Sakset/Fra hofta

Etter de sterke tallene for juli, trodde vi veksten ville flate ut. Nå viser tallene for august en ytterligere stigning på 8,9 % til 61.049 unike lesere.

Det er fortsatt over én million sidevisninger, basert på 210.000 økter. Hver gang leses i snitt 5 sider. Det tyder på stor interesse.

Hvis man sammenligner med for et år siden for man virkelig frem hvor stor fremgangen har vært:

Unike brukere er steget 64.43%, fra 37.128 til 61.049
Antall sidevisninger har doblet seg (steget 107.59%), fra 511.548 visninger til 1.061.935
Antall økter er steget 47.56%, fra 142.746 til 210.643

Hva skyldes fremgangen? Det mest nærliggende svar er establishments mangel på ærlighet og åpenhet. Mørklegging, kaller de svenske forskerne Gunnar Sandelin og Karl Ove Arnstberg det. Folk har fått øynene opp for at det er mange temaer hvor man ikke kan bruke kritisk fornuft. Man kan si at redaksjonene grovt undervurderer sine lesere/lyttere/seere.

Når leserne først får øynene opp for forstillelsen vil de gjenkjenne den fra sak til sak. Det er forunderlig at mediene kan tro at kundene ikke gjennomskuer dem. Å underslå viktige fakta eller sammenhenger er et brudd på den uskrevne kontrakten mellom journalist/redaktør og lesere.

I stedet for åpenhet velger mediene det motsatte: De blir aktivister. Dette var særlig tydelig under sommerens Gaza-krig. I stedet for å akseptere kritikken, slo journalister og redaksjoner tilbake: De forsøkte å stemple reaksjonene som aktivisme, som om det var diskvalifiserende. De har selv praktisert aktivisme i stedet for opplysning i lang tid.

Symptomatisk nok var det artikkelen om Martin Krasniks intervju med Mads Gilbert som fikk flest oppslag: Over 10.000. Det Krasnik gjorde var å ekspondere Gilberts aktivisme, det var «skandalen». Indirekte var det også en eksponering av norske mediers idealisering av Gilbert.

Norsk offentlighet er blitt et sted for oppleste og vedtatte sannheter. Det blir en kjedelig debatt av slikt. Vi får en debatt som går i ring og aldri kommer til de store og vesentlige spørsmålene.

Vi tolker interessen for Document.no som at det finnes en genuin interesse og bekymring der ute. Ikke minst for den retning Europa driver i. Det føres ikke politikk. Vi driver. De som styrer toer sine hender samtidig som de driver moralsk utpressing av velgere og borgere: Det finnes ikke noe alternativ til en politikk som innebærer åpne dører. Det er umoralsk i det hele tatt å diskutere menneskerettigheter og konvensjoner.

Dette er på sikt å true både samfunnets toleranse og åpenhet, asylinstituttet og åpne grenser.

Det som en gang var konservative og borgerlige partier abonnerer på den samme venstreliberale, sosialdemokratiske politikken. Dermed blir det upstart-partier som fyller vakuumet. Når establishement forsøker å kriminalisere disse partiene, avskjærer man seg selv fra retrettmuligheter. Man stenger seg selv inne. Oppslutningen om Document. no er et signal om at folk ikke godtar en slik innelåsthet, som gjør politikk til noe uavvendelig, skjebnebestemt. I et slikt perspektiv blir oppslutning om høyrepartier og andre nyhetskilder et sunnhetstegn.

Det betyr ikke at man ikke skal være våken overfor stemmer som i frustrasjon eller sinne over medienes manglende åpenhet, selv finner glede i å gå amok.

I en situasjon med så stor avstand mellom «opposisjon» og posisjon, må man være årvåken for utglidninger. Et slikt vakuum åpner rommet for mange slags krefter, også sverming for autoritære løsninger, a la Putin.

Document.no trenger lesernes støtte for å kunne fortsette. Selv en liten organisasjon må drives profesjonelt. Vi har fått vår egen økonomiansvarlige som leverer til et profesjonelt regnskapsbyrå. Alt dette koster penger. Tenk over det neste gang du drikker kaffe ute. Prisen for to kopper kaffe er alt vi ber om. I måneden. Potensielt skulle 61.000 lesere være mer enn nok til å sikre driften. Er Document.no verdt to kopper kaffe?