Kommentar

Den franske statsråd for økonomi og finans, Bruno Le Maire, sammen med den tyske finansminister Olaf Scholz under et uformelt møte mellom EUs økonomi- og finansminstre i Sofia 28. april. Slagordet i bakgrunnen har en ironisk vri, all den stund konservative tyske politikere sier nei til Frankrikes ønske om en egen EU-finansminister. Foto: Nikolay Doychinov/Reuters/Scanpix

Hva har redaktøren for Aura Avis og den franske regjering til felles? De er begge provosert av to politikere de ikke kan fordra: Sylvi Listhaug og Donald Trump. Hva bunner antipatien i?

Redaktøren for Aura Avis, Lars Steinar Ansnes, skal ha oss til å tro at Listhaug representerer noe nytt og uhørt i norsk politikk. Hun krysser grenser og bør arresteres. Hun har ikke noe i politikken å gjøre.

En del mennesker sliter med hukommelsen. Sylvi Listhaug er en av dem. Vi trenger ikke slike politikere.

Men enda mindre trenger vi kanskje redaktører som føler at de har mandat til å bestemme hvilke politikere som skal «ut»?

Hva er det Listhaug ikke forstår? Utøya, selvsagt. Ikke den faktisk hendelsen, men drivkreftene.

For å si det rett ut: Jeg er drittlei. Drittlei av Listhaug og hennes farlige hatretorikk. Drittlei av personangrep, utilslørte hevnakter og en respektløs språkbruk som bidrar til å senke den politiske debatten til under kjellernivå. Drittlei av at Listhaug får holde på, uten at verken Erna Solberg eller Siv Jensen løfter en finger.

Hatet var drivkraften bak den vanvittige terroren 22. juli 2011. I tiden etter angrepet ble det etablert en nasjonal enighet om at landet vårt trenger mer kjærlighet og mindre hat.

Donald Trump holdt i helgen en tale til National Rifle Associaten, NRA. De har like mange medlemmer som Norges befolkning.

Trump har det med å si noe som får medier og motstandere til å gå av skaftet: Denne gang tok han for seg terrorangrepet mot Bataclan, og det fikk franske politikere til å reagere:

 

“France expresses its firm disapproval of President Trump’s comments about the Paris attacks on Nov. 13, 2015 and demands that the memory of the victims be respected,” the foreign office said in a statement.

 “France is proud to be a country where acquiring and carrying firearms is strictly regulated.”

French Finance Minister Bruno Le Maire said he hoped Trump “would come back on his words and express regret”.

Other French politicians, including the mayor of Paris, took issue with Trump’s comments, after he acted out the scene of the massacre by Islamist assailants at Paris’ Bataclan concert hall, where 90 of the 130 victims of the attacks died.

“They took their time and gunned them down one by one. Boom! Come over here. Boom! Come over here. Boom!,” Trump said, using his hands in a gun gesture.

Francois Hollande, who was French president at the time, said on Twitter Trump’s remarks were “shameful” and “obscene”.

Hva er det som er så støtende? Er det at Trump imiterer terroristene, eller er det at han illustrerer at konsertpublikummet var sitting ducks? Det samme var ungdommene på Utøya. Det synes å være en rå nerve her som sier at man ikke må nevne det som faktisk kan forebygge angrep: at det finnes væpnede mennesker til stede som kan nøytralisere angriperne.

Dette er et konkret trusselbilde som det bare finnes ett svar på: enten vakter eller sivile som har våpen som kan matche terroristenes.

Under angrepet på Krudttønden i København 14. februar 2015 var det mange politimenn og livvakter til stede. Men de hadde bare håndvåpen, og det var ingen match for automatvåpenet som Omar El-Hussein hadde. Bare tilfeldigheter forhindret en massakre der og senere ved synagogen.

Det har vært mange nesten-massakrer. Hvis det ikke hadde vært amerikanske soldater på toget fra Amsterdam til Paris 21. august 2015, ville Ayoub El-Khazzani ha kunnet slakte samtlige reisende i et helt lyntog.

