Når vi først leser NRKs artikkel om de løslatte gislene i Israel tenker vi at for en gangs skyld setter statskanalen fokuset på israelere og ikke palestinere.

–   Her møter Ohad (9) endelig pappa igjen, skriver Heidi Taksdal Skjeseth og Ismail Burak Akkan og vi ser en kort video hvor den unge gutten omfavner faren sin.

Men leser vi videre i saken forstår vi at NRKs aktivisme og ensidige reportasjer om Israels krig mot terrorregimet Hamas lever i beste velgående. For selv om den unge gutten, hans mor Karen og bestemor Ruthi ble brutalt bortført av en nådeløs terrorgruppe, har de palestinske fangene sittet MYE lenger får vite:

– Mens de israelske gislene alle ble tatt til fange under Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober i år, har mange av de palestinske fangene sittet mye lenger.

Vi tror nesten ikke det vi leser, men hva annet kan vi vente fra den pro-palestinske, pro-islamske, antisemittiske statskanalen.

Videre skriver aktivistene at det var bare kvinner og barn som ble løslatt av Hamas, og legger til at det var også bare kvinner og barn blant de 39 palestinerne som i går ble satt fri fra israelske fengsler.

De skal få oss til å tro at palestinerne som satt i fengsel i Israel er uskyldige kvinner og barn og likestilles med barna i bildet under som ble tatt som gisler av Hamas.

– Israelske soldater som skal eskortere barna har fått spesifikke instruksjoner for hvordan de skal håndtere de psykiske traumene de ble påført, skriver Michael Horowitz paa X:

– Blant disse instruksjonene er å ikke svare på spørsmålene deres om foreldrene og vente til de er i Israel. Dette er fordi mange av dem har mistet minst én av foreldrene sine, om ikke begge.

NRK vier så et kort setning om 12 asiatiske menn som ble holdt som gisler av Hamas:

– 12 asiatiske menn som ble holdt som gisler av Hamas, ble også satt fri.

Disse asiatiske menn har alle et ansikt og de var fra Thailand. Det var heller ikke tolv menn, men ti – hvorav fire ikke var oppført som bortført. Det synes ikke NRK er en historie verdt å nevne.

Om det var ti eller tolv, eller om det var fra Thailand eller Filippinene  er likegyldig for staben i NRK. For i korridoren på Marienlyst ligger sympatien hos de undertrykte palestinerne – og kanskje også hos frihetskjemperne i Hamas.


En manns frihetskjemper, en annen manns terrorist

NRK fokuserer heller på jubelen i gatene da 23 år gamle Aseel al-Titi ble sluppet fri nær Jenin på det okkuperte Vestbredden fredag.

Dere vet, hun der med det grønne pannebåndet til frihetskjempere som kjemper for å forsvare sitt land. Den samme gruppen som Norges statsminister nektet og kalle en terrororganisajon og som har som sitt mål å utslette Israel og myrde jøder. De legger ikke skjul på det da det står svart på hvitt i Hamas’ charter:

– Dommedagen vil ikke komme før muslimer kjemper mot jøder og dreper dem.

– The Day of Judgment will not come about until Muslims fight Jews and kill them.

 

Skjermbilde fra NRK.

Cry us a river NRK

Kvinnen med det grønne pannebåndet ble fengslet i oktober i fjor.  Ifølge israelske medier angrep  hun en fengselsbetjent da hun skulle besøke sin bror, skriver NRK.

Andre medier skriver at hun stakk en  fengselsbetjent med en skarp gjenstand eller saks og innrømmet senere at hun gjorde det for Palestinas skyld og for brorens skyld.

Så får vi historien om Fatima Shaheen (33) som endelig møtte  sin fem år gamle datter igjen da hun slapp fri i går. Hun har sittet i fengslet siden april i år, anklaget for knivstikking ved en kontrollpost. Minor stuff skal vi tro NRK:

– Hun ble hardt skadd da hun ble skutt av israelske soldater, ifølge Reuters. Nå sitter hun i rullestol.

Det kan ikke sammelignes, skriver @Israel på X. En av dem var en eldre gissel som ble kidnappet fra hjemmet hennes, den andre en terrorist som forsøkte å myrde israelere.  Shaheens plan var å myrde en jøde.

Si det til jødehaterne i NRK.

Hvem skal vi tro på? 

