Sakset/Fra hofta

Kapittel 2 – Flyreisen

Monrovia, Liberia

Patrick Olivier Sawyer Jr, 41, gikk uten problemer ombord på flyet på James Spriggs Payne Airport. Den dresskledte mannen var vant med å fly, og innsjekkings- og sikkerhetsrutinene kunne han på fingerspissene: Internasjonale flyreiser var en del av livet hans. Han jobbet for Liberias Ministry of Finance, som konsulent for det statlige WASH – programmet (Water, Sanitation, Health) som tok sikte på å bygge ut vann og saneringsanlegg i hele Liberia, noe som ville gi en bedre helsetilstand i landet og også forbedre Liberias økonomi. I tillegg til dette var Sawyer konsulent for stål-giganten ArcelorMittal. Han var nå på vei til Nigeria for å delta på en konferanse i Calabar, Cross River State. Konferansen var i regi av the Economic Community Of West African States (ECOWAS), og skulle gå av stabelen 22.-24.juli, med tilreisende fra hele Vest- Afrika. Sawyer var en travel mann, med internasjonale forbindelser. Han kom rett fra sin søsters begravelse, og hadde allerede fått fri fra sine jobb-forpliktelser lenge nok i forbindelse med dødsfallet, mente han – nå var han fast bestemt på å delta på ECOWAS-konferansen.

Hans søster, Princess Christina Nyennetue, var blitt diagnostisert med ebola mens hun lå på St. Joseph’s Catholic Hospital med store blødninger. Hennes fransktalende mann – eller strengt tatt forlovede, ettersom de ikke hadde giftet seg – mente blødningene skyldtes en spontanabort. Legene ved sykehuset skjønte imidlertid det var noe annet som var galt, og sendte inn en blodprøve for testing av ebola. Prøven viste seg dessverre å være positiv. Sawyer kom selv til sykehuset og så til henne, like før de førte henne inn på isolasjonsavdelingen. Men det var dessverre ikke mer som kunne gjøres, søsteren døde kort tid etter. Hans lillesøster, den yngste av de 5 søskenene, ble bare 27 år. Det hele gikk så fort, og familien var i sjokk. Han hadde hjulpet til med forberedelsene til begravelsen halvannen uke etter, og nå ville han bare bort derifra, få det hele på avstand.

Sawyer og hans søster

Patrick Sawyer og hans søster Princess

 

Sawyer meldte pliktskyldigst fra til sin arbeidsgiver, ArcelorMittal, om at et familiemedlem hadde dødd av det fryktede ebolaviruset. Han sa at kontakten hans med den syke hadde vært minimal, og ikke på et tidspunkt da det var fare for smitte. Etter standard prosedyre ble han likevel satt under overvåkning av helsemyndighetene de neste 21 dager, fritatt for sine arbeidsforpliktelse for ArcelorMittal i denne perioden. Men for sine kontakter i ECOWAS nevnte han verken at han var under observasjon eller at han ikke var klarert av sin arbeidsgiver for arbeid på det tidspunktet konferansen pågikk. Da ECOWAS sendte ut reiseforespørsel til liberiske myndigheter for Sawyer’s deltakelse på konferansen, ble reisen klarert av vise-finansministeren, muligens uten at denne kjente til helseministerens vedtak om isolasjon, og man greide slik å omgå liberiske helsemyndigheter. Sawyer var en mann som var vant til å få det som han ville.

Etter Nigeria hadde han planer om å reise til Minnesota i USA, hvor hans kone, Decontee Sawyer, bodde med deres tre døtre. Sawyer hadde bodd i Minnesota sammen med sin liberiske kone i mer enn 10 år, og de var begge blitt amerikanske statsborgere. Men de hadde også beholdt sine liberiske statsborgerskap og kontaktene sine i hjemlandet, og i 2008 reiste Sawyer tilbake til Liberia for å arbeide for Finansdepartementet. Han og kona var nå separerte, men siden to av døtrene hadde bursdag i august, ønsket Sawyer å feire bursdagen sammen med dem. Han hadde snakket med sin kone om å besøke dem i Minnesota, og hun hadde samtykket. Men først altså, denne ECOWAS-konferansen.

 

Det er sprikende rapporter om reiseruten Sawyer valgte ut av Liberia. Han tok ikke direkteflyet mellom Liberia og Nigeria (en flyreise som tar 2.5 timer), istedet reiste han i småetapper, via Lomé i Togo (Den Togolesiske Republikk) – eller kanskje først via Accra i Ghana og så til Lomé, som det også er blitt hevdet. Flyselskapet han fløy med, ASKY Airlines, har ikke vært villige til å publisere offentlig den nøyaktige reiseruten hans eller navnet på medpassasjerene, annet enn at den siste etappen var med flight KP50 fra Lomé til Lagos. I Lomé kom det på 6 andre ECOWAS-deltakere.

