Sakset/Fra hofta

Kapittel 10: Håndteringen av krisen

 

Som vi så i forrige kapittel, endte Nigeria opp med 19 tilfeller, 7 døde og 12 overlevende. Ebolautbruddet ble effektivt bekjempet i løpet av et par nervepirrende måneder, med en overlevelsesrate på hele 60 prosent.

Så hva kom det av at Nigeria lyktes så godt som de gjorde?

Her er selvfølgelig mange ting som spiller inn: At det var snakk om et importert tilfelle, og ikke et ebolautbrudd som var oppstått i landet, gjorde det enklere å holde oversikt over alle mulige smittetilfeller, når de kunne spores tilbake til én person. Nigeria har dessuten et bedre utbygd helsevesen enn de andre ebolarammede landene, og rikelig med oljepenger å skyte inn i krisetilfeller. Viktig var det også at universitetssykehuset i Lagos (LUTH) allerede hadde nødvendig ekspertise og utstyr på plass for å gjøre ebolatester, og kunne dermed gi rask tilbakemelding på innsendte prøver. I tillegg har dette har vært en godt koordinert innsats, med mange frivillige som deltok i sporings- og overvåkningsarbeidet og med å drive informasjonskampanjer.

Det som WHO særlig trekker fram som en årsak i sin rapport 20. oktober, er at Nigeria på forhånd hadde god erfaring i å håndtere en annen alvorlig smittsom sykdom, nemlig polio. Polio er en virussykdom som i dag er nesten utryddet takket være poliovaksinen, sykdommen finnes nå igjen i bare 3 land: Pakistan, Afghanistan og Nigeria (på fast basis; i tillegg forekommer midlertidige spredninger i andre, nå poliofrie land). I Nigeria har man et godt utbygd program hvor man har satset hårdt på at ikke et eneste barn i dette folkerike landet skal unngå å bli vaksinert, selv ikke i de fjerneste delene av landet.

Stopp Polio - kampanje

Stopp Polio – kampanje

 

Sykdommen er nå nær ved å bli utryddet i Nigeria, men fortsatt har man problemer lengst nord og øst i landet, hvor terrorgruppen Boko Haram har sitt fotfeste. Her er det vanskelig for Nigerias helsemyndigheter å komme til og finne hvert et barn, dessuten motsetter terrorgruppen seg slike “vestlige” vaksineprogrammer, i den tro at poliovaksinen gir folk AIDS eller gjør dem sterile, og at den er en del av et vestlig komplott for å redusere folketallet i de muslimske områdene. Det har vært flere angrep på helsearbeidere, og i februar 2013 ble en gruppe på 9 kvinner som arbeidet med poliovaksinering skutt ned og drept i områdene hvor Boko Haram råder grunnen. Dette har ført til at helsearbeidere flankert av sikkerhetsvakter utfører “hit and run”-operasjoner i disse områdene, hvor de går raskt inn med vaksiner før de trekker seg ut igjen. De forsøker også å holde mobile teams stasjonert ved innfartsveiene til de usikre områdene, for å kunne vaksinere dem som reiser inn og ut derfra.

Boko Haram fatal attacks on civilians 2010-2014

Boko Haram fatal attacks on civilians 2010-2014

 

På grunn av dette polio-programmet, fantes mye av den nødvendige infrastrukturen og rutinene for registrering der fra før, slik at da det første ebolatilfellet ble kjent, kunne man umiddelbart gå over fra håndtering av polio til å finne, registrere og overvåke kontaktene til de ebolasyke på daglig basis. Denne nitidige registreringen var avgjørende for å lykkes i kampen mot spredning av ebola. Man hadde dessuten gjennom polioprogrammet fått gode kontakter med religiøse og andre lederskikkelser i småsamfunnene, som spilte en viktig rolle når det gjaldt å informere publikum om sykdommen og skape aksept for at de måtte opptre i tråd med helsemyndighetenes retningslinjer. I Nigeria lyktes man godt med å nå ut til folk med informasjon om ebolaviruset og hvordan man skulle forholde seg. Tusenvis av “bakkemannskaper” var engasjert både i informasjonsarbeidet, og med å daglig oppsøke de mange overvåkede som satt i karantene i sine hjem for å forhøre seg om helsetilstanden deres.

Flere land så nå over til Nigeria for å studere metodene de hadde brukt. Nigerianerne selv uttrykte også en følelse av plikt til å bruke denne kunnskapen til å hjelpe andre, og myndighetene erklærte at de skulle sende 600 trente helsearbeidere til andre ebolarammede afrikanske land for å bistå dem i arbeidet. Å få hjelp av trente, profesjonelle helsearbeidere utenfra når deres egne holdt på å segne sammen av utmattelse og frykt, hadde vært Nigerias største rop om hjelp da det stod på som verst. Nå kunne de selv være med og lette byrden for andre.

Helsemyndighetene er imidlertid klar over at landet fortsatt kan komme til å oppleve nye importerte ebolatilfeller i framtiden. Ironisk nok ligger det en fare nettopp i landets suksess med å bekjempe ebola, og ikke minst i at overlevelsesprosenten blant de smittede var så høy: Desperate mennesker i de hårdt rammede landene Liberia, Sierra Leone og Guinea tenderer til å tro at Nigeria har en spesielt god – ja tilogmed “magisk” – kur mot ebola. Dette kan gjøre at nye “Sawyers” tar seg inn i landet i framtida, og forårsaker nye utbrudd. Men med den ildprøven de nå har vært gjennom, skulle Nigeria stå godt rustet også mot framtidige hendelser.

Med fornyet tro på sin evne til å lykkes, får man håpe at Nigeria viser en enda større iver og besluttsomhet framover til å håndtere de andre store utfordringene landet står overfor. Her er kanskje framveksten av den islamistiske terrorgruppen Boko Haram den største.

 

 

“If a country like Nigeria, hampered by serious security problems, can do this – that is, make significant progress towards interrupting polio transmission, eradicate guinea-worm disease and contain Ebola, all at the same time – any country in the world experiencing an imported case can hold onward transmission to just a handful of cases.”

– Dr Margaret Chan, the WHO Director-General

 

 

 Til kapittel 1

 Forrige kapittel

 

Referanser:

WHO declares end of Ebola outbreak in Nigeria

WHO: Nigeria is now free of Ebola virus transmission (WHO-rapport om grunner til at Nigeria lyktes)

Nigeria’s Boko Haram insurgency thwarting UN war on polio