Vi lider av hukommelsestap. Det skjer så mange angrep at vi ikke klarer å sortere dem. El-Khazzani er ennå ikke dømt. På Wikipedia kan vi få vite at også denne jihadisten var kjent av myndighetene. 

El Khazzani was apparently known to French authorities and had been tagged with a fiche «S» (S file or security file), the highest «warning» level for French state security. He had been similarly profiled by Belgian, Spanish, and German[52] authorities. El Khazzani had reportedly lived in the Spanish cities of Madrid and Algeciras[53] from 2007 to March 2014.[54] During his time in Spain, he attracted the attention of authorities after making speeches defending jihad, attending a known radical mosque, and being involved in drug trafficking.[51][52] He then moved to France, at which time the Spanish authorities informed the French of their suspicions.[54] However, French Interior Minister Bernard Cazeneuve claimed that he moved to Belgium first in 2015.[49] He had reportedly spent time between May and July in Syria before moving to France.[16][54][55] https://en.wikipedia.org/wiki/2015_Thalys_train_attack

 

Det er dette Trump henleder oppmerksomheten på, og det er dét også Listhaug står for: Et demokratisk samfunn har rett til å forsvare seg.

Når eliten i vårt eget samfunn blir hysteriske over noe så selvsagt, er det ikke Trump eller Listhaug som har et problem.

Hvorfor reagerer de så voldsomt?

De hevder at det er Trump og Listhaug som krenker de drepte og sårede. Ingenting kan være lenger fra sannheten. Det Trump og Listhaug vil, er det motsatte: at demokratiet skal forsvare seg. Det nytter ikke med defensive tiltak, enten det er koranklosser eller SWAT-team som kommer når katastrofen allerede er skjedd. Vi trenger aktive, proaktive vakter/soldater/politi som viser at vi svarer på truslene.

Anklagene mot Trump og Listhaug er derfor stråmenn.

Hva er det eliten ikke våger å innrømme?

De våger ikke innrømme at fredelige, demokratiske samfunn befinner seg i en permanent unntakstilstand; de er under angrep fra mennesker midt iblant dem som det er umulig å skille fra vanlige borgere.

Terror glir over i en generell svekkelse av sikkerheten og økt kriminalitet. London har opplevd en voldsom økning i antallet knivangrep, noe Trump grep tak i:

“They don’t have guns. They have knives and instead there’s blood all over the floors of this hospital,” he said. “They say it’s as bad as a military war zone hospital. Knives, knives, knives, knives,” he said, making stabbing gestures.

London suffered a spike in knife crime early this year, and saw more murders during February and March than New York.

Dette ble britene provosert av. Men en av Royal London Hospitals egne overleger sammenlignet sist måned situasjonen på sykehuset med et feltlasarett i Afghanistan.

Last month, trauma surgeon Martin Griffiths told the BBC some of his colleagues had likened the Royal London Hospital in east London where he works to the former British military base Camp Bastion in Afghanistan.

Nå kom Griffiths løpende og sa at det var ikke slik han hadde ment det.

Også da Trump nevnte utviklingen i Sverige, ble han hengt ut. Men kort etter kom angrepet på Drottninggatan. Hvem er det som har fått rett?

Å innrømme dette ville tvinge myndighetene, medier og akademia til å revudere en rekke forutsetninger om det multikulturelle samfunn, og det orker ikke eliten. De har så lite kapital igjen i kassen at de frykter kollaps.

Så hvem er det som truer samfunnets forsvarskraft? Er det politikere som ønsker at vi skal forsvare oss, eller er det en elite som vil ha oss til å tro at de som påpeker enkle, innlysende fakta, krenker ofrene?

Svaret synes enkelt.

Anger in France, Britain over Trump’s gun law speech

For å si det rett ut: Jeg er drittlei

Franskmenn og briter langer ut mot Trump etter omstridt våpentale