lahoualej.bouhlel

I fotballen snakker man om “sudden death” i ekstraomganger. Nå ser det ut til at vi har fått “sudden jihad”, mennesker som handler på impuls og angriper. Det skaper sin egen store ringvirkninger når det går opp for folk at de ikke kan være trygge noe sted.

Man kan bare tenke seg hva det vil gjøre med mellommenneskelige relasjoner.

Angrepet på en 47 år gammel mor og hennes tre døtre på et feriested i Alpene tirsdag, ser ut til å være av denne “sudden jihad”-typen. Marokkaneren var nabo på feriestedet. Han var også på ferie, sammen med kone og barn. Familien bodde i Paris.

Settingen var altså avslapning og avkobling. Likevel går han til angrep på den franske kvinnen og hennes tre døtre, med kniv. Hva skulle motivet være? For lite påkledt, for mye hud. Angrepet vekker såpass stor oppsikt at det blir til en stor nyhet, og etter Nice er det ikke mulig å legge skjul på konteksten: En muslim som provoseres så sterkt av naken hud at han griper til kniven.

ANNONSE

The man was arrested after the attack at the Alpine resort of Garde-Colombe, near Laragne, in southern France.

The youngest girl, aged 8, was rushed to hospital in Grenoble with a punctured lung, according to initial reports.

Her mother, 46, and sisters aged 12 and 14, were being treated at the hospital of Gap, closer to the scene of the attack. Their injuries were serious but not life-threatening, hospital sources said.

En slik hendelse skremmer vestlige mennesker i den grad at vi nesten “stenger ned” og ikke vil vite mer. Derfor står det medier og politikere klare for å fortelle dem at det ikke hadde noe med islam å gjøre. Man fokuserer på psykiatri, slik man gjorde i Orlando, og i Nice, hvor man benektet at mannen overhodet var religiøst. Han levde promiskuøst, var sammen med både menn og kvinner, røykte hasj, drakk alkohol og spiste svin. Men ingenting at dette forhindrer at man blir radikalisert, eller er det. Hos noen er et promiskuøst liv ett mulig premiss for å snu 180 grader. Man lever så på tvers av normene i kulturen man kommer fra at man bygger opp et backlash.

Mediene later som om det ikke er mulig å forutse slike vandrende bomber. Politikere og såkalte sikkerhetseksperter sier igjen og igjen at det ikke er mulig å forutse hvem som kan finne på å leie en bil og bruke den som våpen.

Det er ikke sant, og det at man ikke klarer å huske hva man har lest, er i seg selv et tegn på paralyse.

Israelerne har klart å få ned antall knivangrep ved å ta i bruk et knippe av virkemidler. Eksemplifisert ved tilfellet Nice og Mohamed Bouhlel: Han ble tatt for road rage i januar. Da opptrådte han så voldelig at han fikk en dom. Road rage er et typisk tilfelle av oppførsel som bør noteres. Mennesker som ikke kan kontrollere seg i trafikken er ustabile. Denne informasjonen kjøres mot andre opplysninger: Hvem er han, hva gjør han, har han hatt andre indikatorer som peker på utvidet oppmerksomhet?

I moderne datasystemer er listingen hele tiden aktiv. Den er koblet mot andre parametre, og tjenestene kan definere hvem det skal være. Ett eksempel er psykiatri. Bouhlel hadde vært hos psykiater. Et annet er aktivitet på sosiale medier.  Hvis Bouhlel begynner å bevege seg i politisk-religiøs retning går et flagg opp, så overvåkerne blir oppmerksom på “endring”.

Det snakkes om at politiet ikke har kapasitet til å overvåke, i konkret forstand, alle de 12.000 på S-listen. Selvfølgelig ikke. Men man kan fint overvåke dem i  et system som er aktivt og reagerer på mistenkelige endringer.

Norsk politi opererer allerede i dag på flere nivåer. Hvis du får et forelegg skal det etter loven slettes etter en bestemt tid. Men det gjør det ikke. Hvis du søker en jobb som krever sikkerhetsklarering kan politiet “se dypere” og finne alt du har pådratt deg i kontakt med loven. Adgangen er der.

Politisk korrekthet er en hemsko for et effektivt system. Datatilsynet vil reagere hvis man får vite at man legger inn religion og opprinnelse som parameter. Det er selvsagt høyst relevant. Hvis man ikke kan bruke den kunnskapen vet betyr noe, er systemet verdiløst. Da vil det bli for mange å holde styr på. Det er nettopp spissingen av profilen som gjør at man vil kunne fange opp potensielle terrorister, før de får anledning til å slå til.

Konkret:

Da Mohamed Bouhlel ville inn på Promenade de Anglais kl 2230 ble han stanset av politiet. Det var forbud for kjøretøyer. Hva skulle han der? Bouhlel skulle levere is. Han kjørte en frysebil og politiet viftet ham videre. Hadde de bedt om hans id ville de oppdaget at han hadde en profil i politiets system. De burde uansett, terrorfaren tatt i betraktning, helt rutinemessig ha sjekket bilen. Da ville de med en gang oppdaget våpnene han hadde i førerhuset. En katastrofe ville vært unngått.