NRK skriver at Israel er det eneste landet i verden som stiller barn under 18 for militærdomstoler, ifølge Defence for Children International.

Organisasjonen fokuserer på palestinske barn.  Grunnleggeren og nåværende president er Khaled Quzmar fra Palestina. Det forteller ikke NRK oss. Artikkelen statskanalen siterer handler om military detention og i ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) er military detention et globalt problem:

I minst 15 land som er berørt av væpnet konflikt, fengsler regjeringer barn som mistenkes for involvering med ikke-statlige væpnede grupper eller andre nasjonale sikkerhetsforbrytelser. Nyere undersøkelser har funnet ut at barn ofte blir varetektsfengslet basert på lite eller ingen bevis, utsatt for tortur for å tvinge frem tilståelser og holdt under forferdelige forhold i måneder eller til og med år.

I følge FN arresterer minst 15 land barn i sammenheng med væpnet konflikt, inkludert Afghanistan, Kamerun, Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Israel, Libanon, Libya, Mali, Myanmar, Niger, Nigeria, Filippinene, Somalia, Sudan og Syria.

OCHA nevner et eksempel i det nordøstlige Nigeria, hvor myndighetene har siden 2013 arrestert over 3600 barn, inkludert 1600 jenter, mistenkt for involvering i Boko Haram. Noen av barna har vært så unge som fem år gamle. Mange av disse barna ble arrestert etter å ha rømt Boko Haram-angrep, og jenter har blitt arrestert etter tvangsbortføring og tvangsekteskap med Boko Haram-krigere. De aller fleste av disse barna har aldri blitt siktet for en forbrytelse.

Videre skriver NRK at Israel holder over 2.200 palestinere i såkalt «administrativ varetekt». Det er støttegruppa Palestinian Prisoners Club som har oppgitt dette til nyhetsbyrået AP. Gruppa jobber med palestinere i israelske fengsler og deres familier. Statskanalen er flinke til å  bruke uavhengige kilder:

– «Administrativ varetekt» er en omstridt praksis der Israel holder folk, blant dem barn under 18 år, uten dom og rettssak på ubestemt tid.

Denne praksisen, er for NRK omstridt bare når det er snakk om Israel, men i realiteten brukes den over hele verden. Administrativ internering eller varetekt er arrestasjon og internering av enkeltpersoner brukt av land for sikkerhetsmessige årsaker, et middel til å bekjempe terrorisme eller opprør, for å kontrollere ulovlig innvandring eller på annen måte beskytte det regjerende regimet. Wikipedia nevner flere land som bruker denne praksisen:

Armenia, Australia, Brasil, Myanmar, Kina, Egypt, India, Irland, Israel, Japan, Jordan, Russland, Syria, Storbritannia og USA.

Fangene etter 6. januar er et godt eksempel fra USA. I NRKs verden sidestilles de med jødene, så vi forventer ikke noe sympati fra aktivistene der i gården.

Et offer for propagandamaskineriet

Til slutt skriver NRK at rundt 1200 personer ble drept da Hamas angrep Israel 7. oktober:

– Hamas tok over 200 gisler, ifølge Israel. I Gaza har flere enn 14.000 mennesker blitt drept i israelske luftangrep, blant dem over 5000 barn, ifølge helsemyndighetene styrt av Hamas.

Venstrevridde medier stoler blindt på helsemyndighetene styrt av Hamas? Men det må bli en sak for en annen gang. En e-post er sendt til Faktisk.no med spørsmål om de kan faktasjekke Hamas’ påstander om antall drepte. De faktasjekker alt som kommer fra IDF og israelske myndigheter, hvorfor ikke Hamas?

Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, skrev i 2018 om da Hamas spredte den falske historien om at åtte måneder gamle Layla al-Ghandour døde av tåregassforgiftning under Gaza-opptøyene i mai.

– Men Laylas tragedie tok ikke slutt ved dødens grense. Mens hun levde ble Layla et offer for sykdommen hun led av. Som død ble hun et offer for propagandamaskineriet til terrorgruppen Hamas, en organisasjon som ikke en gang går av veien for å utnytte en død baby i sitt hat mot staten Israel.

Verre er det at i sitt hat mot Israel hjelper NRK og de fleste venstrevridde medier å spre terrorgruppen Hamas’ propaganda. Når de prøver å vekke sympati med en terrorist med et Hamas pannebånd er det ingen tvil om hvilken side de støtter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.