Tavle

I en distriktsavis nordpå kunne man i forrige uke lese et innlegg fra en av byens borgere, som hadde tatt seg en tur til byen. I Storgaten var det som vanlig en tigger på hvert gatehjørne, unge som gamle. Tigging er jo for disse et yrke, så det er egentlig galt å bruke ordet tigging på disse, de har utviklet tiggingen til en yrkesprofesjon. I den Høyrestyrte kommune Tromsø, med den etter hvert ikke ukjente ordfører Hjort, har ordføreren signalisert at han ikke vil gå inn for noe lokalt forbud mot tigging, som det gode menneske han er. Han var også medvirkende til at Yalda og hennes familie fikk bli i Tromsø, trass i at foreldrene hadde operert med falsk identitet mv. For sin medvirkning i saken høstet ordføreren stor popularitet, om enn ikke akkurat blant Høyres velgere.

Nå vel. Her kommer innlegget som sto i bladet Nordlys 8 feb då:

«Syntes så synd på en dame som satt og tigget på et gatehjørne i sentrum av Tromsø. Det var svinkaldt, og hun frøs tydelig på hendene. Vurderte slik at penger måtte hun antakelig gi til bakmenn, men hun kunne i alle fall få votter så hun slapp å fryse så fælt. Som tenkt så gjort. Hun fikk vottene mine. Gikk for å møte noen venner på kafè og fortalte om episoden. Da var det en som påsto at det var meningen at de skulle fryse, for da fikk de mer penger. Ca en time etter det passerte jeg damen igjen. Hun satt fremdeles og frøs UTEN VOTTER!

                                                                                                     Lettlurt giver»

 

Det er etter mitt skjønn uanstendig å opprettholde denne yrkestiggingen, og det er en stygg utnyttelse av rumenske kvinner. Særlig stygt blir det når de selger bestemora si på gaten. Men med et kvinnestyrt Norge synes det å være umulig å få til noe vettig.