Venstresiden møter ethvert kutt i statsbudsjettet med at det tar penger fra de svake og gir til de rike. Det er snedig ordbruk. De svake får mindre, og de rike får beholde mer. Men det man bør diskutere er smålige kutt til svake og at det fortsatt pøses ut penger til formål som hadde hatt godt av å klare seg selv: som pressestøtten, integrering, trossamfunn eller likestillingsombud. Denne pengestrømmen skaper en kunstig offentlighet som er skadelig for et vitalt samfunn.