Nytt

CNNs stjerne Christiane Amanpour intervjuet onsdag Marine Le Pen. Det ble en underlig forestilling hvor Amanpour beveget seg fra intervjuer til aktivist som forsøkte å diskreditere intervjuobjektet.

Tror Amanpour at CNN og hun vinner på å skifte roller og innta aktoratet når det passer?

Marine Le Pen sa en del bekymringsfulle ting, men hun bevarte roen, og vant på poeng mot en journalist som bokstavelig talt gikk ut av sitt gode skinn.

Første halvdel forløp «normalt», men i andre halvdel viste Amanpour med kroppsspråk at hun både var utålmodig og mislikte personen hun satt overfor.

Amanpour er en dyktig journalist, men ideologien/politiseringen er ved å ødelegge for dømmekraften.

Svakheten ved den politiske korrektheten er selvrettferdigheten og arrogansen.

Amanpour åpnet med å spørre Le Pen hva hun mente om Trumps innvandringsrestriksjoner, eller Muslim Ban, som CNN liker å kalle det.

«I think that most of the reactions are in bad faith,» Le Pen, who is expected to be a frontrunner in France’s presidential elections in April and May, told CNN’s Christiane Amanpour.

«It is a temporary measure. It targets six or seven countries, countries that of course are responsible for terrorist threats.»

«So I think Donald Trump and his intelligence services wanted to set up criteria and conditions to avoid having potential terrorists enter the United States, where they might commit attacks, the same way that France was the victim of attacks,» she said, pointing out that many Muslim-majority countries have a permanent travel ban against Israeli citizens.

Bad faith, det er stikkordet her. Mediene rapporterer ikke i god tro.

Le Pen visste selvfølgelig at hun ville bli spurt om det og hadde forberedt et kontraspørsmål:

-Hva med de 16 muslimske landene som ikke tillater innreise av israelere? Jeg hører ingen protester mot dette.

Amanpour ble irritert.

-Det er noe helt annet. Det er politisk.

-Men det er da også innreiserestriksjonene i USA. Begge deler er politisk, kontrer Le Pen.

Amanpour gjør en avfeiende bevegelse med hånden: -Dette diskuterer vi ikke, mens hun samtidig gir seg selv siste ord:

-De slipper ikke inn fordi disse statene ikke anerkjenner Israel som stat. Det er en legalistisk sak. Det er ikke rettet mot jøder.

Akkurat der glapp det for Amanpour. Hun avslørte hva hun, journalisten, ikke vil se og ikke snakke om, i en sak som omhandler muslimer/islam og terrorfare. Er det rart det går nedoverbakke for CNN?

Undergraver tilliten

Balansen mellom mediene er forrykket. Så fort mediene blåser seg opp om the Muslim Ban, er det folk på blogger og sosiale medier som finner svakheter ved argumentasjonen: Hva med the Israel Ban? Når mediene svarer med irritasjon har de tapt.

Amanpour ville snakke om EU-pengene som EU-kommisjonen påstår Front National har misbrukt. Det handler om lusne 300.000 euro. Kommisjonen har krevd tilbakebetaling. Le Pen fnyste. – Motivet er politisk.

Front National har fått kritikk for å ha lånt penger av en tsjekkisk bank eid av russere for et par år tilbake. Front National hevder at ingen bank i Frankrike vil låne partiet penger. Fransk politikk har full av historier om tvilsomme bidrag, men overfor Front National, som kan vinne valget, gjør man felles front. Burde ikke det påkalt interesse, hvis man er er opptatt av å forklare høyrebølgen i Europa?

Fronter

At EU-kommisjonen og hele maktapparatet har gått inn og dannet front mot «høyrebølgen» gjør at EU blir et politisk foretak som splitter. Folk føler de må velge mellom nasjonen og Brussel. Tror Brussel at det er en vinner-strategi?

Ville Le Pen følge britenes eksempel?

The party leader repeated a promise to hold a referendum on leaving the European Union within six months if she were elected president. She said she would first try and strike a deal to return territorial, economic and legal sovereignty to France, and failing that, she would let the French people vote on whether they wanted to remain in the regional bloc.

Dette var kanskje formålet med intervjuet: Finne ut og få demonstrert overfor seerne at Le Pen truer Europa, slik Trump truer USA. CNN skriver at:

Le Pen is basking in major geopolitical shifts in the world, seeing Trump’s rise and Britain’s vote to leave the European Union as a boon to her presidential campaign, which she has fought on an anti-immigration platform.

«Basking» vil si stortrives, blomstrer. CNN forsøker å gjøre høyrebølgen til noe intensjonalt, ondsinnet, som kan henges rundt halsen på noen politikere man kan henge ut som ytre høyre. Dermed slipper CNN å ta stilling til om åtte år med Obama og CNN kan ha noe med saken å gjøre.

