Sakset/Fra hofta

Kapittel 5: Sykepleier på rømmen

 

Det 10.tilfellet av bekreftet ebolasmitte ble rapportert 11.august. Det var enda en gang en sykepleier som hadde behandlet Sawyer. Hun fikk nå behandling på sykehuset, og hennes forlovede ble også holdt under observasjon.

To dager senere, den 12.august, ble det tredje dødsfallet annonsert idet ECOWAS meddelte at en av deres representanter som møtte Sawyer på flyplassen, Jatto Asihu Abdulqudi (36), var død. Han hadde sittet i bilen sammen med Sawyer på veien til sykehuset.

Fjerde dødsfall finner sted 14. august, det var sykepleieren som dager før hadde vært det 10. tilfellet av ebolasmitte i Nigeria. Sykepleierens navn var Justina Obioma Echelonu (eller: Obi Justina Ejelonu), 25 år gammel. På hennes første dag i ny jobb ble hun satt til å pleie Patrick Sawyer, som var kommet inn dagen før. Fordi hun ikke følte seg helt vel pga sin graviditet, tok hun fri fra jobb noen dager og ble hjemme hos sin forlovede, Dennis Akagha. Dette var før noen mistenkte at Sawyer hadde ebola, så det var først da hun så nyhetene på TV at hun ble klar over at hennes første pasient også var Nigerias første ebola-tilfelle. Hun beroliget imidlertid sin forlovede med at hun hadde brukt hansker hele tiden mens hun stelte pasienten. Men da hun en tid senere ble dårlig med alle symptomer på ebola, skjønte forloveden at hun kunne være smittet, og fraktet henne til sykehuset i taxi. Ved ankomst ble både forloveden og taxisjåføren badet i klorvann (desinfeksjonsmiddel) og taxien desinfisert, før de fikk dra derifra. Forloveden, Dennis Akagha, måtte fra nå daglig rapportere inn sin helsetilstand. Justina derimot ble lagt inn på isolert avdeling på Yaba Mainland General Hospital, hvor hun ble bekreftet å ha ebola og døde den 14.august.

Justina Ejelonu

Justina Ejelonu

Justinas forlovede, Dennis Akagha

Justinas forlovede, Dennis Akagha

Dagen før hun døde, skal forloveden hennes ha blitt observert mens han gikk hvileløst fram og tilbake utenfor sykehusets isolasjonsavdeling. Selv da det ble kjent at hun hadde ebola, tok han sjansen på å gå inn til henne iført beskyttelsesdrakt for å stelle henne. I denne første fasen, før pleierne hadde fått opplæring i hvordan trygt håndtere ebolapasienter, turde de færreste av dem å gå inn til de syke, selv maten ble bare satt rett ved døren. De dødssyke måtte klare seg selv. Dennis holdt ikke ut å se kjæresten så vanstelt, i slike smerter. Hun hadde vært gravid i 2.måned med parets barn, som hun selvfølgelig mistet under sykdommen. Han ble 14 dager senere selv diagnostisert med ebola, men fikk bare lette symptomer og klarte seg.

Status nå var 10 bekreftede ebolatilfeller i Nigeria, hvorav 4 døde, og 6 under pleiing. De 169 personene som fortsatt var under overvåkning, var 2.hånds-kontaktene: Alle som hadde hatt førstehånds-kontakt med Sawyer var erklært utenfor fare ettersom de 21 dagene med inkubasjonstid nå var nådd. Den som ikke hadde utviklet symptomer fram til nå, var ikke lenger i risiko for å bli syk. Spørsmålet som gjenstod var dermed – hadde smitten spredt seg videre til noen av andrehånds-kontaktene, eller var det kun Sawyer selv som var sprederen av smitte. Isåfall var faren snart over, og det var nå kun 5 smittede personer igjen, som enten ville bli friske, eller snart dø – og forhåpentligvis uten å ha ført smitten videre til noen av pleierne.

 

De neste dagene ble det stor oppstandelse i Nigeria da det ble kjent at en ebolasyk sykepleier som satt i karantene i Lagos, hadde rømt derfra og reist til familie i Enugu, en mindre by vest for Lagos. Man fryktet at hun kunne ha brakt smitten med seg ut av Lagos, og 21 personer i Enugu skal ha blitt satt under overvåkning. Det var Nigerias informasjonsminister, Labaran Maku, som informerte om denne hendelsen den 13.august, og han forsikret at alle sykepleieren hadde hatt kontakt med i Enugu nå ble holdt under overvåkning. Allikevel begynte panikken å spre seg, og flere medier meldte feilaktig at ebolasykdommen var begynt å spre seg i Enugu. Sykepleieren ble kraftig fordømt for ansvarsløst å ha brutt karantenen og dermed risikerte at ebolaen ble spredt til andre deler av Nigeria. Hun og hennes mann skal ha blitt pågrepet av myndighetene og ført tilbake til isolasjonssenteret i Lagos. Tallet på folk under observasjon i Nigeria gjorde et hopp til 198, med de 21 nye i Enugu. Allerede 14.august ble imidlertid 15 av disse erklært ebola-fri og sluppet ut av isolasjon, da det viste seg at de ikke hadde hatt noen direkte kontakt med den syke. Igjen var 6 personer i karantene. Den 1.september kunne Enugu State Commissioner of Health, Dr George Eze melde at også de siste 6 var erklært ebola-frie. Enungu var dermed friskmeldt, sykdommen hadde lykkeligvis ikke spredt seg videre til denne delen av Nigeria. Og helsemyndighetene benyttet anledningen til å gjenta sine innstendige oppfordringer om at folk måtte følge myndighetenes råd, og respektere reiseforbudet når de var under overvåkning. Man måtte ikke la Ebola spre seg videre i Nigeria!

