Sakset/Fra hofta

Kapittel 8 – På randen av panikk: Port Harcourt-tilfellene (del 2)

 
September 2014

På det meste blir 490 personer i Port Harcourt holdt under overvåkning. WHO var dypt bekymret over den nye utviklingen, og engasjerte seg raskt i arbeidet med å kontrollere utbruddet. En isolasjonsavdeling med 26 sengeplasser (og mulighet for utvidelse) ble satt opp 25 km øst for Port Harcourt, og WHO sendte sine egne smittevernspesialister til å bistå begravelsesteamene, da ebola er svært smittsomt også etter døden.

På flyplassene i Port Harcourt ble nå både innenlands- og internasjonale reisende screenet for sykdom. Man økte arbeidet med å spre informasjon om sykdommen til folk. Imidlertid fryktet man sivil uro og andre sikkerhetsproblemer, så WHO meddelte at det ville bli nødvendig med militær eskorte inn og ut av isolasjons-avdelinger og behandlingssentre, noe som må ha fortonet seg som skremmende for nigerianerne.

Skolene i Nigeria, som etter planen skulle ha åpnet denne uka, fikk beskjed om å holde stengt fram til 13.oktober. Både for å unngå eventuell smittespredning, og for å rekke å gi lærere over hele landet opplæring i hvordan skolene skulle forholde seg ved eventuelle ebolatilfeller blant elevene. Avgjørelsen om å holde skolene stengt en stund til, ble tatt før de nye tilfellene i Port Harcourt ble kjent, og fikk da blandete reaksjoner fra folk. Men etter at utviklingen i Port Harcourt ble kjent, stilnet protestene. Som én sa det: «If an infected child who has been on holiday somewhere brings EVD to a school of over 5,000 unprotected and vulnerable children in Lagos, you can imagine the consequences. So it is better for the schools to remain shut than to have an emergency situation over Ebola.»

Samtidig med den spente situasjonen i Port Harcourt, kjempet myndighetene for å unngå panikk blant folk, og de avkreftet strengt de mange falske ryktene som florerte om nye ebola-utbrudd rundt om i landet. En stund var det frykt for at smitten skulle ha spredt seg til universitetene, da etpar studenter – en av dem hadde visstnok hatt kontakt med den nå avdøde legen Enemuo – ble syke med feber. Det viste seg heldigvis å ikke være ebola, men det skapte mye engstelse blant studenter og lærere.

En kvinne døde på et sykehus etter å ha inntatt store mengder salt, i den tro at salt beskytter mot ebolaviruset. Dette var nok til å skape panikk blant pasientene og folk i samme delstat, da ryktet skulle ha det til at det var ebola hun døde av. En annen historie som ble rapportert i mediene var at Harcourt-legens syke søster skulle ha flyktet over grensen til nabostaten Abia for å unnslippe å bli satt i isolasjon. Enda større uro ble det i Abia da det ble rapportert at 50 av de som skulle vært satt under overvåkning i Port Harcourt, hadde flyktet fra Rivers State og inn i Abia, og at ingen visste hvor de befant seg nå. Myndighetene skulle visstnok ha organisert en storstilt jakt for å få tak i disse, meldte avisene med store overskrifter. Men heller ikke disse opplysningene ser det ut som det var hold i, ettersom myndighetene bare dager senere meldte at de hadde kontroll på 98% av de over 200 kontaktene i Rivers State.

Slike galopperende rykter måtte altså myndighetene raskt ta rede på og avkrefte for å roe ned situasjonen, samtidig som de konstant måtte be folk være på vakt mot symptomer på ebola, og øyeblikkelig la seg teste om de mistenkte smitte. Det var en vanskelig oppgave å håndtere.

En opplysning som var medførte riktighet, var imidlertid at man nå kunne observere en strøm av utlendinger på vei til flyplassene for å ta seg ut av Nigeria. Rivers State og byen Port Harcourt huser en rekke internasjonale selskaper, mange tilknyttet oljeindustrien, det er derfor en mengde utenlandske statsborgere som bor og jobber her. Men nå som ingen visste om ebola var ute av kontroll i delstaten, fryktet mange for at det skulle være for sent å ta seg trygt ut av landet den dagen omfanget av utbruddet ble kjent. Med fullpakket bagasje og familien på slep, stimet disse inn på de internasjonale flyplassene for å ta seg ut, hver til sine hjemland.

