Juppe-636965

Islam er ved å seile opp som det store vannskille i europeisk politikk. Man ser det tydelig ved det forestående presidentvalget i Frankrike. Det republikanske partiets Alain Juppe sier Frankrike må integrere og forsvare sine muslimer. Konkurrenten Nicholas Sarkozy slår an helt andre toner. Han forsvarer burkini-forbud og snakker om internering av de farligste.

De posisjonerer seg på to forskjellige fløyer, innen samme parti. Hvem vil velgerne velge, hvem vil de ha tillit til?

Posisjonene er velkjente over hele Vest-Europa. I Tyskland sier Angela Merkel: Islam gehört zu Deutschland. Islam hører hjemme i, eller er del av Tyskland. Erna Solberg sier det samme om islam i Norge. I Danmark pågår striden. Sverige er langt inne i en utvikling det skal bli vanskelig å snu. Kanskje er det derfor Solberg og regjeringen snakker lite om Sverige. De vet at mange er skremt av nyhetene fra Sverige.

Men Solberg og norske medier forteller heller ikke hva som skjer i Danmark. Også det er for dem skremmende. Der vil Dansk Folkepartis Kristian Thulesen Dahl ha et regjeringssambeid mellom DF, V og Socialdemokraterne. Bare tanken på en modell der FrP og Ap går i regjering, får norske politikere til å steile. Det ødelegger de politiske frontene som holder spillet i gang.

ANNONSE

Men hva hvis det er helt andre fronter det dreier seg om? Det tyder striden i Danmark og Frankrike på. Men det norske establishment vil ikke snakke om det.

Hva skal de gjøre med virkeligheten? Ignorere den og håpe den blir borte?

Juppe

Det er instruktivt å se til debatten i andre land. Siden Frankrike har Europas største muslimske befolkning, fem millioner, minst, og har opplevd en rekke blodige terrorangrep, er debatten der instruktiv.

In his first major speech ahead of the November primaries for the centre-right Republicans party, he said:

“For me, Muslims who practise a religion that respects our laws and our values have their place in the Republic.”

Mr Juppé, an ex-prime minister, said he is “determined to fight radical Islam in the fight against terrorism” but the Muslim religion “has its place in France”.

Men aye, there is the rub: Hva betyr det å respektere våre lover og våre verdier? Det kommer an på øynene som ser. De norske partiene bruker samme uttrykk, men det høres som en nærmest teknisk greie: At man ikke bryter loven. Folk flest vil mene at overholdelse av verdier betyr noe langt mer. De oppfatter at plagg som hijab, burkini og niqab er levende uttrykk for det motsatte av våre verdier.

Når de hører politikere og godhetspredikanter forsvare tildekkingen som uttrykk for “frihet” og “toleranse” skurrer det kraftig.

Folk oppfatter tingene på stikk motsatt måte: Som en fundamental verdikonflikt.

Det vl ikke de islamvennlige politikerne i Europa innrømme.

To språk – to virkeligheter

Man snakker dermed to språk. Der den ene snakker konflikt, som Sarkozy, snakker de andre om integrering og vennlighet.

Siden Juppe og Merkel benekter at det er en fundamental konflikt, kan de fremstille Sarkozy og ikke minst den nye høyrefløy, med Marine le Pen, i spissen, som splittere, som uvennlige og farlige for den sosiale fred. Disse sår hat der de selv sår fred og kjærlighet.

Det er et høyt spill. For hver terrorhandling røyner det på. Det gjelder å fremheve at flertallet av muslimer er fredelige og ekstremistene farlige, men få.

Men den andre siden ser noe helt annet. De spør seg: Hvis de er så fredelige hvorfor går de ikke ut i gatene og protesterer mot at deres religion perverteres og misbrukes?

Dette spørsmålet henger i luften og blir stadig mer påtrengende. Selv ikke Solberg, Löfven, Løkke, May, Hollande, Juppe eller Merkel kan få det til å forsvinne.

Provokasjon og ufølsomhet

burkini-636971

Juppe mente burkini-forbudet var å helle bensin på bålet. Igjen skjuler den politiske retorikken en helt annen virkelighet: At burkinien på offentlige strender oppleves av ikke-muslimer som en bevisst provokasjon, særlig etter Nice-terroren. Det sekulære publikum ser ikke noe tegn til at muslimer forstår hvordan deres islamske verdier provoserer sekulære mennesker. I stedet for å ta hensyn og vise at de forstår folks følelser, kjører de på.

Det er derfor et spørsmål om det ikke er politikere som Merkel og Juppe som lever farligst. De satser deres politiske fremtid på at det ikke skjer terrorangrep tett oppunder valg.

For å skaffe seg alburom beskylder de motstanderne for å appellere til folks lavere instinkter.

Speaking to a rally of 1,500 people outside Paris, Mr Juppé said: “I will never exploit fears or appeal to people’s baser instincts. I want to bring hope.

Det er et kynisk spill.

Men begge parter har posisjonert seg i forhold til terroren: For høyresiden gir det medvind ved valg, for den myke linjen gir det tilbakeslag. For å kompensere for dette tilbakeslaget kan de ty til stempling av mostanderne av Hillary-typen: Deplorable basket. Hillary er kampvillig, hun går etter strupen, ikke bare til Trump, men hans velgere. Dermed får hun frem noe som også gjelder europeisk politikk:

«Dere vet, bare for å være uhyre generell, man kan plassere halvparten av Trumps tilhengere i det jeg kaller kurven av forkastelige. Ikke sant? De rasistiske, de sjåvinistiske, de homofobe, de fremmedfiendtlige, de islamofobe – alt man kan tenke seg. Dessverre finnes slike folk. Og han har løftet dem frem. Han har gitt en stemme til deres nettsider, som bare pleide å ha 11.000 følgere og nå har 11 millioner. Han tvitrer og retvitrer krenkende, hatfylt og ondsinnet retorikk. Noen av disse folkene er uforbederlige, men heldigvis er de ikke Amerika.»

Ved sin aggressive stil får Hillary frem at det dreier seg om to definisjoner av nasjonen, og hvem som tilhører den. Først de nedverdigende karakteristikkene, og så utsagnet om at de ikke “belong”. Med henvisning til at de er uforbederlige. Det er høyt spill.

Særlig når det etterfølges av.

– Heldigvis er de ikke Amerika.

Retorikken er den samme i Europa: Angela Merkel sa det samme om Pegida. Tysk establishment har behandlet Alternativ for Tyskland på samme måte. De er outcasts.

Den liberale siden ser ut til å foretrekke alliansen med muslimer fremfor sin egne borgere, hvis de er kritiske til masseinnvandring og islam, eller har feil holdninger til de nye kjerneverdiene, som islam og valg av kjønn. At deres egne holdninger er selvmotsigende kommenteres ikke.

 

Den siden som har gjort dialog til hovedanker, klarer ikke å gå i dialog med sin egen befolkning.

Vesten rives i stykker av sine egne motsetninger.

http://www.express.co.uk/news/world/704832/must-embrace-Muslim-population-Sarkozy-rival-Juppe-reaches-out-to-French-Muslims?_ga=1.254521357.481130431.1408656592

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629