Sakset/Fra hofta

Kapittel 4 – Nye tilfeller i Lagos

Lagos, Nigeria . August 2014 

Myndighetene vurderte initielt risikoen for at noen andre skulle ha blitt smittet av Sawyer, for lav. Etter som dagene gikk, og ingen av de overvåkede personene viste symptomer, begynte man å puste lettet ut. Sawyer kom inn i landet med sykdommen, men ennå hadde ingen nigerianer fått ebola. Det var mulig det ble med dette ene tilfellet.

Derfor var det tragiske nyheter da helseminister Onyebuchi Chukwu rapporterte den 4.august – 15 dager etter Sawyers ankomst – at en av legene ved privatsykehuset First Consultant Hospital hadde fått sykdommen. Det dreide seg om en kvinnelig lege i teamet som hadde tatt seg av Sawyer de første dagene. Denne legen ble altså den første nigerianeren som fikk påvist ebola. I tillegg var flere andre blitt satt i karantene med symptomer, uten at prøveresultatene var bekreftet ennå. Samme dag meldte flere medier at den syke doktoren var død, men direktøren for Center for Disease Control i Abuja avkreftet dette: “Vi kan ikke gå ut med navnet på den nye kontakten; men vi vet at personen er en lege og er kvinne. Pasienten er ikke død. Hun lever. Ekspertise fra lokale og internasjonale organisasjoner ser til pasienten.”

Dette nye tilfellet av ebola i Lagos medførte at det ble satt alvorlige spørsmålstegn ved hvorvidt smittevern-praksisen i Nigeria er god nok. Nigerianske myndigheter tilkjennega også at det var mangel på leger som var villige til å jobbe direkte med bekreftede ebola-tilfeller. Leger og helsepersonell er en særlig utsatt gruppe, og man har sett av ebola-utbrudd tidligere, og nå i Guinea, Liberia og Sierra Leone, at de som i særlig grad rammes er nettopp helsearbeiderne. Og med legen som var blitt smittet av Sawyer, bredte frykten seg for at det kunne være flere der ute som var blitt smittet. Helsemyndighetene arbeidet nå med å utvide listen med folk å holde under observasjon til også å inkludere sekundære kontakter, det vil si familie og andre som ikke selv hadde vært borti Sawyer, men som hadde hatt nær kontatt med dem som allerede var under observasjon, og myndighetene appelerte til dem som trodde de kunne være i den utsatte gruppen om å gi seg til kjenne. Samtidig ble en komité satt sammen for å håndtere en potensiell eskalering av sykdommen, og man klargjorde 4 isolasjonsrom.

Men alle forberedelser til tross: De påfølgende dagene og ukene skulle det bare følge dårlige nyheter.

 

Første dødsfall inntraff allerede dagen etter at det ble påvist smitte hos den kvinnelige legen. Men den som døde var en annen sykepleier, Mrs Ukoh, som var blant dem som var satt i karantene med ebola-liknende symptomer. Hun tilhørte, som den første legen, også teamet som hadde behandlet Sawyer de første dagene han ankom. Mrs. Ukoh døde den 5. august, og ble dermed den første nigerianeren som døde av ebola. Hun var en erfaren sykepleier i 50-årene, mor til 4 barn, som tragisk nok nettopp hadde mistet også sin far. Da Sawyer kom inn til sykehuset var hun den som tok de første prøvene, og hun satte intravenøst drypp på ham. Hun tok seg deretter av andre pasienter. Da hun døde, ble to av hennes barn satt i karantene, og en av hennes pasienter skulle senere få påvist ebolaviruset.

I tillegg til den døde sykepleieren og den smittede legen som fortsatt levde, ble sykdommen påvist hos flere andre som allerede var under observasjon. 6. august var status dermed 7 bekreftede ebolatilfeller i Nigeria, hvorav 2 døde og 5 satt i isolasjon med bekreftet ebolavirus. Antall mennesker som ble holdt under observasjon var 70 totalt, men man søkte stadig etter kontakter til de nye tilfellene.

Denne dagen ble det avholdt et regjerings-rådsmøte i Nigerias hovedstad Abuja, hvorpå landets informasjonsminister, Labaran Maku, og helseminister Onyebuchi Chukwu, fortalte journalister at regjeringen hadde søkt USA’s Center for Disease Control om å få tilsendt forsøksmedisinen ZMapp for å bruke denne i behandlingen av de ebolasyke nigerianerne. Allerede dagen etter blir det imidlertid kjent at amerikanske helsemyndigheter avslår forespørselen, med den begrunnelsen at det praktisk talt ikke fantes doser å oppdrive, og at det ville ta 2-3 måneder å lage omså bare en liten mengde nytt serum. (ZMapp produseres av et San Diego-basert farmasøytisk firma, og har tildels vist seg lovende i jakten på et motmiddel mot ebola, men er kun på prøvestadiet og har ennå ingen vitenskapelig bevist effekt).