Mediene må hele tiden ha en dialog med historien. De kan ikke heve seg over «situasjonen».

Forbindelsen til Moskva og Putin brukes for å diskreditere, enten det er Trump eller Le Pen.

Deler av det nye høyre er for lite kritisk til Putin. Deriblant Le Pen. Slik gjør hun det lett for Amanpour.

Le Pen er helt mot sanksjonene mot Russland. Hun sier de er stupide.

Kupp i Ukraina

Marine Le Pen sier at Krim alltid har tilhørt Russland. Det er ikke noe å bråke for. Hun sier at tilhørigheten ble avgjort ved en folkeavstemning, som om en avstemning under bajonetter og væpnet innmarsj kan betraktes som gyldig.

Men det groveste er da hun sier at Maidan-plassen og veltingen av Janukovitsj var et kupp.

Maidan er blitt et vannskille: Hvis man mener at folket gjennomfører kupp når det kaster et korrupt styre, blir det ikke forskjell på revolusjon og kupp. Da er også den franske revolusjon og den amerikanske ikke til å skille fra bolsjevikenes kupp.

Her viser Marine Le Pen at hun graviterer mot Putins syn på et spørsmål av største betydning: Landenes suverenitet og internasjonal orden. Janukovitsj flyktet fordi styret hans var råttent. Det var ingen til å forsvare ham, annet en politi som forsøkte å skyte demonstrantene til taushet.

Dette er et fundamentalt skille i europeisk politikk.

Det paradoksale er at det indirekte er berøringspunkter mellom den politiske korrektheten og Putins brunbeising av ukrainske nasjonalister: PK-regimet brennmerker sine politiske motstandere som «høyrepopulister» og verre, mens Moskva kaller ukrainerne for nazister og fascister. Putins retorikk har faktisk hatt et visst gjennomslag i en avis som Klassekampen og NRKs Morten Jentoft har også vært svak for Putin.

På toppen av det hele finnes det en betydelig del av det nye høyre som deler Marine Le Pens syn på Ukraina og Putin.

Da blir det hele «a mess».

Skal du fortelle meg hvem jeg er?

Marine Le Pen ble i høst intervjuet av Stephen Sackur for BBCs Hardtalk. Også han ville belære Le Pen om lærdommene fra Bataclan og Nice. Forsto ikke Le Pen at hun spilte i hendene på IS? Man kunne høre at Le Pen måtte besinne seg da hun svarte: – Jeg tror ikke en britisk journalist skal fortelle franskmenn om hva de bør føle og tenke etter Bataclan.

Der har vi det igjen: Journalister som føler de har moralsk rett til å fortelle en fransk politiker hva det vil si å være fransk.

Da flammet øynene til Le Pen. Hun vet også at hun tar seg svært godt ut i blått, med sitt blonde hår og blå øyne.

Franskmenn vet å være syrlige på en drepende måte.

-Monsieur, dette er en hjertesak for meg. Jeg er ikke i politikken for å ha et levebrød. Frankrike er mitt hjerteblod.

Men for en lærer på Vestfold høgskole er ikke Marine Le Pen verdig så store følelser. Da Frank Orban ble spurt av Aftenposten om den nye høyrebølgen mente han at Le Pen var drevet av kynisme.

Hva blir Orban drevet av, kan vi spørre.

Amanpour hadde delt intervjuet i to, og i andre ble det full skjæring. Amanpour hadde hentet frem en uttalelse Le Pen hadde gitt i 2011 som hun leste opp: Le Pen hadde sagt at hun gjerne ville være herre i eget hus. Hvis det flytter inn 12 ubudne gjester vil hun gjerne kunne be dem reise.

Le Pen himlet med øynene, hvor hadde CNN dette fra? Det måtte være en feilsitering.

Amanpour kunne triumferende si: When we come back we will let you know where and when Le Pen uttered those words.

Reklame.

Uttalelsen var fra et intervju med australsk TV i 2011. Det var ikke spesielt kompromitterende. Men Le Pen ville ikke la seg diktere og bli satt på prøve. Hun, Frankrikes kommende leder, lot seg ikke herse med av en amerikansk journalist som tydelig viste at hun var hennes politiske motstander.

Amanpour kunne derfor triumferende vise at hun hadde «rett».

Men metoden hun benytter og som alle seerne kunne bivåne, gjorde at hun likevel tapte.

Journalister forstår det ikke. They don’t get it. Derfor vil de fortsette å tape.

Det er deres «metode» som gjør at høyrebølgen vokser seg sterkere.

 

 

Se CNNs referat av intervjuet, hvor diskusjonen mellom journalist og politiker er helt utelatt. Selv Le Pens svar er ikke med.

Mest lest

En stille invasjon