– Du tuller, ikke sant? utbrøt en gapende Christiane Amanpour på CNN i natt, da Marine Le Pen ikke gikk med på å si at partiet hennes er høyreekstremt. I stedet plasserte hun partiet mellom det amerikanske sentrumshøyre og sentrumsvenstre.

Vestlige medier, bortsett fra de franske, er samkjørte i brunbeisingen av den nasjonalistiske folkebevegelsen i Frankrike, Rassemblement National (RN) og deres allierte, lilleputten Les Républicains.

Norske gammelmedier er ikke noe unntak. NRK inkluderte republikanerne i samlebegrepet «ytre høyre-partiene» etter RNs suksess i første valgomgang.

Franske TV- og radiostasjoner ser ut til å gjennomgående behandle Le Pen på en fornuftig måte. Hun blir jevnlig invitert i studio for lange og seriøse intervjuer, der hun får fullføre lengre tankerekker uten å bli avbrutt. Intervjustilen er så elegant at den får Amanpours uredelige overspill til å fremstå som neanderthal.

Marine Le Pen blir intervjuet på TV

Marine Le Pen er gjest på det franske morgenprogrammet på BFMTV og RMC torsdag 4. juli. (Foto: Stillbilde fra sendingen)

Er det bare den franske pressekulturen som er slik, eller lefler de med høyreekstremister? Vil virkelig et titalls millioner innbyggere ha en høyreekstrem regjering?

Her hjemme på berget oversettes konsekvent RNs partinavn på en måte som får det til å høres ut som Vidkun Quislings naziparti. NRK fører an med en artikkel om «det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal samling».

Dette har fått Wikipedia.no å legge inn en presisering øverst på siden om det gamle nazipartiet, med videresending til riktig side om Le Pens parti.

Bruken av det oversatte partinavnet er tilpasset norske mediers politiske agenda. Det franske ordet «rassemblement», brukt i en politisk kontekst, oversettes minst like godt med (folke)møte eller sammenkomst, et «rally» på engelsk. Så kalles da også partiet «National Rally» på engelsk.

Blant synonymene for rassemblement finner vi blant annet forsamling, forum, gruppering, demonstrasjon og fagforening.

I Aftenposten tegner den sterkt venstreorienterte avistegneren Marvin Halleraker Marine Le Pen med armen strak i en nazihilsen (selv om Hitler neppe ville godkjent bruk av venstrearmen, slik illustrasjonen viser).

Det er åpenbart at han aldri har sett og forstått et intervju med personen han forsøker å karikere.

Senter for ekstremismeforskning ved UiO (C-REX), prøver også å skape assosiasjoner mellom høyreekstremisme og Rassemblement National. Partiet ramses opp både under et bilde av snauskaller med svarte støvler og bomber-jakker og under et annet foto av Jobbik-medlemmer i Ungarn, med paramilitære effekter og flagg.

Amanpour bruker begrepet «far right» i CNN-intervjuet, og ser ut til å ha glemt at dette tradisjonelt ble brukt om fascisme, nazisme og falangisme, og ifølge Wikipedia i dag brukes for å beskrive blant annet nyfascisme og nynazisme.

– Jeg motsetter meg på det sterkeste uttrykket «far right», som i ditt land [USA] refererer til bittesmå og ekstremt radikale og voldelige grupperinger. Sammenlignet med amerikansk politikk befinner vi oss mellom sentrum høyre og sentrum venstre, sa Le Pen.

Se klippet her, fra 6 min. 30 sek.

Christiane Amanpour blir månebedotten av at Marine Le Pen ikke er enig i at hun leder et naziparti. (Foto: Stillbilde fra «Amanpour» på CNN, 6. juli)

Har Amanpour grunn til å få hakeslepp av Le Pens svar? Har hun funnet nynazisme og nyfascisme i RNs partiprogram? Det kan vi lett sjekke.

Men først en kikk i Store norske leksikon (SNL), som skiller mellom høyreekstremisme og høyreradikalisme.

I faglitteraturen brukes i dag begge begrepene, som oftest for å skille mellom anti-demokratiske (høyreekstreme) og demokratiske (høyreradikale) krefter.

RN må dermed plasseres i den sistnevnte kategorien. Hvis partiprogrammet faktisk inneholder høyreradikale ideer. Partiet er nevnt i SNLs artikkel om høyreradikalisme, men ikke i den om høyreekstremisme.

Leksikonet tar for sikkerhets skyld også partiet med i artikkelen sin om høyrepopulistiske partier.

Den franske historikeren og statsviteren Valérie Igounet har uttalt til Le Monde at RN kan beskrives som høyreekstremt på grunn av sitt forslag om å forbeholde familiestønad for franske statsborgere og kreve at man har jobbet (lovlig) i fem år i Frankrike før du får tilgang til enkelte sosiale ytelser.

Hvor ekstremt er det å ønske at ingen andre enn de som er franskmenn i lovens forstand skal ha rett til skattepenger som er innkrevd fra franske borgere?

NRK Urix «forklarer» mer av sammenhengen.

[Rassemblement National] ønsker å grunnlovsfaste (sic) noe de kaller for nasjonal prioritet.

– Det vil si at «ekte» franskmenn skal forrang til enkelte jobber og til offentlige støtteordninger som kommunal bolig. Sånn sett er dette diskriminering satt i system, sier førsteamanuensis i fransk litteratur ved UiO, Kjerstin Aukrust.

«Sånn sett» kommer dette helt an på hvilke rettigheter man har.

Hvis man som utlending ikke har krav på å motta gratis skattepenger i Frankrike kan man heller ikke være et offer for diskriminasjon fra de som har.

I stedet for «ekte» franskmenn kunne Aukrust sagt det som det var: franske statsborgere.

Leser vi RNs statsministerkandidat Jordan Bardellas handlingsprogram (PDF) står det beskrevet hvordan Rassemblement National vil gjøre lovendringer ved hjelp av parlamentet og med folkeavstemminger (référendum) om nødvendig.

De tre viktigste områdene velgerne er opptatt av er, ifølge partiet,  er livskvalitet (kjøpekraft og helse), sikkerhet og innvandring.

Fra Rassemblement National og statsministerkandidat Jordan Bardellas program for valget til lovgivende forsamling (législatives) 2024.

Partiet varsler en grundig, og veldig høyreekstrem, gjennomgang av statsfinansene, før et alternativt budsjett skal danne grunnlaget for en fase med reformer. Partiet skriver at de står for filosofien om at individuell lykke gir kollektiv velstand.

– Fremfor alt er vårt politiske prosjekt drevet av […] kjærlighet til Frankrike og det franske folk, skriver Bardella i forordet til programmet.

Fysjom.

Hvordan ser RNs ekstreme politiske program ut? Det ser vi nærmere på i neste artikkel.

Dette er de franske «høyreekstremistenes» handlingsprogram

 

For makten har ikke «demokratiet» lenger noe med folket å gjøre

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.