puritan-offender-standing-in-the-pillory-in-a-new-england-seaport-1600s_a-g-4237310-8880731

I den merkelige amerikanske valgkampen virker det som om Donald Trumps tilhengere engasjerer seg mer av fordelingspolitiske og maktkritiske grunner, mens støtten til Hillary Clinton ser ut til å være mer moralsk begrunnet. Støtter man Trump, er man motstander av det ”gode”, men støtter man Clinton, er man for det ”gode” og for det ”moralske” mennesket. Og det moralsk gode er vel også det som valgkampen i USA handler om for de urbane middelklassegruppene som slutter opp om Clinton, det ”gode” mot det ”onde”. I kampen for ”godheten” får de også med seg mange fra de såkalte utgruppene i det amerikanske samfunnet, afro-amerikanerne og latin-amerikanerne, som mener at Trump vil dem ondt.

I et politisk univers, preget av moral og striden mellom det ”gode” og det ”onde”,  blir spørsmål som fordelingen av samfunnets overskudd, av byrder og  fortjeneste, en underordnet sak. At politikk blir mer et spørsmål om moral, henger nært sammen med den økonomiske, sosiale og kulturelle stillingen til elitene, for hvem økonomiske spørsmål ikke betyr så særlig mye, for deres materielle status er sikret og garantert av samfunnets eksisterende orden. I en debatt der Trump skisserte lovløsheten, drapene, fattigdommen og forfallet som preger mange sentrale by-områder i USA, og avsluttet med sitt slagord: ”Make America great again”, fikk han det lakoniske svaret fra Hillary Clinton: ”America is great”.

Clinton og hennes flokk skyr problematiske sider ved det amerikanske samfunnet, som fattigdom, arbeidsledighet og kriminalitet. Hennes motstander i den demokratiske nominasjonen, Bernie Sanders, gjorde slike spørsmål til hovedsak og tapte derfor i kampen. Enkelt sagt kan man si at den mest velgjødde av alle store samfunnsgrupper gjennom tidene, de økonomiske øvre delene av middelklasse-USA, svarer med moral på Sanders’ og Trumps radikale krav om politiske og økonomiske tiltak for å styrke det økonomisk herjede USA. Økonomiske spørsmål, særlig andres økonomi, betyr lite for denne gruppa, ei gruppe som har ”alt” og som kjemper for sine privilegier ved å gjøre politikk til et spørsmål om Hillary eller Donald er henholdsvis god og ond. Økonomisk fordeling er, ifølge en slik forståelse, et spørsmål som ikke gjelder USA, men de fattige der ute i verden.

ANNONSE

Men hva skjer når motparten, Trump, går inn i samfunnselitenes moralpolitiske territorium og beskylder sin motstander for å være umoralsk, ja ikke bare det, men for å være en lovbryter og kjeltring i tillegg? Når han angriper elitens selverklærte moralske overlegenhet og sier at under den moralske fernissen til elitene, ligger det umoral, økonomiske og politiske maktinteresser og forakt for såkalt vanlige folk?

Jo, resultatet blir den valgkampen som nå foregår, en valgkamp som blir kalt den mest rabiate i USAs historie, i hvert fall i nyere tid. Mens Trump tar i bruk lavklassenes og gatas retorikk og stempler makten og elitens representant som en kjeltring, så bruker Clinton de politisk dannedes tale, der ingen skal fornærmes, støtes og diskrimineres. Kritikken mot Trump (når ikke beskyldningene hans får henne til å flyte over) går derfor på at Trump er inkompetent, at hans oppførsel og tale viser mangel på ansvar, og at han derfor ikke egner som statsmann og president.

I dagens politiske diskurs, preget av de ”dannede” eliters språkbruk, sterkt påvirket av byråkratispråkets saklighetsideal og ikke- diskriminerende ”nøytralitet”, blir Trumps retorikk  oppfattet som sjokkerende og støtende. Et ”skittent” språk speiler, ifølge de ”dannede elitene”, et ”skittent” sinn, ”skitne” tanker og en ”skitten” moral. Og referansene til det ”skitne” må derfor fjernes. Fjerner man referansene eller ordene, fjerner man også de onde og skitne tankene, og sinnene og politikken blir ”ren”. Det er ut fra en slik forståelse at man i f. eks. Sverige avskaffer ordene han og hon og innfører det nøytrale hen. Den samme referanseforståelsen ligger også bak når man i USA er begynt å fjerne statuer og bilder av ”founding fathers” fra det offentlige rom. Noen av dem var slave-eiere, overgripere, noe som er i strid med dagens moral og forståelse, og ikke noe man kan ha som nasjonale symboler på offentlige utstilling, fordi hele historien må vurderes og fortolkes ut fra dagens politiske korrekthet.

Brudd på tidens språklige etikette, medfører også sanksjoner. Den offentlige diskurs har sine klare regler for språkbruken, og noen språklige rammer er snevrere enn andre. Det er for eksempel stor forskjell på språkbruken i Stortinget og i det britiske parlamentet. Og den språklige liberalismen i det britiske parlamentet finner man for eksempel ikke i EU-parlamentet der Brexit-general Nigel Farage i sin tid sammenlignet karismaen til EU-president Herman van Rumpoy med ”a damp rag”. Straffen var at EU holdt tilbake ei månedslønn til Farage, noe som ytterligere bekrefter inntrykket av EU-parlamentet som en snusfornuftig, politisk korrekt SV-barnehage der alle skal være gode og det onde straffes.

For Clinton, for de politiske korrekte mediene og for meningspresteskapet i USA og Vesten for øvrig, er det et sjokk å møte anklager om umoral i et språk som hører hjemme på ”gata”. Og etablissementet mobiliserer alt de har av moralske argumenter for å møte trusselen fra Trump. I dagens feminiserte virkelighet og med forankring i tidligere valgkamper og amerikansk, kristen tradisjon, blir Trump konfrontert med sitt kjønnsdiskriminerende kvinnesyn som smaker sterkt av overgrep, en av de sterkeste beskyldningene en mann kan utsettes for i tidens politiske, korrekte samfunn. Dermed er valgkampen kjørt inn på et spor der politikk betyr lite og ”moral” nesten alt, og der valgkampen ender opp som komedie eller tragedie, alt etter hvordan man ser på den. Og nå fyrer den politisk korrekte makten av hele sitt arsenal av ”moralsk” indignasjon og ”moralske” argumenter. I tillegg til de vanlige beskyldningene om rasisme, fascisme og islamofobi, blir Trump framstilt som narsissist og kvinnehater. Knapt et spørsmål stilles ved Clintons psyke, hennes tvilsomme gjøren og laden tones ned, men bak fasaden er det flere foruroligende tegn som stammer fra fortidens ”synder” og som stadig vanskeligere lar seg skjule. Men er det nok til at hun taper valget og ”moralen” i USA?

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629