Siden 1980-tallet har globalister brukt sine egne samfunn som en lekestue for politiske eksperimenter: Flerkultur, masseinnvandring, islamisering, utvidet velferdsstat, digitalisering av pengene, bistandseksplosjon, klimapolitikk, grønn sirkulærøkonomi, grønn energiomstilling, elektrifisering av samferdsel, DEI-politikk og et tog av sykehusreformer, skolereformer, tillitsreformer og EU-regulering på løpende bånd. Globalistene har nemlig gjort Norge til EU-medlem gjennom EØS, fordi de vet bedre enn folket.

Felles for alle disse eksperimentene er at de er innført uten risikovurdering, opplysning, mål eller suksessempiri, og de aller fleste går slett ikke som ønsket, tenkt eller drømt om der i hovedkvarterene til Arbeiderpartiet og Høyre. Disse har delt makten på åremål i 75 år, og har samme politikk, som gagner utlandet og utlendinger i stedet for Norge og nordmenn. Resultatene taler nemlig et helt annet språk enn politikerne bak disse endringene:

Flerkultur har bare skapt splittelse, masseinnvandring har gitt boligmangel, islamiseringen har gitt avsekularisering, utvidet velferdsstat har gitt enorme skatteskjerpelser, digitalisering av pengene har gitt eksplosjon i svindel, grønn sirkulærøkonomi bærer mot planøkonomi, grønn energiomstilling har ødelagt kraftmarkedet og strømprisene, elektrifisering av samferdsel har gitt store kostnader uten bedre samferdsel, DEI-politikk er en gavepakke til mentalt forstyrrede mennesker, og hver eneste reform fører bare til nye reformer, mens busjettsprekk er blitt regelen.

Kommunikasjonseksperter skal kamuflere sannheter

Det eneste som faktisk virker etter planen, er at Norge er blitt flinkeste EU-land til å adoptere EU-regulering, fordi politikere i Høyre og Arbeiderpartiet jobber sammen for fremmede makter som EU, FN og WEF – noe som pleide å være forbundet med et skjellsord. Og for å skjule katastrofen, har regjeringer ansatt en hel hær av spinndoktorer og PR-agenter som skal forklare hvorfor «Norge går så det griner», samtidig som politikerne slipper å svare for seg for åpen mikrofon.

Dette fungerte helt glimrede mellom 1981 og 2010, da sosiale medier hadde liten innvirkning på folks virkelighetsoppfatning. Men så begynte politikerne for alvor å «miste kontroll over hva folk blir fortalt» – noe Gro Harlem Brundtland sukket over i 2018 – som om dette var negativt. Som et svar på den voksende ytringsfriheten og informasjonsstrømmen sosiale medier gir,  har vi fått § 185 mot «hatprat» og «uavhengige faktasjekkere» eid av hovedstrømsmediene.

Samtidig har kanselleringskultur og hets mot høyresiden utviklet seg til en pandemi verre enn covid-19. Nå er det blitt helt greit å beskylde uskyldige mennesker for rasisme og høyreekstremisme – for å skape et varmere, rausere og mer inkluderende samfunn. Finn feilen? Plutselig endrer språket seg og får magiske ord «which-can-not-be-spoken», så som betegnelsen «neger». Alt for å bevare kontrollen over hva folk blir fortalt og hva folk tenker, mener og tør å si.

Alt har sin ende, også totalitær mediekontroll

Problemet med å juge er at løgnen før eller senere møter sannheten. Før eller senere vil resultatene av løgnen bli så åpenbare at det ikke lenger nytter å beskytte løgnen. Før eller senere vil dårlig og dysfunksjonell politikk skape så dårlige og dysfunksjonelle resultater at det ikke lenger nytter å PR-pisseprate seg bort fra ansvaret. Og der er vi nå: Folk har nemlig øyne i hodet. Sannheten trenger seg frem gjennom NRKs propaganda-budsjett til 8 milliarder kroner:

Islam er ikke fred. Flerkultur er bare en eufemisme for stammekultur. Integrering er et trylleord uten innhold. «Det nye vi» har hverken samhold eller innhold. Klimapolitikk ruinerer folk i bytte for ingenting. Det grønne skiftet handler bare om grønne sedler som skifter hender. Masseinnvandringen ødelegger både boligmarkedet og velferdssystemet. Skatt går ikke til å bygge velferd. Globalismen er bare til fordel for udemokratiske diktaturer og bananrepublikker. Alle som vil se, ser sannheten.

Alle som vil se, ser også at politikk i Europa i 2026 ikke handler om å styre land til det bedre for egen befolkning. Nå handler politikk utelukkende om å beskytte politikk som ikke virker. Beskytte politikerne og kreftene bak dem som har løyet og bedratt folk med historier om fremgang og bedre samfunn. Og hvordan løser eliten denne oppvåkningen, som er basert på observasjon?

Ikke ved å innrømme at de har feilet. Ikke ved å komme kritikken i møte. I stedet radikaliserer de politikken ytterligere, eskalerer den og dobler innsatsen, slik Biden gjorde med woke, klima og innvandring. Slik sosialistregjeringene også gjør i Spania og England. Eliten kommer ikke folket og kritikken i møte, og tar ikke problemene den dysfunksjonelle drømmepolitikken deres skaper på alvor. Dét ville være å innrømme egen inkompetanse. Da er det bedre å skape et monster:

Friheten må strammes inn, til alles beste

Nå insisterer EU-eliten og deres nyttige idioter på at det er kritikk som skaper problemene. Det er kritikere og varslere som gjør at politikken ikke virker, og fører til at resultatene ikke blir så strålende som elitens «visjoner og hårete mål» tilsa. Og det finnes bare én løsning på dette: Kritikerne må kanselleres, knebles, hetses og trues.

Alle som observerer resultatene, opplever problemene i hverdagen og sprer informasjon om virkeligheten, må knebles, bagatelliseres, mistenkeliggjøres, anmeldes og etterforskes. Alle som trosser myndighetenes vakre visjoner, må angripes. Helt i tråd med samtlige voksende totalitære bevegelser opp gjennom historien.

Denne dødsspiralen fortsetter helt til sannhet, fakta og observasjon ikke lenger tolereres, og løgnen er den eneste sannheten som får figurere i offentligheten. Da er ikke samfunnet lenger basert på demokrati. Det er ikke en gang basert på politikk. Det er bare basert på makt, for dét er faktisk det eneste som teller for ethvert adelskap som sitter med makta, midlene og har bukten og begge endene av media.

Det er derfor ytringsfrihet plutselig fremstilles som en farlig faktor i vestlige demokratier. Det er derfor venstresiden hater Document.no. Det er derfor EU vil ha mer kontroll over sosiale medier. Det er derfor Kina har sitt eget statskontrollerte internett. Det er derfor Iran og Moskva stenger internett.

Fordi observasjon og opplevelse er det farligste som finnes for udugelige politikere. Folk som har øyne i hodet, er den største trusselen mot makta, og derfor må hele befolkningen gjøres blinde.