Innenriks

Den rører en tidsånd, den må debatteres og den er dårlig. Dette er essensen i Terje Eidsvågs kommentar til Hege Storhaugs bok, «Islam – den 11. landeplage».

Eidsvågs valg av adjektiver sier mye om hans ståsted. Foruten å advare sterkt mot opplesing av boka, beskriver han en fanatisk og enøyd forfatter som amatørmessig har skrevet en tendensiøs og dårlig bok. Eidsvåg  unngår langt på veg å ta tak i bokens tema, men derimot tar han tak i Hege Storhaug. Eidsvåg røper sin agenda allerede i kommentarens tittel: Vi må snakke om Hege (Betalingsartikkel). Neida, vi må slett ikke snakke om Hege, men vi må snakke om det Hege snakker om.

Altfor få har anmeldt boka, mener Eidsvåg og berømmer samtidig de fire avisene (Klassekampen, Morgenbladet, Dagen og Fædrelandsvennen) som faktisk har anmeldt boka. Kun én av de fire anmeldelsene er positive; Hallgrims Bergs i Dagen. Berg siteres på at flere kapittel burde «bli sende som opplesningsserie i NRK»

-Etter å ha lest boka er det grunn til å advare sterkt mot Bergs forslag. Selv om Storhaug har flere gode poeng og åpenbart skriver med et glødene engasjement, er boka som helhet nærmest fanatisk og dessuten overraskende amatørmessig skrevet. Likevel lykkes hun for mange sannsynligvis i å mane frem et truende fiendebilde, med krigsretorikk, skremmende eksempel og utstrakt bruk av islamkritikere gjennom tidene.

Skulle gjerne likt å vite hva Eidsvåg legger i uttrykket å mane frem?

-Hennes oppgjør med islam fra 600-tallet og opp mot vår tid, er et underlig sammensurium av sitater, tolkninger, påstander og referanser. Hennes bekymring for voksende jødehat i Europa er høyst betimelig, men når hun hevder at islams hellige skrifter har tekstmateriale som er 9,3 prosent antijødisk mot «bare» 7 prosent i Hitlers «Mein Kamp» fremstår Storhaug som like fanatisk og enøyd som noen av dem hun advarer mot.

Storhaugs fakta blir til fanatisme hos Eidsvåg. Så hvem er egentlig fanatisk?

Eidsvåg forsøker å diskreditere Storhaug fordi boka er utgitt på Kolofon Forlag, et «gjør-det-selv-forlag» som Eidsvåg kaller det. Det er derfor lett å påpeke svakheter ved boka, skriver Eidsvåg – uten konkret å påpeke dem.

Eidsvåg kokluderer:

-Ei bok som så til de grader treffer tidsånd, lesere og en av vår tids store tema, bør diskuteres, selv om boka er dårlig og tendensiøs.

 

 

«Vi må snakke om Hege» Adresseavisen, 4. november, 2015