Det har i det siste vært skrevet en del om Lislebyveien i Fredrikstad. I mediene blir denne veien omtalt som «gate» og «gatestubb», mens den i virkeligheten er en nesten fire kilometer lang veiforbindelse som går gjennom flere bydeler. En del av den gamle hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg.

Dagens vei begynner et lite stykke bortenfor jernbanestasjonen, følger jernbanen frem under Fredrikstadbrua, videre over Lahellemoen, forbi det gamle pukkverket, gjennom Lisleby og frem til Rolvsøyveien (Fv 109) – hovedfartsåren mellom Fredrikstad og Sarpsborg.

Lislebyveien er fra gammelt av intimt knyttet til de gamle sagbrukene langs Glomma. På hver side, ned mot elva og opp i berga, bodde arbeiderne. Flere av de gamle trehusene disse arbeiderne gjennomlevde sin tilværelse i, står ennå. I dag er imidlertid Lislebyveien et høl. En trang og smal vei som for det meste er stengt inne mellom berget og jernbanen, og med langt mer trafikk enn den er dimensjonert for, inntil for noen år siden også tungtrafikk.

ANNONSE

De av oss som er født og oppvokst i nærheten av Lislebyveien vet at det lenge (iallefall siden midten av syttitallet) har vært uoffisiell offisiell politikk at kommunen kjøper opp gamle hus nettopp der. Spesielt i området rund Lahellemoen, men også på Lisleby. Disse husene får deretter status som trygdeboliger og, etterhvert, asylboliger. Nylig har det også blitt bygget nye boliger i sørenden av Lisleby. Resultatet er en høy konsentrasjon av både innvandrere og trygdede. En ny underklasse.

Hvorfor Lislebyveien? For en politiker er svaret enkelt: Økonomi. Vi mennesker må grave dypere. Da finner vi ett mønster som snart har gjentatt seg i hver by og hvert tettsted over hele landet: Arbeiderstrøkene forsvinner. De som ligger ned mot vannet eller opp i høyden gjøres om til luksusboliger, resten til sosialboliger. Det finnes knapt en mellomting. I denne utviklingen har vi selve det levendegjorte symbolet på Det Nye Norge. En overklasse av udannede oppkomlinger og en underklasse av fattige fra hele verden. Denne underklassen overlates så til å kjempe seg i mellom. Det er ikke så viktig om disse menneskene går godt sammen, det viktigste er at de er der.

Lislebyveien er multikultur i praksis.

 

PS

Da Fredrikstad kommune skulle avgjøre hvor de skulle anlegge en sigøynerleir falt valget nok en gang på Lislebyveien. Sigøynerleieren befinner seg nå der det gamle pukkverket tidligere lå, slik at det eneste stedet langs Lislebyveien som historisk ikke har vært trangbodd nå endelig har blitt det.

Er det så noen som tviler på politikernes visdom? De vet hva de gjør og jeg tilgir dem ikke.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629