Hvorfor sjekket de ham ikke? Fordi europeere fortsatt er i et modus hvor de føler de fornærmer noen hvis de sjekker dem. Selv om de som skal gjøre det bærer uniform, og det er jobben deres. Slik fungerer den politiske korrekthet. Den gir europeere og myndigheter dårlig samvittighet hvis de skal vise mistanke mot nye landsmenn, selv der hvor man skal forhindre terror.

Noe slikt ville aldri skjedd i Israel. Der ville bilen blitt kontrollert.

I tillegg har israeelerne vært kreative på å konstruere slike samkjørte systemer som får flagg til å gå opp. Israelerne har avverget mange angrep.

Sudden jihad kommer ikke ut av intet. Det er mennesker med en historie.

En slik fremgangsmåte er langt mindre provoserende enn de husransakelser og raids som fransk politi har fullmakt til. De setter hele bygården på hodet og vekker motvilje blant flere. Data-profiling er usynlig og umerkbart.

Et åpent samfunn må velge. Det kan ikke få i pose og sekk. Det kan ikke både få trygghet og åpenhet. Ikke lenger. Ikke etter at jihad har kommet til Europa.

Historien fra Grenoble gjør dypt inntrykk:

Moren på 47 hadde hjulpet “naboen” Mohamed B (37) da han ble syk foregående dag, dvs mandag. Hva kunne ha foregått som gjorde at han gikk til angrep dagen etter? Etterforskningsdommeren Raphal Balland benektet at det var et religiøst motiv, og hvis man definerer “religiøst motiv” på en svært streng måte kan man eliminere det meste. Publikum vet at myndighetene ikke liker de religiøse angrepene. De skaper enorm oppmerksomhet og mye trøbbel. Lettere om man kan benekte at det hadde noe med islam å gjøre. Særlig hvis man offisielt mener at islam ikke har noe med terror å gjøre.

Vi begynner å få to helt ulike versjoner av virkeligheten og myndighetene og mediene tilhører benekterne eller fornekterne. Publikum har fått øynene opp for at det er sammenhenger som de ikke blir fortalt om. De blir da kalt islam-fiendtlige av benekterne. Polariseringen går sin gang.

Store hendelser som Nice knuser den fasaden som benekterne konstruerer og pusser for hver negativ nyhet. Den pulveriserer den goodwill de har bygget opp. Det er ikke bare muslimer som risikerer backlash, men også dem selv.

Virkeligheten er konkret. Dagen etter at kvinnen/moren hadde hjulpet Mohamed B, gikk han til angrep på døtrene mens de spiste frokost på terasssen.

He stabbed the girls while they ate breakfast on the terrace of their chalet and then went inside and knifed their mother.

TV-stasjonen TF sa motivet var religiøst: Mohamed B skal ha sagt at han ikke tålte at de var i shorts.

TF1 reported that he was angry that the girls were wearing shorts.

Innenfor en normal verden finnes det ingen begrunnelse for et slikt angrep. Det virker sykt. Mohamed B. var på ferie med gravid kone og parets to barn. Han setter også deres fremtid på spill.

Men jihad tilhører ikke vår verden. Det er en annen verden, og denne verden er til stede i dagens Europa. Tusenvis av mennesker beveger seg innefor et religiøst univers der sudden jihad er en mulighet.

Å si at vi ikke har noen mulighet til å spå hvem som kan være kandidater, er simpelthen galt. Det krever imidlertid politisk vilje.

De samme medier og politikere som frykter et innfødt europeisk backlash vegrer seg mot “profiling”. De har en indre motstand mot i det hele tatt å tenke i de baner.

De må velge. Hvis de ikke gjør noe vil de selv være ansvarlig for at det kommer flere slike angrep out of the blue.

Mohamed B, hadde også et rulleblad som burde gitt ham en profil: Han var småkriminell. Dermed har han vist at han ikke respekterer loven. Han burde hadde en fil, hvor andre opplysninger ble matet inn: bosted, jobb, helse/sykehistorie, aktivitet på sosiale medier, inntekt osv. “Bevegelser” kunne gitt politiet det varslet som ville gjort det mulig å avverge sudden jihad.

Hvilken side er myndigheter og medier på? Hvem tar de mest hensyn til? Tror de at den nåværende kursen er holdbar i det lange løp?

I Israel er det ikke noe spørsmål. Politikere og medier som ikke er på samfunnets side har ingen sjanse. Europa brytes ned fordi politikere og medier ikke vil se virkeligheten i hvitøyet. De har malt seg inn i et hjørne hvor de ikke tør ta noe oppgjør hverken med seg selv eller muslimer som de har gitt retten til ikke å bli krenket.

Det er rett og slett ikke sant at vi ikke kan gjøre noe. Det viktigste er ikke politisperringen, det er hva vi etterlater oss av spor.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629