Kommentar

I alle de tre nordiske land finnes nå et nettverk dominert av ytterste venstre fløy som mener de har mandat til å bestemme hvem som får ytre seg, hvem som får møtes og hvem som får demonstrere.

De har påtatt seg rollen å være samfunnets forsvarer. Men ingen har bedt dem om å drive en slik selvtekt.

Det er gjennom voldsom retorikk og indirekte trusler at de skremmer andre til å velge passiviteten fremfor å bli uthengt. Men de er ved å overspille.

lars-vilks-swedish-cartoonist.jpg

Denne gang har radikalportal.no og Antirasistisk senter fått motbør på sosiale medier av mennesker som står document.no temmelig fjernt. Folk som Øyvind Strømmen og Arnfinn Pettersen. De reagerer på karakterdrapet på Lars Vilks, den bevisste karikaturen av hvem han er og hva han har gjort, og det som er grunnen til at han kommer til Oslo.

Kanskje det begynner å gå opp for folk at hvis denne gjengen får stanse et foredrag på et offentlig bibliotek er det noe mer som går fløyten? Da ligger ytringsfriheten i hendene på en liten gruppe som ikke nøler med å kalle folk nazist eller Breivik-apologet hvis de våger å bevege seg inn på enemerker som denne gruppen har markert som tabu.

Selv kan de tillate seg hva som helst.

Denne fremgangsmåten og dobbeltmoralen er så grov og åpenlys at folk reagerer.

Den minner sterkt om islamistenes fremgangsmåte: Masse støy ledsaget av trusler.

Vi befinner oss historisk på et sted der voldsvenstre og islamistene møtes.

abdel-hamed-samad

Document forlag har kjøpt rettighetene til egyptiske Hamed Abdel-Samads bok Der islamische Fascismus. I forordet forteller Abdel-Samad at moren bønnfalt ham om ikke å utgi boken. Hun visste hva som ville skje; han ville få en dødsfatwa mot seg. Det gjorde han også. For Abdel-Samad var det ikke aktuelt å la være å skrive sannheten.

La oss huske dette når vi opprøres over voldsvenstres metoder. Det finnes mennesker som har det langt verre. Men nettopp dette skjebnefellesskap kan få oss til å forstå hva som står på spill.

Nå opererer voldsvenstre og sjikanevenstre innenfor samme offentlige rom som islamistene. Og begge vil forsøke å skaffe seg kontrollen.

En dag så jeg et Photoshop-manipulert bilde på Facebook. En sint, stirrende mann med skjegg holdt en plakat med teksten: ’Halshugg dem som hevder at Islam er en voldelig religion’. Jeg lo hjertelig over denne elegante og veldig treffende beskrivelsen av den bitre virkelighet. Men latteren stivnet da jeg plutselig oppdaget et bilde av meg selv, smykket med teksten ’Wanted Dead’.

Anledningen til denne oppfordring til mord var et foredrag som jeg hadde holdt den 4.juni 2013 i Kairo. Temaet var: Religiøs Fascisme i Egypt. Jeg formulerte her tesen, at det ikke var med de Muslimske Brødres framvekst at fascistisk tankegods ble en del av islam, men at grunnlaget allerede var lagt i islams tidlige historie. Jeg forklarte at islam hadde gjort slutt på det religiøse mangfoldet på den arabiske halvøy, at den forlangte ubetinget lydighet av sine tilhengere, ikke tålte avvikende meninger og at den strebet etter verdensherredømme. Da denne åndelige innstillingen er mer fremtredende i islam enn øvrige aspekter av religionen, kan man derfor snakke om en ’islamo-fascisme’.

Å påpeke noe slikt var en fornærmelse som ikke kunne tolereres. Også radikalportal.no og ARS påberoper seg anstendighet. De er bibliotekets forsvarere. Siden Deichmanske bibliotek ikke vet å forsvare offentligheten får de gjøre det. Det gjøres ved sjikane – også biblioteksjefen får høre at hun ikke kan eller vil gjøre jobben sin. Verst går det ut over foredragsholderen som får hengt det sterkeste ordet språket kjenner, om sin hals: naziapologet.

Hva gjør man med nazister? Hva gjorde man med nazister? Kort prosess.

Man kjører frem krenkelsen, den ultimate krenkelse, som i dagens Norge er 22/7: Vilks krenker ved å tale i nærheten av nedslaget for den første bomben.

Hvordan reagerer man på krenkelser? Man bringer dem til opphør ved å eliminere krenkeren.

Også her ligner sjikane-venstre og islamistene på hverandre:

En video med mine provoserende teser ble offentliggjort på nettet og ble emne for en kontroversiell diskusjon. Kort tid etter møttes en gruppe islamske lærde for å avkrefte mine teser på direktesendt TV. Etter å ha sitert tallrike eksempler fra profetens liv og fra koranen, som skulle bevise at islam aksepterer mangfold og andre meninger, debatterte de hvordan jeg skulle straffes for min fornærmelse av islam. Dommen falt raskt og enstemmig: jeg skulle drepes! Men det hersket uenighet om hvordan dette skulle gå for seg og hvem som skulle ta seg av mordet på meg. En sa at man burde innrømme meg muligheten til å vise anger og vende tilbake til islam. Først hvis jeg avviste dette, skulle jeg drepes. En professor fra det ansette Al-Azhar universitet, og lederen for terrorbevegelsen Al-Jama’ah Al-Islamiyah,‎ krevde min øyeblikkelige død. Da jeg også hadde fornærmet profeten, hjalp ingen anger, og en offisiell kunngjøring av at jeg var fritt mål for nedskytning var heller ikke nødvendig.

Ingen anger eller løfte om bot og bedring er heller mulig for Lars Vilks. Legg merke til den generelle bruken av ordet forsvare: «Vilks forsvarer Dan Park». Man har selv definert Park som nazist. Når Vilks «forsvarer» Park forsvarer han altså nazismen. Men Vilks forsvarer ikke Dan Park på den tendensiøse måten ARS og radikalportal.no påstår! Han forsvarer ham som kunstner og stiller spørsmålstegn ved et rettsvesen som uten å nøle dømmer folk til seks måneder bak murene for noen bilder.

I denne omgangen med ord finner man nøkkelen til demonstrasjonen torsdag: Man lager en karikatur og kan begynne å hisse seg opp. Dette er samme modus operandi som islamistene: Også de fremsetter påstander som de forveklser med fakta, og så kan de begynne å hisse seg selv opp.

Da er nesten hva som helst tillatt for å gjøre krenkelsen god igjen.

Alle disse lærde beveger seg i så lukkede ideologiske kretser, at de overhodet ikke merket at de med deres dom kun bekreftet min tese. De forguder deres ’fører’ Muhammed så sterkt at de vil drepe enhver som angriper ham, om det så kun er verbalt. De mener de har lov til å drepe, kun fordi han tenker annerledes om det som er hellig for dem. Hva annet skal man kalle det enn ’islamsk fascisme’?

At forstander for Det mosaiske Trossamfunn kan stille seg bak denne fremgangsmåten er tragisk. I flere betydninger. Flere av de han står sammen med vil vende seg mot ham ved neste korsvei.

Vi må finne håp og styrke hos alle dem som våger å stå opp, som vet at det å kapitulere for sjikane ikke er noe alternativ. Da blir det bare verre neste gang.