Muligens ønsket ECOWAS at deltakerne reiste mest mulig samlet inn til Lagos, hvor de skulle bli hentet i bil av egne sjåfører. Kanskje hadde Sawyer en egen avtale med flyselskapet ASKY, siden han foretrakk å reise med dem istedetfor å ta direkteflyet til Lagos. Eller var det slik at han reiste i småetapper fordi han merket at han ble dårlig, og ikke orket en lengre flyreise som var umulig å avbryte? Vi vet ikke hvorfor Sawyer valgte denne reiseruten, det blir bare spekulasjoner. Det er blitt hevdet at overvåkningskameraer på James Spriggs Payne Airport viser at Sawyer var svært syk allerede før han reiste, disse påstandene er imidlertid ikke bekreftet. Det ville sannelig vært svært kritikkverdig av Liberia om de lot en tydelig febersyk mann gå ombord på en internasjonalt flight midt under ebolautbruddet, men vi vet altså ikke om det var slik det skjedde.

Det var uansett på den siste etappen, den 1 time lange flyturen fra Lomé til Lagos, at finansmannen for alvor ble syk. Han hadde feber og diaré, kastet opp gjentatte ganger. Og tilstanden hans ble stadig verre. Var han klar over at han var blitt smittet av ebola hjemme i Liberia? Kanskje har han hatt en fryktelig mistanke om dette. Eller så reagerte han som så mange andre ville gjort – med å nekte å tro at det kunne være tilfelle. Ikke ebola… Ikke han. Alt Patrick Sawyer med sikkerhet visste, var at han følte seg mer elendig enn han hadde gjort noen gang før i sitt liv, og at å sitte på dette flyet – uten mulighet til ordentlig hvile og behandling – var et mareritt. Sawyer var en mann som var vant til å opptre med verdighet – men en mer uverdig situasjon enn han nå var i, kunne han vanskelig forestille seg. “Jeg er syk”, meddelte han flypersonalet. “Jeg trenger hjelp”.

Murtala Mohammed International Airport i Lagos, Nigeria

Murtala Mohammed International Airport i Lagos, Nigeria

 

Flyet med Sawyer, en Boeing 737, lander på Murtala Mohammed International Airport i den travle storbyen Lagos, med hele 21 millioner innbyggere. Det er søndag 20.juli, og på flyplassen står ansatte fra ECOWAS for å ta imot ham og de andre konferansedeltakerne som var kommet med samme fly. Men for Sawyer blir det ingen lykkelig ankomst. Han kollapser på flyplassen, og blir straks tatt hånd om av flyplass-personell, sykepleiere og av to ECOWAS-representanter samt deres sjåfør, som er kommet for å hente ham i bil. Ettersom ECOWAS i Nigeria har avtale med det private sykehuset First Consultant Hospital på Lagos Island, kjører de ham dit. Men fordi ingen mistenker ebola-smitte til å begynne med, tar det to dager før blodprøver blir sendt til det statlige sykehuset Lagos University Teaching Hospital (LUTH) for testing av ebola.

Svaret kommer den 23.juli: Prøven var positiv. For å være helt sikker, sendes en ny prøve til et annet laboratorium på Redeemers University, og bekreftelsen herfra kommer fredag 25.juli: Prøven inneholdt ebolaviruset, av typen Ebola-Zaire, som er det dødeligste av de fem ebolatypene man kjenner, og som også er den ebolatypen som har stått bak flest utbrudd til nå – blant annet dette vi nå ser i Vest-Afrika i 2014. Sawyer hadde uten tvil ebola.

Han dør denne fredagen, tidlig på morgenen den 25.juli, og kroppen hans blir kremert. Nigeria har fått sitt første ebola-dødsfall.

 

“The joke in Nigeria is, ‘Ebola isn’t airborne, but it came into Nigeria by air,’ ”

– Nigeria’s health minister, Onyebuchi Chukwu

 

 

 Til kapittel 1

 Neste kapittel-Ebola offisielt i Nigeria

Referanser:

Here are all the 35 countries one flight away from Ebola-affected countries

How Liberian Govt Cleared Patrick Sawyer to Travel to Nigeria while under observation for Ebola

https://medium.com/@toluogunlesi/the-ebola-story-fear-and-loathing-in-lagos-part-1-c40f3ebd9b4c

Suspected U.S. Ebola victim in Nigeria had planned to visit Minnesota