderbevegelsen er «demokratisk», har skjønt lite av virkeligheten: Bare se hva som skjedde med «strømopprøret» på landsmøtet i 2023. Makta rår fortsatt. Norsk arbeiderbevegelse minner mer og mer om regimer man ikke liker å sammenligne seg med, med et korrupt adelskap på toppen som kontrollerer massene der nede på gølvet. Og er du lydig og lojal, så får du kanskje et kjøttbein å gnage på. Dette står det ingenting om i rapporten eller i Dagsavisen:

Dagsavisen vil finne veien videre

Det er særlig Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet, som fungerte som Arbeiderpartiets partiavis) som har kastet seg over problematikken, og der leter man fortvilet etter svar og nøkkelen til denne uløselige gåten for venstresiden:

«Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for? Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden. Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?»

For å finne svarene, snakker Dagsavisen med «spennende stemmer» (altså forutsigelige stemmer) for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk, men man unngår klokelig å snakke med hordene av arbeidsfolk på «gølvet». Venstresiden har nemlig endret seg og er ikke hva den engang var før Gro og globalismen tok over:

Venstresidens politiske prosjekt var et sosialt prosjekt for å utjevne forskjeller og beskytte norske interesser, arbeidsplasser og arbeiderklasse, i konkurranse med andre land. Gerhardsen sang «Internasjonalen», men avviste kommunismen og var ikke globalist i dagens forstand: Han bygget et land som skulle være selvstendig, fritt, uavhengig og med små forskjeller, hvor alle skulle gjøre sin plikt og kreve sin rett, og ingen skulle behøve å stå med «lua i hånda», tigge, sulte, leve i fattigdom på nåde eller havne under ei bru med hele familien. Hva har det med dagens Arbeiderparti å gjøre? Støres politiske prosjekt er nemlig det stikk motsatte.

Det er den debatten Arebeiderpartiet trenger, men ikke tillater

Under Gro, Stoltenberg, Støre & co. har Norge blitt en ynkelig EU-koloni. Forskjellene er enorme, hele verden kan komme og kreve uten plikter, og stadig flere står med lua i hånda på NAV, lever i fattigdom på nåde, uten å ha råd til mat, varme og frihet. Det finnes ingen sammenheng mellom politikernes løfter og folks hverdag, og all kritikk blir møtt med en mur av profesjonelle PR-tullpratere. Og det skjer ikke bare i Norge.

Folk over hele Europa begynner så smått å holde politikerne ansvarlige for brutte løfter og problemene i hverdagen, og liker ikke at politikerne bortforklarer dette med «globale trender» utenfor deres kontroll. Det er uansvarlig og barnslig, og inngir ikke tillit. Politikerne har gått til angrep på folks hverdag og gjør den konsekvent vanskeligere, dyrere og farligere for å redde både klima, kloden, naturen, migranter og alle andre land, på vegne av FN, EU, WHO, WEF og andre fremmede makter med kapital og maktlyst. Det er kynisk og ondskapsfullt og inngir heller ikke tillit.

Når du tar fra folket både bilen, pengene, naturen, tryggheten, parkeringsplasser, bevegelsesfrihet, kulturen, energien, landet, friheten, freden og fremtiden for å bygge en «bedre verden» gjennom revolusjonære prosjekter i ekspressfart, så som «flerkultur», «great reset» og «grønt skifte», så kan det være at folk reagerer til slutt. Yes? Nordmenn er riktignok lojale og litt sedate, men de våkner til slutt.

Venstresiden er blitt en eliteklubb

Problemet er at Arbeiderpartiet ikke lenger er styrt av folk fra «gølvet», med følelse og ansvar for arbeiderklassens kår, og nasjonens beste i tankene. De er styrt av en jålete elite av globalist-yrkespolitikere fra akademia, næringsliv og børsen, som bruker politikken som selvrealisering og berikelse, angivelig med hele verdens beste i tankene. Og det beste for verden (hva nå enn dét måtte være) er ikke nødvendigvis det beste for Norge og nordmenn. Det finnes faktisk ingen slik sammenheng.