Store selskaper som Shell and Schlumberger, som begge har avdelinger i Port Harcourt, var hjelsomme med å donere ambulanser og sengetøy til Rivers State. Andre donerte såper og bakteriedrepende midler. Også store nigerianske selskaper kom delstaten til hjelp med nyttig utstyr.

Som et føre-var-tiltak bestilte nabostaten Abia beskyttelsesdrakter til helsearbeiderne sine og satte opp fem karantene-bygg i tillegg til å omgjøre enkelte sykehusavdelinger til isolasjonsavdelinger for ebola i tilfelle sykdommen skulle komme over grensen fra Rivers State. Det var om å gjøre å være forberedt.

Ambulance donated to Port Harcourt by Shell Companies in Nigeria

Ambulance donated to Port Harcourt by Shell Companies in Nigeria

 

Enemous søster blir friskmeldt den 7.september og sluppet ut fra isolasjonsavdelingen i Port Harcourt dagen etter. Samtidig blir det meldt om et 19. ebolatilfelle i Nigeria, forloveden til en av Sawyers primærkontakter. Men denne personen hadde kun lette symptomer, og var allerede blitt frisk igjen da nyheten om det 19.tilfellet ble offentliggjort. Denne personen ble dermed sluppet fri samtidig med Enemuos søster, den 8. september. I Lagos var nå kun en person igjen inne til behandling for ebola: Enemous kone, som var blitt overført dit etter eget ønske. Hun også blir friskmeldt 8. september, og slipper ut neste dag. Hun var da den siste bekreftede ebolapasienten i landet.

Man hadde imidlertid fortsatt ett mistenkt tilfelle, den tidligere nevnte universitetsstudenten som hadde hatt kontakt med Enemuo og som hadde fått febersymptomer. Det var sannsynligvis ikke ebola, men testresultatene var ikke kommet ennå. Da resultatet forelå, som viste at studenten ikke hadde ebola, var der ingen bekreftede eller mistenkte tilfeller av ebola igjen i landet. Antall personer under overvåkning var imidlertid fortsatt høyt.

I Lagos hadde antall personer under overvåkning sunket ned til 16 stykker, men det var hele 490 personer under overvåkning i Port Harcourt. Dette var inkludert ikke bare sekundærkontaktene til de smittede i Port Harcourt, men også deres kontakters kontakter igjen, for å være sikker.

Status på totalt antall dokumenterte tilfeller av ebola i Nigeria stod den 10. september på 19, mens antall dødsfall var 7. To av disse sju døde i Port Harcourt, nemlig legen selv (Enemuo) som døde den 22. august, og en eldre pasient ved sykehuset som døde 3. september. Men etter at Nigerias siste bekreftede ebolapasient ble friskmeldt 8. september, var det ikke oppstått noen nye tilfeller, ifølge statusrapporten 10. september. En uke senere, 17.september, var status fortsatt den samme.

For første gang øynet man et ørlite håp om at dette ikke kom til å bli det marerittet man fryktet. Ebola kan spre seg som ild i tørt gress, men når ingen flere tilfeller var rapportert på en uke, og det var gått tre uker siden den smittede legens bortgang, og man samtidig hadde stålkontroll på hvor alle kontakter og kontakters kontakter befant seg samt overvåket deres helsetilstand… Det var et håp, for at dette ikke ville bli det ukontrollerte utbruddet man hadde fryktet. Men før 21 dager var gått etter siste friskmelding, kunne ingen være sikre.

 

“Ebola is like fighting a forest fire – leave one burning ember, one case undetected, and the epidemic could re-ignite.»

– Dr Tom Frieden, Director of the US Centers for Disease Control and Prevention

 

TO BE CONTINUED

 Til kapittel 1

 Forrige kapittel

Neste kapittel

 

Referanser:

Foreigners flee Rivers over Ebola

Panic across Nigeria over Ebola virus

No new case of Ebola in Nigeria, as one under quarantine in Ile-ife