Helt tilfeldig kom jeg i kveld over en artikkel i Aftenposten fra i sommer. Den handler om flerkultur i barnehagene. Førstelektor Camilla Eline Andersen slår fast at min yrkesutøvelse som pedagogisk leder ikke holder mål i Det nye Norge. Det er for mye norsk kultur slik jeg jobber. Det beskrives som utdatert norskhet. Hvorfor er det et problem at typisk norske ting blir vektlagt i en norsk barnehage?

Utdatert pakistanskhet eller somaliskhet hører vi aldri om.

– Det ser ut til at det lages opplegg og samlingsstunder som i all hovedsak inspireres av typisk norsk kultur. Det kan være eventyr, rim og regler fra «det norske arkivet», for å si det helt enkelt. Det er jo ikke vanskelig å finne eventyr fra for eksempel arabisk kultur, men det gjøres i liten grad, forteller førstelektor Camilla Eline Andersen.

—-

– Man kan tenke litt på hva slags bøker man velger ut: Har alle barna på bildene lys hud? Velger man bare fortellinger med det man kan kalle utdatert norskhet? Spiller man kun musikk fra for eksempel Thorbjørn Egner? Hvis man bare velger slik, er det noe som mangler i forhold til hvordan samfunnet er for øvrig, sier Andersen.

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/article7632178.ece