Ulykkeligvis hadde det seg slik at den tidligere omtalte Justina Echelonu også hadde familie i Enugu, og dermed ble hun i flere av landets medier feilaktig identifisert som “den ulydige sykepleieren”, noe hennes familie virkelig fikk gjennomgå for i Enugu – både i nærmiljøet og på arbeidsplassene ble de skydd som om de selv var smittebærere. Folkets dom var hard – selv landets informasjormasjonsminister omtalte den rømte sykepleieren i sterkt negative ordelag. Først etter hennes død ble det kjent at den virkelige “runaway nurse” var en annen. Hennes identitet ble aldri offentliggjort. Nå er imidlertid nigerianerne et folk som er sterkt opptatt av rettferdighet, og da sannheten kom for en dag snudde oponionen fullstendig. Justina, den selvoppofrende sykepleieren som ble smittet på sin første dag på jobb fikk sin oppreisning til slutt, og etter at hun døde ble hun faktisk hedret av guvernøren for staten Abia (hennes hjemstat) for “selfless service to the nation”. “My heart bleeds as I write this”, skrev guvernøren i en rørende kondolanse: “ On behalf of my family, the Government and the good people of Abia State, I commiserate with family, friends and colleagues of our dear lady nurse, Justina Echelonu, who died following the contact she had with the American-Liberian, Mr. Patrick Sawyer, in the course of discharging her duty as a nurse. I pray God to give them the fortitude to bear this tragic and irreparable loss. Rest in Peace Ms Justina Echelonu.”

Den femte som døde, var overlegen som hadde ledet behandlingen av Sawyer på sykehuset. (19.august). Hennes navn var Ameyo Stella Adedavoh, spesialist på endokrinologi ved First Consultant Hospital. Hun skal ha vært den første til å mistenke at Sawyers sykdom var noe helt annet enn malaria, og sørget for at han ble isolert på et eget rom inntil de visste mer. Hun instruerte også personalet om at han ikke måtte slippes ut, etter at sykehuset ble oppsøkt av en av Sawyers ECOWAS-kontakter som forsøkte å legge press på dem for å få Sawyer ut tidsnok til konferansen. Hun var også den som ba dem sende en prøve til testing for ebola. Da Sawyer fikk beskjed om at prøveresultatet viste at han hadde ebolaviruset, skal han ha reagert med raseri og forsøkt å ta seg ut av sykeværelset. På tross av at hun nå visste hva han var smittet av, og risikoen ved å ta på han, skal legen ha styrtet fram og holdt pasienten fast, og forhindret slik at han tok seg ut av rommet og utgjorde en fare for resten av omgivelsene. Den kvinnelige legen var den første i Nigeria utenom Sawyer til å få diagnosen ebola (som rapportert av helseministeren 4.august), og hun lå i koma den siste uken før hun døde.

Dr Ameyo Stella Adadevoh, ved First Consultant Hospital

Dr Ameyo Adadevoh, ved First Consultant Hospital

Hennes venner, kollegaer og familiemedlemmer hadde satt igang en kampanje for å få USA til å sende henne vaksinen ZMapp, som fortsatt var under utprøving men som virket lovende. Hennes venner beskrev hennes kamp for å redde Sawyer som “heroisk”. Imidlertid meddelte produsenten av ZMapp at de var gått tom for forsyninger, og at nye vaksiner ville ta måneder å lage.

Derfor skapte det reaksjoner da en stor nigeriansk avis kunne meddelle at en spansk misjonær (75) som hadde blitt smittet av ebola på St. Joseph Catholic Hospital i Monrovia, Liberia (forøvrig samme sykehus som Sawyers søster var blitt innlagt på), og deretter var overført til en isolasjonsavdeling i Madrid, hadde fått tilsendt en dose med ZMapp etter at USA hadde nektet Nigeria å få medisinen. Misjonæren døde imidlertid den 12.august, enten han faktisk fikk behandling med ZMapp eller ikke.

 

Samme dag diskuterte WHO de etiske aspekter ved å tilby ebolarammete land eksperimentelle medisiner, og konklusjonen var enstemmig: Sålenge pasienten godkjente det på forhånd, og gitt den enorme krisen som nå var i de ebolammede landene, så var det etisk riktig å gi pasienter tilgang til slike medisiner.

Dessverre var det da for sent for de tapre nigerianske helsearbeiderne.

 

TO BE CONTINUED
 

 Til kapittel 1

 Forrige kapittel

 Neste kapittel

 

Referanser

Nigeria: ECOWAS Strengthens Ebola Awareness Amid Death of Staff

Ebola latest: Another nurse dies, doctor in bad state

First Consultant senior doctor, infected by Patrick Sawyer, dies

After Rejecting Nigeria’s Request For Ebola Drug, America Gives It To Spain