Dette er imidlertid en politisk «no-go zone», fordi det peker på at det er noe galt med ledelsen av venstresidens partier og politikk gjennom lang tid, og dette er det helt umulig å anerkjenne. Det vil nemlig underminere hele det globalistiske prosjektet, livsverket og statusen til venstresidens elite og kjendiser, helt siden Gro Harlem Brundtland og frem til koffertbæreren Støre.

Et slikt svar vil indikere at disse toppolitiske geniene har tatt feil i 30 år – og ikke bare i Norge, men også alle andre vestlige land hvor politikerne har blitt globalister og gått «woke». Og de har tatt feil. De er faktisk helt på bærtur. Politikken deres er totalt dysfunksjonell, og virker mot sin hensikt. Globalismen virker ikke, og jo lenger de prøver, desto verre blir resultatene. Så enkelt er det. Jeg sender faktura på en million for konsulenttjenesten, og lykke til videre.

Globalist-poltikken virker ikke

Politikk har massetreghet. Det tar over ti år fra man innfører ny politikk til ringvirkningene og ulempene blir tydelige. Du kan naturligvis styre et land etter globalismens høymoralske prinsipper, men det skaper ikke bedre, rikere, tryggere og fredeligere land for velgerne. De siste 30 årene har derfor venstresiden (og det inkluderer partiet Høyre) vært økende opptatt av å kamuflere problemene globalismen og EU-eliten genererer, fremfor å gi velgerne en bedre, rikere og tryggere hverdag innenfor trygge og forutsigelige grenser og rammer. Det er over nå. Etter 30 år klarer man hverken å skjule problemene lenger eller bringe kritikerne til taushet med moralsk pekefinger. Krisene kommer for tett, og problemene blir for store.

Dette er fortsatt uakseptabelt for elitelaget på venstresiden, for tar man livsløgnen fra jålebukker, rammer det enda hardere enn for vanlige folk. Så fremfor å starte en reell politisk debatt, vikler venstresidens elite, kjendiser og media seg stadig dypere inn i alias-løsninger, fjas, unnvikelser, hykleri, bortforklaringer og rent tankespinn som sikkert kan redde deres selvfølelse og politiske livsløgn så de slipper å si «unnskyld, vi tok feil». Men det hjelper jo ikke … fordi resultatene blir verre og verre. Derfor ser vi en klar eskalering av antidemokratiske tiltak fra globalistene.

Det er lettere å innføre «ytringsansvar» enn å innrømme feil

Globalist-adelskapet i vestlige sosialdemokratiske partier er en eliteklubb som nå er alarmerende tett sammenvevet med internasjonale kapitalkrefter som alle er skjønt enige om én ting: De kan ikke ta feil, de har aldri gjort noen feil, og hvis noe går galt, må det skyldes kritikerne og uflaks. Derfor har de startet en slags «omvendt revolusjon», hvor eliten ønsker å velte folket gjennom bruk av stadig mer udemokratiske midler.

De går løs på ytringsfriheten med hatpratlover, no-platforming, faktasjekkere og krav om begrensninger i frihet og ytringsfrihet. De manipulerer politikken og valgene fritt og hemningsløst gjennom konstant propaganda fra lydige medier som skaper et ekstremt moralpress for å «tenke rett». De erklærer kritikere og motstandere som «høyreekstreme» og lager stadig flere rapporter som antyder at å være i politisk opposisjon til globalismen er «antistatlige holdninger» og representerer en fare for demokratiet og samfunnet.

I USA har dette gått så langt at den sittende presidenten bruker hele statsapparatet for å få sin argeste politiske motstander fengslet før valget – også dét for å «redde demokratiet». Og for å understreke hvor langt ned i myra Norge har sunket: Våre medier fremstiller også slik ekstremisme som «nødvendig for å berge demokratiet» – nøyaktig slik pressen i diktaturer over hele verden gjør. For det finnes ikke et bedre verktøy for å avvikle demokratiet enn demokratiet selv. Det har også islamistene forstått, og de vinner.

