I Vårt Lands lederartikkel får vi en analyse av kristendemokratisk tenkning som er sjelden vare, og selv om Erling Rimehaug avslører en naiv tilnærming til islamsk tilstedeværelse i Europa, er det viktigere for oss å forstå hvor mange norske politikere får sin inspirasjon fra. Overskriften på dagens leder er Kloke Merkel, og Rimehaug skriver:

Angela Merkel har som en av de få europeiske lederne stått urokkelig fast på Europas kristne og humanistiske arv i møte med flyktningkrisen, uten dermed å ende i naiv snillhet.

Hun var et forbilde i vilje til å ta felles europeisk ansvar for flyktningene da hun bestemte at Tyskland skal la være å sende flyktninger tilbake til Hellas og Italia. Men da nabolandene utnyttet dette til å skysse alle flyktninger videre til Tyskland, markerte hun at de også må ta ansvar ved å innføre grensekontroll.

Muslimene

Både i Tyskland og andre europeiske land er det mange som er bekymret for at muslimsk innvandring skal gjøre slutt på Europas kristne kulturarv. Til dem hadde Merkel kloke ord da hun nylig besøkte universitetet i Bern i Sveits.

Frykt for andres tro er en defensiv holdning, mente Merkel. Vi har alle muligheter i Europa til å bekjenne vår kristne tro og til å utøve den, sa hun, og oppfordret alle som bekymrer seg for muslimenes innflytelse, til å begynne å gå i kirken.

Når Merkel sier at alle som frykter for islams tilstedeværelse bør begynne å gå i kirken, er det utsagn som bør vekke til ettertanke. For hvorfor skal man gå i kirken hvis islam ikke er noe å frykte? Hvis islam er like ufarlig som hun hevder, hvorfor sier hun det ikke som det er, at vi bare kan ta det med ro? Det er en dobbelt bunn i hennes utsagn som vitner om en fatalisme det må være lov å reagere på. Vi er ikke dømt til å ta imot alt som kommer uten å gjøre motstand, er man under angrep vinner man ikke kampen med bare å oppruste seg selv, slik Merkel påstår.

Det  som imidlertid er mest betenkelig, er den defensive holdningen hun tar på statens vegne. Hun oppfordrer innbyggerne til å gjøre noe med sin tro, men abdiserer som statsleder, og det forklarer Tysklands manglende reaksjon på flyktningekrisen; staten har ikke noe med å mene noe om folks tro, kultur og etnisitet.

ANNONSE

Angela Merkel er imidlertid mer enn en konservativ politiker, hun er kristendemokrat, og det gjør henne forsvarsløs i møte med fiender:

 

Kristendemokrat

Angela Merkel er ikke en vanlig konservativ politiker. Hun er kristendemokrat. Her ser vi en klar forskjell mellom henne og høyrepolitikere som David Cameron og Erna Solberg. Den kommer til syne både i hennes klare lederskap i flyktningsaken og hennes markering av det kristne verdigrunnlaget for Europa.

Frykten for at kristendommen må vike for islam, vitner om en manglende tro på åndskraften i den kristne tro. Merkel har rett i at det ikke er noen grunn til å innta en slik defensiv holdning. Det er langt mer konstruktivt å både grunnfeste og uttrykke sin egen tro enn å bruke tiden på å spre frykt for muslimene.

Personlig tro

Merkel sa at det ikke er noen grunn til å diskutere om islam har noe i Europa å gjøre. Muslimene er allerede her. Hun vil ikke kritisere dem for at de bekjenner sin tro. Hun ser det derimot som en oppfordring til å stå fram med sin egen tro.

Det er ikke vanlig at europeiske statsledere uttrykker seg så klart om sin tro. Og det er da heller ikke slik at den tyske kansleren bruker sitt embete eller statsmakten til å fremme kristen tro. Det er som troende person hun uttaler seg.

Men oppfordringen til ikke å la seg styre av frykt har adresse til alle i Europa, uansett tro.

 

Det er vanskelig å forstå at det skal være en del av det kristne verdigrunnlaget å nekte stater å forsvare sine grenser, det er svært vanskelig å forstå at det skal være en del av det kristne verdigrunnlaget ikke å ta islams økende makt på alvor. Man skulle tro at mennesker som hevder at de tror, også klarte å se at ikke all tro er av det gode, men for kristendemokratene handler det ikke om troens sannhet, men om troens verdier, verdier som toleranse, nestekjærlighet og verdighet. I en slik kontekst blir motstand mot flyktningestrømmen uetisk, men enda verre, det blir et angrep på det de kaller kristen tro å gå imot dem, og da nærmer vi oss skremmende raskt en ny inkvisisjon.

Angela Merkel er ikke klok, hun er derimot skremmende naiv i møte med en tro som i over 1000 år var en konstant trussel for Europas sikkerhet. At hun også er et ideologisk forbilde for mange norske politikere gjør ikke saken bedre.

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629