Sakset/Fra hofta

Torsdag gjennomførte Lars Vilks et foredrag på Deichman mens demonstrantene sto utenfor og skrek at han var nazist. Vilks hadde ikke trengt å gjennomføre foredraget. Han har problemer nok fra før. Han er dødstruet av islamister og jihadister og lever med livvakter 24 timer i døgnet.

Document.no hadde heller ikke trengt å arrangere møtet. Vi kunne bøyd oss for det moralske presset, fra Støttegruppa for 22/7, AUF og forstander for Det mosaiske Trossamfunn som vi normalt tillegger vekt.

Men vi valgte å gjennomføre møtet. Etterhvert som vi leste anklagepunktene økte vår besluttsomhet.

Vilks kjenner vi fra mange år tilbake. Han er ingen nazist. Hans kunstfaglige ekspertise er hevet over tvil. Det var Vilks foredrag i København som fikk red. til å forstå at Dan Park-storyen fortjener belysning også i Norge. Den som går tettere på vil forstå at den sier en del om kunstneren Dan Park, men den sier enda mer om dagens Sverige.

De mest fremskutte motstanderne av møtet, Rune Berglund Steen og Shoaib Sultan, unngikk omhyggelig å nevne det som er det mest spesielle i begrunnelsen til domstolen som dømte ham til et halvt års fengsel: At Parks kunst ikke er oppbyggelig og ikke fremmer den gode dialog mellom mennesker.

Slike kriterier må man tilbake til eneveldets dager for å finne en parallell til.

Som Olav Drange Moen kommenterte igår:  Det er ikke vi som gjør Dan Parks kunst til et spørsmål om ytrinsgfrihet. Vi synes ikke den påkaller stor oppmerksomhet i seg selv. Men behandlingen han og kunsten har fått, tvinger den som er opptatt av ytringsfrihet til å forsvare ham og forsøke å forstå hva det er ved dem som utløser slik vrede.

Erfaringsmessig er det et dårlig tegn når domstoler går løs på den kunstneriske frihet. I Skandinavia er det uhørt. Er det derfor at norsk presse har tiet om dommen? Når Lars Vilks kommer for å fortelle om den, er de mer opptatt av å forsterke nazi-pjattet.

Heldigvis har vi et politi her i landet som sørget for at foredraget kunne foregå som normalt. Men hva ville skjedd om de ikke hadde vært der?

Vi fikk kanskje et varsel om dette fredag, da det ble holdt et møte på Høgskolen i Oslo:

vold.plakat.hio.debatt.II

Hvis noen på høyresiden hadde arrangert et slikt møte ville pressen kastet seg over de som sto bak. Det ville aldri funnet sted. Men venstresiden kan gjøre det i full offentlighet uten at noen leer på øyelokket.

Det er i seg selv en condoning, en stilltiende aksept av problemstillingen; retten til å bruke politisk vold. Blitz har brukt politisk vold. Nå virker det som en bredere venstreside lukter på om det er på tide å ta frem slåsshanskene. Den har lenge varslet at fascismen vokser i Europa. Slik kan man rettferdiggjøre vold for seg selv.

Redaksjonen har fått plakaten anonymt i posten, av en som skriver:

Denne plakaten var slått opp på HIDA, Pilestredet 35, ingeniørutdanningen.

Med dette bredt sammensatte «debattpanelet» er det vel nærliggende å tro at de vil konkludre med at høyresiden kan vi utøve vold mot….

De nevner «demokratiske verdier».

Har de det?

Bildet av en hettekledt demonstrant som sparker en annen etterlater ingen tvil om hva slags vold det er snakk om: aktiv fysisk vold.

Den anonyme leseren føyer til:

Takk for en flott side.

Dere betyr veldig mye for mange.

Vi setter stor pris på slike anerkjennelser. Samtidig er det grunn til å minne om at vi bare eksisterer i den grad leserne støtter oss.

Motstanderne har makt og nærmest ubegrensede ressurser. Vi har bare lesernes tillit og er avhengig av at de forstår at vi er avhengig av dem for å kunne opprettholde aktivitetsnivå og standard.

I våre dager må begge deler være på topp.

Offentlighet er en gjensidig ting. Vi trenger din støtte hvis vi skal forsvare den demokratiske samtalen på en uredd og sannferdig måte.  Og det er ingen bløff, men beinhard virkelighet. Vi trenger din støtte for å holde kvaliteten oppe. Bjeffing hjelper ikke.