Egypt er det viktigste landet i Midtøsten. Det som skjer med Egypt får konsekvenser for hele regionen. Det er derfor et ytterst alvorlig tegn at Brorskapet i Egypt er ved å bli voldelig.

Det skjer på to måter: De unge reagerer med sinne på undertrykkelsen og har bare forakt til overs for de moderate. Den andre faktoren er religiøse ledere som har forfattet en fatwa som forkynner død over regimet, skriver New York Times.

Det siste er selvsagt det mest alvorlige, for dermed godkjennes volden nedenfra.

Den 27. mai forfattet over 100 religiøse ledere en erklæring som Brorskapet formelt godkjente dagen derpå:

“The aggrieved party has the right to fight back against the aggressor,” more than a hundred Muslim scholars wrote on May 27 in an open letter, “The Egypt Call,” that the Brotherhood formally endorsed the next day.

Labeling President Abdel Fattah el-Sisi’s government a “murderous regime,” the scholars wrote that Islam prescribed that those who collaborated with him — such as “rulers, judges, officers, soldiers, muftis, media professionals and politicians” — should be punished as “murderers.” All are “murderers according to religious law,” they wrote. (More than 620,000 other people have since endorsed the statement online.)

Å stemple regimet som morderisk som fortjener å underlegges sharia, er det samme som å utstede en krigserklæring. Det er det samme som å gå til jihad mot Sisi og alle som støtter regimet. Her gjøres det ikke forskjell på politi/militær og journalister, religiøse ledere som støtter regimet eller politikere.

ANNONSE

At 620.000 har støttet oppropet på sosiale medier er et varsel om at Egypt kan gå borgerkrig i møte.

egypt.hisham.barakat

I juni ble den egyptiske riksadvokaten drept av en bilbombe, like etter at han hadde forlatt sin bolig i Heliopolis utenfor Kairo. Det var ikke de IS-tilknyttede krigerne i Sinai som sto bak, men  de revolusjonsære gjengjeldelsesgruppene som Brorskapets medlemmer har dannet.

Newly formed groups with names like Revolutionary Punishment and Popular Resistance, which receive online support from many social media accounts that also back the Brotherhood, have already claimed responsibility for small-scale bombings on police stations, empty businesses and electric utilities in recent months.

At the end of June, the Giza chapter of Popular Resistance also claimed responsibility online for a remotely detonated bomb that killed the country’s top prosecutor, Hisham Barakat. (The group’s initial statement was later deleted without explanation, but no one else has since taken responsibility.)

egypt.hisham.barakat.bil

Foto: Å drepe riksadvokaten i et stort land er en avlorlig handling. Det er et stort nederlag for regimet og en demonstrasjon av dødelig makt. De som står bak utfordrer selve statens legitimitet.

New York Times skriver at det som skjer i Egypt også er alvorlig for Vesten:

The attack was the most significant assassination in Egypt in decades, and it seemed just the kind of punishment the scholars had endorsed four weeks before. A statement from the Brotherhood denounced the killing but blamed Mr. Sisi for provoking such violence.

Logikken som fører frem til Brorskapets voldelige dreining er ikke vanskelig å forstå: De var den eneste grupperingen som var organisert etter revolusjonen og kunne plukke dens frukter. Brorskapet og salafistene vant flertallet i nasjonalforsamlingen og vant presidentvalget. Det gjorde dem overmodige. President Mohamed Morsi begynte omdanningen av Egypt til et islamistisk samfunn. Det førte til den største massedemonstrasjon verden har sett sommeren 2013. Abdel Fattah el-Sisi og de militære ble båret frem av en popularitetsbølge da de avsatte presidenten. Siden dette er Egypt og ikke Vesten, var reaksjonen mot Brorskapets tilhengere hard. Den er blitt hardere siden. BBCs Orla Guerin meldte for kort tid siden om at det nå også forekommer forsvinninger som under militærdiktaturet i Argentina: folk forsvinner bare.

Knuste illusjoner

Ellers har verden vært opptatt av de summariske dødsdommene. Men i liten grad om hvorfor undertrykkelsen har rammet så hardt. Allerede ved avsettelsen av Morsi begynte vestlige ledere å ta avstand fra militærregimet og vise sympati for Brorskapet. Var det ikke en demokratisk valgt regjering? Det har å gjøre med at Brorskapet knuste Vestens illusjon om at islam var mulig å forene med demokrati. Tyrkia var et flittig brukt eksempel. Nå har også Tyrkia gått i islamistisk og autokratisk retning. Skuffelsene er blitt for mange til at Vesten helt klarer å fordøye dem.