Alt skal vekk, så Utopia kan komme

Ifølge globalistene på venstresiden finnes ingen andre muligheter for fremtiden enn å gi bort vestlige land og verdier til fremmede makter og kolonister, og rasere samfunnet med raske og ekstreme «omstillinger», «reformer» og «revolusjoner» som skal fjerne alt som var og skape noe helt nytt gjennom «flerkulturell omstilling», «stort resett», «grønne løft» og «blått kvantesprang» etter modell fra Maos «store sprang», og Pol Pots «år null». Det finnes ikke noen annen vei fremover. Vi må.

Alt skal vekk! Alt som er stabilt, forutsigelig og trygt, skal kastes på skraphaugen. Alt som gjør hverdagen enklere, billigere og tryggere, skal angripes og byttes ut med noe som gjør hverdagen din vanskeligere, dyrere og mer utrygg. Ikke fordi venstre-adelskapet er onde, (vel, noen er det) men fordi venstresiden er styrt av egosentriske middelmådighter med tvangstanker. Folket simpelthen må gi bort alt, oppgi alt, og finne seg i at det koster for å virkeliggjøre globalismens Soria Moria, mens den styrende eliten står på balkongen i Brussel og børsen og spiser kake. De kan ikke ta feil. De er hevet over menneskelige svakheter. De er «de utvalgte», og dette er skjebnen.

Aternativet trenger seg frem gjennom demningen av moral og makt

Alternativet til venstresidens revolusjonære glød for å redde kloden er konservatismen som målsetter forsiktighet, bevaring, ansvarlighet og fokus mot suverene nasjoner, demokrati og selvstyre, altså det venstresiden kaller isolasjonisme, høyreekstremisme og anti-solidaritet. Men slik propaganda virker ikke lenger. Globalistene har snyltet nok på folks raushet, solidaritet og penger i 30 år, og nå har europeere sett nok, betalt nok, gitt nok, blitt utnyttet nok, og vært rause nok, og har mistet nok. Det er nok nå.

Det synes ikke eliten på venstresiden, for dette handler om deres makt, penger og prestisje. Og det er grunnen til at «veien videre» for venstresiden er samme vei som før: Enda mer globalisme. Det neste «store politiske prosjektet» fra venstesiden er det samme som før:  Å gjennomføre sin omvendte eliterevolusjon med grønne luftslott, flerkultur, islamisering, sirkulærøkonomi og bærekraftmål i ekspressfart, så alle borgere til slutt innser at dette virklig var så genialt som eliten selv mente.

Alt som berger Ap fra total kollaps er at også høyresiden i Norge har blitt global-sosialister. Selv ikke Fremskrittspartiet evner å angripe dette åpne målet og bli det eneste partiet på høyresiden som lover folk stabililtet og forutsigelighet mot resten av globalistenes endringsiver og revolusjonsglød. En slik ny-konservativ kurs ville gitt FrP 36,9 % i rakettfart, men i stedet soser de rundt med en graut av skjeletter i skapet, feilslutninger, globalisme, liberalisme, klima-kapitalisme og wokeisme. Også Fremskrittspartiet trenger å finne «veien videre», men det politiske tenkeloftet er like avlåst som under Siv Jensen. Jeg sender faktura på en million for denne konsulenttjenesten også.

Europeere orker ikke mer av utrygghet, usikkerhet, endringer og eksperimentell politikk som bare gir mer utgifter, utrygghet, splittelse og farer. Folk er drittlei. Og derfor er «det neste store prosjektet for venstresiden» mer av det samme, og angrepene på kritikere, dissidenter og utfordrere (også internt i «arbeiderbevegelsen») vil og må bli stadig styggere – som i alle land hvor en elite kupper samfunnet til egen fordel for seg selv, for kompisene og for fremmede maktstukturer. Vent og se.

For Arbeiderpartiet anno 1989–2024 har aldri handlet om samfunnet eller hvordan borgerne har det. Det har handlet om personlig makt, penger og prestisje for en innavlet klikk av maktmennesker. Og bak synger partimedlemmene «Internasjonalen» og tror de er med på det samme som før.

Kjøp Kents bok!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok!