Migrasjonen til Europa er kommet litt bort fra aktualitetsbildet i Norge de siste månedene, til tross for at det fortsatt pågår en menneskestrøm over Middelhavet.

Dette har to årsaker: For det første har de mange terrorattentatene lagt beslag på oppmerksomheten, og for det andre har grensekontroller og politiske avtaler som den mellom EU og Tyrkia, dempet migrasjonsstrømmen til Norge.

At den for migrasjonens vedkommende gunstige situasjonen for Norge raskt kan gå over, er den norske regjeringen på det rene med.

Den 25. juli kunne nemlig Aftenposten opplyse at en hemmelig analysegruppe som regjeringen nedsatte i februar for å gi råd om migrasjons- og flyktningesituasjonen, hadde utarbeidet fire scenarier for den videre utviklingen. For å gjøre en lang historie kort, sier analysegruppen at alt kan skje.

Akkurat dét kunne nok enhver person med over gjennomsnittlig interesse for saksfeltet ha tenkt ut på egenhånd. Er dette virkelig det eneste en ekspertgruppe kommer frem til av ting som er så interessante at regjeringen må unnta opplysningene fra offentligheten?

ANNONSE

 
Nei, det er det ikke:
 

rapport-analysegruppe-migrasjon
 

I ett av dokumentene som er blitt utarbeidet etter det innledende om de fire scenariene, redegjør de anonyme analytikerne for mennesketrafikken langs den sentrale Middelhavsruten fra Libya til Italia, hvor mesteparten av migrasjonen har foregått den siste tiden.

Italienske myndigheter forventer at det i løpet av året vil komme 200.000 mennesker. Vi kan være nokså sikre på at mange av disse før eller senere vil lykkes i å ta seg frem til Nord-Europa, grensekontrollene til tross.

Når det gjelder hvilke mennesker som kommer, står situasjonsbeskrivelsen i dokumentet stikk i strid med den uavlatelige bruken av ordet «flyktninger» i alle kanaler:

Omlag 75 prosent av de ankomne til Italia så langt i år er fra Sentral- og Vest-Afrika. De er i hovedsak økonomiske migranter. Kun 50 prosent søker om asyl, og få av dem har krav på beskyttelse.

Analytikerne er ikke i tvil om motivasjonen:

Søken etter arbeid og inntekt i Europa. Arbeid i Europa er ofte en viktig inntektskilde for enkeltpersoner, familier og økonomien i afrikanske opprinnelsesland, særlig gjennom overføringer til hjemlandet. Dette gir et stort potensial for migrasjon fra Nord-Afrikas bakland, landene på Afrikas horn, i Sahel og Vest-Afrika. Fattigdom og vanskelige livsvilkår, rask befolkningsvekst, dårlig styresett, klimaendringer og/eller konflikt gir et vedvarende press for migrasjon og søken etter lykken i Europa.

Mon tro om dette vedvarende presset ledsages av en vedvarende årvåkenhet hos politikere og offentlighet med sikte på å unngå demografiske omveltninger?

Det forventes også en økning av personer som av en eller annen grunn anses å ha krav på beskyttelse:

Imidlertid øker andelen fra landene på Afrikas horn erfaringsvis i sommerhalvåret. Mange av disse innvilges beskyttelse, det gjelder eksempelvis 90 prosent av eritreere. Migrasjon til Libya fra Afrikas horn og Sahel over Agadez i Niger fortsetter. Ca. 17 000 vest-afrikanere har passert gjennom Niger og Algerie til Libya de to siste månedene (tall fra IOM). Ulike rapporter angir at det nå er flere hundre tusen personer i Libya som venter på overfart til Europa.

Det oppsiktsvekkende med dette er ikke selve opplysningene, men at et internt regjeringsdokument gir uttrykk for at det er en potensiell bekymring. Avstanden mellom embedsverkets innsikt og den politiske retorikken er stor.

Det aktuelle dokumentet redegjør i imponerende detalj for hvor og hvordan nettverkene av menneskesmuglere opererer – teknisk, logistisk, kommunikasjonsmessig, finansielt –, og man er fullt klar over at terroristorganisasjonen IS har et sugerør ned i pengestrømmen.

Man konstaterer at de europeiske redningsoperasjonene blir utnyttet av smuglernettverkene:

Politiske, humanitære og moralske årsaker har gjort dette nødvendig, så lenge det ikke anses mulig å sende migrantene tilbake til Libya. Dette illustrerer like fullt en lite holdbar situasjon, hvor EUs operasjoner i Middelhavet systematisk utnyttes av den kriminelle menneskesmuglingsvirksomheten. Smuglerne kan kutte kostnader, samtidig som de har styrket seg finansielt i perioden 2013–2015 grunnet økt trafikk.

Men det mest interessante i så måte er en politisk vurdering som mange vanlige mennesker forlengst har gjort seg:

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Det er veldig greit å få bekreftet at regjeringen har erkjent at den ved å støtte opp under redningsoperasjonene i Middelhavet fremmer en organisert kriminalitet som risikerer å bringe vanskelig returnerbare økonomiske migranter uten beskyttelsesbehov til Norge. Den erkjenner med andre ord at den handler på en måte som skader norske interesser.

Apropos interesser, så er disse analysene som nevnt unntatt offentlighet, og det under henvisning til en paragraf i offentlighetsloven som tar høyde for at informasjon kan holdes tilbake på grunn av Norges utenrikspolitiske interesser.

Dette er et nokså spennende tema, for vi er da nødt til å trekke den konklusjon at Norges innenrikspolitiske interesser står i strid med Norges utenrikspolitiske interesser, at de utenrikspolitiske veier tyngst, og at dette ikke kan sies høyt.

Et spørsmål melder seg: Hva er egentlig Norges utenrikspolitiske interesser?

Slik regjeringen tilsynelatende oppfatter det, er Norges utenrikspolitiske interesser å føye seg etter det FN og EU måtte ønske. Hvilket er ensbetydende med at Norge ikke har selvstendige utenrikspolitiske interesser. Hvis FN og EU på en eller annen måte ordner det slik at det skal komme masse mennesker til Norge, så er det trumf.

Vi må nesten anta at Aftenposten også er kjent med disse vurderingene foretatt av regjeringens analysegruppe, men avisen ser ikke ut til å ville formidle dem. Kan det være fordi de kaster lys over et manglende samsvar mellom erkjennelsen og en forkynt politisk virkelighetsanskuelse som også er avisens egen?

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629