Men Egypt er for stor og viktig til å ignoreres. Erfaringene fra Syria burde tilsi at alle tegn på spredning tas alvorlig.

Borgerkrig/jihad

Det de religiøse lederne sa i sitt opprop 27. mai var at regimet ikke er legitimt, at det er en religiøs plikt å drepe alle dets støttespillere. Det er det samme som å gå inn for borgerkrig og jihad på en gang.

Når vi tenker på hvor mye oppmerksomhet Egypt fikk etter revolusjonen, er tausheten i mediene påfallende.

Brorskapet har fortsatt ressurser i utlandet. Det har en satellittkanal som sender fra – interessant nok – Istanbul. Her er budskapet at det er «deres kvinner for våre kvinner, deres jenter for våre jenter, og blod for blod». Alle som kjenner Midtøstens nyere historie forstår hva dette betyr.

Brotherhood-linked satellite television networks set up in Istanbul are rife with calls for revenge. Misr Alaan, the satellite network most clearly linked to the Brotherhood, for example, conducted a telephone interview this spring with an observer on the scene of a clash with the police in the Cairo neighborhood of El Matareya.

“Now, it’s not, ‘Our peacefulness is stronger than bullets,’ ” the observer reported, recalling the Brotherhood’s motto at the time of the military takeover.

“It has now turned into, ‘Our peacefulness is stronger with bullets,’ ” he said. “Their women for our women, their girls for our girls and blood for blood.”

“That is what I was just saying!” Mohamed Nasser, a host on the network, replied. “I sent a message to the wives of the officers and told them that revolutionaries will kill their husbands!”

 Blodet tar overhånd

I oppropet fra de religiøse lederne heter det at gjengjeldelsen må være proporsjonal. Men begivenhetene tar over og har en egendynamikk. Hvis det ikke er noen demokratisk kultur som bremser volden, vil den eskalere.

En faktor som drar i den retning er diskrediteringen av de gamle lederne. Mange av dem er arrestert. De unge hører ikke på formaninger om moderasjon. Brorskapets organisasjon er mindre hierarikisk og mer splittet opp. Undertrykkelsen gjør det vanskeligere med en samlet ledelse.

IS-jihadismens vekst har ikke akkurat dempet voldstendensene.

But it is clear that some Brotherhood supporters are frustrated with nonviolence. When a group of Islamists was executed after a military trial in May, a Brotherhood spokesman using the name Mohamed Montaser declared in a statement that the only solution for such “murderers” was “retribution” and “a revolution that reaps heads from atop rotten bodies.”

“The revolution will not be still until it exterminates all oppressors,” he said, and many others online complained that even those threats were too mild.

 Appell

To moderate ledere ser hvilken vei det går og forsøker å advare. Mahmod Ghuzlan og Abdel Rahmanal-Barr sendte ut en appell der de påpekte at vold bare vil spille regimet i hendene.

“Peacefulness is not a tactic or a maneuver,” Mr. Barr, a religious scholar sometimes known as the mufti of the Brotherhood, said in another manifesto posted online. “It is a fundamental choice based on religious jurisprudence, realistic awareness and a correct reading of history.”

Men regimet gjør ikke forskjell på ikke-voldelige og voldelige medlemmer av Brorskapet. Kort etter var begge arrestert. Det fikk andre til å håne og spotte dem på sosiale medier.

“What you’re describing isn’t called ‘peacefulness,’ it’s called, ‘shame and humiliation,’ ” wrote one online commentator, Asmaa Hussein.

“The revolution is the streets now,” another, Essam el-Masry, wrote back to Mr. Ghuzlan, “and the blood that was shed has overrun the meaning of facedown peacefulness.”

Scenario

Egypt synes på vei til noe som minner om den algeriske borgerkrigen mellom militærregimet og salafister. Den kostet minst 200.000 mennesker livet og var ufattelig brutal. Når man tenker over hva som har skjedd i Syria og vet at IS står i Sinai, er utsiktene for Egypt svært dystre.

Hvilke forberedelser gjør Europa på et scenario med borgerkrig i Egypt? Landet har 80 millioner innbyggere.

Frankrike støttet i all stillhet militærregimet i Algerie. Det samme vil trolig skje med Sisi. Hvordan vil islamister over hele verden – ikke minst Europa – reagere på et slikt scenario?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629