Kommentar

Antirasistisk senter ved Shoaib Sultan og Erwin Kohn er rystet over at en svensk kunstteoretiker som står på al-Qaidas dødsliste får lov til å snakke om kunst og ytringsfrihet på Deichmanske hovedbibliotek. De krever at biblioteket avlyser foredraget – med den begrunnelse at arrangement hverken fremmer ytringsfrihet eller toleranse.

brandesgeorg

Joda. Ytringsfriheten har vært under press før. Den gang ‘jøde’ ikke konkurrerte med skjellsord som ‘nazist’ og ‘rasist’, ble for eksempel den danske litteraturkritikeren Georg Brandes (bildet) utsatt for det samme. I 1876 nektet Universitetet i Oslo å låne ut lokaler til denne «rotløse reformjøde» som blant annet ble beskyldt for å sette farlige idéer i hodet på de unge og ubesudlete. Behandlingen av Brandes den gang har ikke akkurat skrevet seg inn i historiebøkene som et eksempel på god norsk ytringsfrihet og toleranse.

Skal vi følge Erwin Kohns eksempel betyr ikke det så mye. For i beste fall er den ufordragelige svensken som nå er i ferd med å hjemsøke vårt land, en ussel forsvarer av nazismen. Muligens er han selv nazist, antyder Kohn. Shoaib Sultan mener det samme; det er «det voldsdyrkende, hatefulle og intolerante» som nå er i ferd med å slippe inn og opp alle trappene i arkitekt Nils Reiersens nyklassisistiske bygning på Hammersborg.

Deichmanske Bibliotek, Oslo

Men det er altså ikke Adolf Hitler som kommer til Oslo for å brenne boksamlingen til Carl Deichmann den 23. oktober i år. Det er Lars Vilks (ja, han med rondellhunden) som kommer for å snakke om ulike måter å oppfatte ekstremprovokatøren Dan Parks gatekunst. Vilks, som selv er konstant drapstruet på grunn av en tegning, må kunne sies å ha en viss erfaring når det gjelder folks oppfatning av ironi og satire. Og han er neppe så farlig for barn og unges sjeleliv at de må forlate åstedet før han begynner å prate – slik bibliotekets verneombud passer på at de gjør.

Dan Park derimot krenker alt og alle, selv den svenske kunstverdenen blir støtt av bildene hans. Bakgrunnen for foredraget til Vilks er Parks skandaleutstilling hos Henrik Rönnquists galleri tidligere i år, som endte med at Park ble dømt til fengsel og bildene vedtatt destruert (skal de rives i stykker? brennes?). Den danske kunstneren Uwe Max Jensen har i publisert et utvalg Park-bilder på sin blogg. Dommen mot Park er blitt grundig debattert i dansk offentlighet. I Norge har det vært tyst.

I 1942 arrangerte Nasjonalgalleriets direktør Søren Onsager utstillingen Kunst og ukunst, der han etter tysk forbilde forsøkte å latterliggjøre ekspresjonistisk kunst. Ekspresjonismen var liksom ikke oppbyggelig nok, ikke ren nok, ikke smakfull nok, og så videre. Kohn og Sultan overtar Onsagers stafettpinne når de nå forsøker å jage Lars Vilks ut av Deichmanske og samtidig putter, ikke bare usmakelige bilder, men også Vilks’ kunstkritikk i kategorien «degenerert». Som Arne Myrdal sa etter Fevik-slaget: Bra jobba, gutter!