Den 7. og 8.august holder WHO’s Emergency Comittee sine første møter om ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014. Tallet rapporterte tilfeller totalt i Guinea, Sierra Leone, Liberia og Nigeria var nå steget til 1.779, antall registrerte dødsfall var 961, og WHO erklærte ebolautbruddet “an international health emergency”. Samtidig erklærer Nigerias president Goodluck Jonathan (ja, han heter faktisk det) ebola-utbruddet i Lagos for en nasjonal krisesituasjon. Også Liberia og Sierra Leone erklærte tilsvarende nødsituasjon dager tidligere. I Liberia hadde tallet på døde nå steget fra rundt 125 den 20.juli da Sawyer forlot landet, til 294 dødsfall (jfr WHO’s rapport av 23.juli og 8.august). Liberia hadde dermed akkurat nådd igjen Sierra Leone i antall dødsfall (298 døde), men lå fortsatt et stykke bak Guinea, hvor epidemien startet, hvor antall døde nå teller 367. Utviklingen er galopperende.

 

Da Liberias president Ellen Johnson Sirleaf erklærte nasjonal krise i en TV-tale 7.august, sa hun at noen sivile rettigheter kunne måtte vike. Snart etter ble innført militærblokkader som hindret folk fra de hardest rammede regionene å krysse grensen til Monrovia, hovedstaden. Disse regionene avhang av Monrovia for matforsyninger, så dette uroet folk i distriktene. Lederen for National Health Workers Association i Liberia uttalte at selv om kriseerklæringen var nødvendig, burde folk fått tid til å forberede seg. Nabolandet Sierra Leone erklærte nasjonal krisesituasjon allerede 30.juli, men befolkningen hadde ikke vært klar over på forhånd hva dette betød: En fullstendig isolering av de ulike distriktene, et enormt politi- og militærnærvær på gatene, og en stor mengde friske mennesker som finner at de over natten er blitt innelukket i de verste ebola-distriktene i landet, uten mulighet til å ta seg ut derifra. Ingen andre enn helse- og hjelpearbeidere kunne krysse grensene. På bare én dag økte prisen på ris med 30%, og prisen på salt fordoblet seg.

blockade-sierra-leone

Blokade i Sierra Leone

I Nigeria fikk ikke krise-erklæringen slike dramatiske følger som i de mye hardere ebola-rammede landene i vest. President Goodluck Jonathan godkjente en kriseplan som innebar at 1.9 milliarder Nigeriske Naira (omtrent 75 millioner NOK) umiddelbart ble stilt til rådighet for bygging av isolasjonssentere, registrering av smittekontakter, screening ved grensene osv. Han instruerte helsemyndigheter både på lokalt og nasjonalt nivå om å samarbeide med alle relevante instanser for å sikre at man tok alle mulige grep for å stoppe ebolaviruset i tråd med internasjonale retningslinjer. Han ba publikum være ekstra årvåkne, følge myndighetenes instruksjoner, og å rapportere ethvert tilfelle av mulig ebolasykdom til nærmeste helsestasjon for umiddelbar oppfølging. Det skulle ikke lenger være tillatt å flytte døde kropper fra det nærsamfunnet hvor de avled til et annet, ethvert dødsfall uansett årsak måtte rapporteres til myndighetene og skulle håndteres på særlig vis. Presidenten advarte mot å spre falske rykter som enten kunne føre til ureglementert behandling, forebygging eller forsøk på helbredelse av ebola, eller forårsake panikk. Videre ba han folk avstå fra religiøse og politiske samlinger, store familiesammenkomster og alle andre aktiviteter som innebar at en stor gruppe mennesker kom i kontakt med hverandre. Spesielt appellerte han til barnehager og skoler om å forlenge den inneværende ferien inntil ebola-trusselen var håndtert.

Samme dag (8.august) som Nigeria erklærer nasjonal krise, blir det kjent at to nye har testet positivt for ebola, og dermed stiger det totale tallet på bekreftede ebolatilfeller i Nigeria til 9 (inkludert de to døde). I tillegg er det 6 mistanker om smitte (ubekreftet). Det totale antallet mennesker under overvåkning er nå oppe i 139, en uke før karantenetiden for primærkontaktene med Sawyer går ut: Sawyer ble kremert den 25.juli og var smittefarlig fram til da, så når man teller 21 dager fram (som er inkubasjonstiden for ebola) kommer man til datoen 15.august. De blant kontaktene som ikke har utviklet sykdomstegn til da, kan slippes ut av karantenen – såsant de ikke har hatt kontakt med andre ebolasyke etter Sawyer. Folk holdt nervøst øye med 21-dagers grensen – som med en tikkende klokke som kunne bety enten nasjonal katastrofe eller befrielse.

 

 Til kapittel 1

 Forrige kapittel

 Neste kapittel

Referanser:

How 50-year-old Nurse and Mother of Four Succumbed to Death

Jonathan Declares National Emergency On Ebola

Sierra Leone’s Ebola Epicenter is On Lockdown